Kaptein sporet maskinen anmeldelse - tempting
Biography for
Max von Sydow
| JAMES BOND MUSEUM NYBRO IN SWEDEN |
ingalex.de Adams &#;The Man With The Golden Gun&#; () Andrea Anders, &#;Octopussy&#; ()
& Octopussy
ingalex.de Ekland &#;The Man With The Golden Gun&#; () Mary Goodnight
3. Kristina Wayborn (Nybro) &#;Octopussy&#; () Magda
4. Mary Stavin &#;Octopussy&#; () Kimberley Jones &#;A View To A Kill&#; () & Octopussy Girl
5. Izabella Scorupco &#;GoldenEye&#;
Natalya Simonova
6. Jasmine Takács &#;Spectre&#; James Bond Movie opening titles dancer.
Män 4 st
Dolph Lundgren &#;A View To A Kill&#; Venz
Lars Lundgren &#;Licence To Kill&#; stuntman
Ola Rapace &#;Skyfall&#; Patrice
Jens Hultén &#;Skyfall&#; Silvas assistent
Max von Sydow &#; Never Say Never Again&#; Ernst Stavro Blofeld
Per Hallberg (Öland) vann en Oscars-statyett vid Oscarsgalan för Skyfall , nämligen för ljudredigering
Svenska Skådespelare i James Bond filmer Never Say Never Again () Max von Sydow
Max von Sydow was born 29 April in Lund, Sweden. As a teenager, von Sydow and some of his friends founded an amateur theatre company, and later he attended The Royal Dramatic Theatre in Stockholm. In , he moved to Malmö, where he met and began working with Ingmar Bergman, and his career really began to take off as he starred in Oscar-winning films produced by Bergman. Von Sydow went on to since star in such classics as The Greatest Story Ever Told () and The Exorcist (), and more recently in blockbusters like Judge Dredd () and Minority Report ( Kul att veta om Never Say Never Again
|
| ||||||||||||||||||||||||
Rollbesättning i Never Say Never Again Sean Connery James Bond
| The Facts
Cast
Crew
|
A View To A Kill ()
Mary Stavin Kimberley Jones
Dolph Lundgren Venz
Maud Adams Kvinna i spårvagn (okrediterat) Woman in Streetcar
MARY STAVIN |
| ||||||||||||||
| |||||||||||||
Dolph är agenten Venz, mannen som står bredvid general Gogol när denne samtalar med Zorin och som sedan drar vapen när den andre agenten blir attackerad. Han syns i stort sett bara om man har widescreen-versionen(se där!ytterligare en fördel med WS, man får se stiliga rågblonda svenskar i bild!)
Real name:
Hans Lundgren
Born:
3 November , Stockholm, Sweden
Height:
cm (6' 7" approx.)
Mini biography
Dolph Lundgren attended the Royal Institute of Technology in Stockholm, Sweden. He received a master's degree in chemical engineering from the University of Sydney, Australia in , and the next year was awarded a Fulbright Scholarship to MIT. In New York City he met drama coach Waffen Robertson and tried chis chance as an actor concentrating on action movies. His last movie, The Shooter was shot mainly in Prague, Czech Republic. Lundgren has a second-degree black belt in karate and is aiming for his third-degree black belt.
Spouse
'Anette qviberg' ( - present)
'Peri Momm' ( - ) (divorced)
Trivia
-Was team leader for the United States modern pentathlon team at the summer olympics.
-Was once engaged to Grace Jones
-Holds a master's degree in chemical engineering. Was offered a Fulbright scholarship to study at MIT.
-He married Anette in Stockholm.
-Was once a bodyguard for Grace Jones
-He was European Heavyweight Karate Champion in
-Australian Heavyweight Karate Champion in
|
| MAUD ADAMS is the only actress to have co-starred in two James Bond movies, opposite Roger Moore - The Man with the Golden Gun () and in the title role of Octopussy (). Maud (Wickstr6m) was born in Luleå on the northernmost coast of Sweden. She started her career as a model and was spotted by Eileen Ford who brought her to New York. As a topmodel for the Ford Agency she was frequently featured in commercials and in magazines such as Vogue and Harper's Bazaar. She is still a model-spokesperson for Maybelline and Democracy. In New York Maud attended acting classes with Warren Robertson and began her acting profession with co-starring roles in "The Christian Licorice Store", "Mahoney's Estate" and "The Girl in Blue". She also co-starred with James Caan in Norman Jewison's futuristic drama "Rollerball". Several other movies followed, most notably "Tattoo", a story about obsession starring Bruce Dem, and "Playing for Time" a moving concentration camp drama written by Arthur Miller and starring Vanessa Redgrave on PBS. She has also made numerous guest appearances on television and hosted a nightly, live talk show on national television in Sweden in `92 and ` Maud has a co-starring role in a television series called "Radioskugga" that will start airing this spring in Sweden (SVT 1). This summer she will be a guest of honor at the Homecoming Days in Luleå and Haparanda.
|
Spouse
|
Rollbesättning i A View To A Kill Roger Moore James Bond
| Actress - filmography
|
Licence To Kill ()
Lars Lundgren Soundoperatör (okrediterad) och Timothy Dalton
| ||||||||||||
Stunts - filmography
Filmography as: Stunts, Actor Actor - filmography
| ||||||||||||
Tomothy Dalton and Lars Lundgren Lars håller knivven
|
Rollbesättning i Licence To Kill
Timothy Dalton James Bond
Carey Lowell Pam Bouvier
Robert Davi Franz Sanchez
Talisa Soto Lupe Lamora
Anthony Zerbe Milton Krest
Frank McRae Sharkey
Everett McGill Ed Killifer
Wayne Newton Professor Joe Butcher
Benicio Del Toro Dario
Anthony Starke Truman-Lodge
Pedro Armendáriz Jr. President Hector Lopez
Desmond Llewelyn Q
David Hedison Felix Leiter
Priscilla Barnes Della Churchill
Robert Brown M
Caroline Bliss Miss Moneypenny
Don Stroud Heller
Grand L. Bush Hawkins
Cary-Hiroyuki Tagawa Kwang
Alejandro Bracho Perez
Guy De Saint Cyr Braun
Rafer Johnson Mullens
Diana Lee Hsu Loti
Christopher Neame Nick Fallon
Jeannine Bisignano Strippa
Claudio Brook Montelongo
Cynthia Fallon Consuelo
Enrique Novi Rasmusson
Osami Kawawo Orientalisk man
George Belanger Doktor
Roger Cudney Kapten på Wavekrest
Honorato Magaloni Chefskemist
Jorge Russek Gruvchef
Sergio Corona Pickolo
Stuart Quan Ninja
José Abdala Tankbilsförare
Teresa Blake Biljettkontrollör
Samuel Benjamin Lancaster Dellas farbror
Juan Peláez Casinoägare
Mark Kelty Radiooperatör hos vakten
Humberto Elizondo Assisterende hotellägare
Fidel Garriga Sanchezs chafföur
Edna Bolkan Servitris på Barrelhead
Eddie Enderfield Clive
Jeff Moldovan Lagervakt
Carl Ciarfalio Lagervakt
Tom Adams (okrediterat)
Gerardo Albarrán Alvarez, (okrediterat)
Tom Bahr Marskalk 1 (okrediterat)
Chick Bernhardt Marskalkchafföur (okrediterat)
Alex Edlin Marskalk 2 (okrediterat)
Lars Lundgren Soundoperatör (okrediterat)
Branscombe Richmond Barkund på Barrelhead (okrediterat)
Jorge Valdés García Gäst på casinot (okrediterat)
Michael G. Wilson Rösten till DEA-agent (okrediterat)
| IZABELLA SCORUPCO (on the cover and above with Pierre Brosnan as James Bond) stars as Natalya Simonova, a beautiful Russian systems programmer in Golden Eye, the latest of the James Bond movies. "I loved the part of Natalya," Scorupco declares. "She's very strong and very brave, and she has a lot more energy than I've ever had - always on the run and escaping." Though a new face to American film audiences, Izabella has enjoyed a considerable amount of success in Sweden as an actress, singer and model. Born in the northern Polish village of Bialystok, she moved to Sweden with her mother as a young child. She studied drama and music and, at 17, was discovered by a Swedish film director who cast her in the movie No One Can Love Like Us, which made her a local teenage idol. She then became a successful model in Sweden and throughout Europe, where she made good use of her fluency in four languages. In , Scorupco displayed another facet of her talents, launching her career as a pop singer with her first single, "Substitute".. The single and subsequent album "IZA" both went gold and she followed with another hit single "Shame, Returning to acting in , she immediately won the lead role in the Swedish film Petri Tears. Scorupco stars as a woman who lives her life as a man in this medieval drama, which was released in August Scorupco insists that she has no problem with the designation given to the women of past Bond adventures. "I don't mind being called a `Bond girl', I take it as a compliment. I've always loved the Bond films - the glamorous locations, the extraordinary situationsso even if they'd had me running around on high heels and sighing `Oh James' I would have done it. For it's being part of a legend. It's just fantastic." |
| ||||||||||||||||||||||
Rollbesättning i GoldenEye
Pierce Brosnan James Bond
Sean Bean Alec Trevelyan
Izabella Scorupco Natalya Simonova
Famke Janssen Xenia Onatopp
Joe Don Baker Jack Wade
Judi Dench M
Robbie Coltrane Valentin Dmitrovich Zukovsky
Tchéky Karyo Försvarsminister Dimitri Mishkin
Gottfried John General Arkady Gregorovich Ourumov
Alan Cumming Boris Grishenko
Desmond Llewelyn Q
Samantha Bond Miss Moneypenny
Michael Kitchen Bill Tanner
Serena Gordon Caroline
Simon Kunz Vakthavande officer vid Severnaya
Pavel Douglas Kapten på fransk krigsskepp
Olivier Lajous Officer på fransk krigsskepp
Billy J. Mitchell Amiral Chuck Farrell
Constantine Gregory Datalagerförvaltare
Minnie Driver Irina (Zukovskys älskarinna)
Michelle Arthur Anna
Ravil Issyanov MiG-pilot
Vladimir Milanovich Croupier
Trevor Byfield Tågförare
Peter Majer Valentins livvakt
Martin Campbell Cyklist (okrediterat)
Simon Crane Tiger-helikopterpilot (okrediterat)
Michelle Eldridge Irina (sångröst) (okrediterat)
Max Faulkner Vakt vid helikoptershow (okrediterat)
Kate Gayson Kvinna i casinot (okrediterat)
Wayne Michaels Tiger-helikopterpilot (Mr. Gone to Heaven) (okrediterat)
Michael G. Wilson Medlem av det ryska säkerhetsrådet (okrediterat)
The Man With The Golden Gun ()
Britt Ekland Mary Goodnight
Maud Adams Andrea
Britt Ekland var med i: The Man With The Golden Gun () Mary Goodnight
|
| ||||||||||||||||||||
| BRITT EKLAND starred as Mary Goodnight (above with Roger Moore) in The Man with the Golden Gun (). Britt's 40 dollar fee was not spectacular but she loved the VIP treatment and the generous expenses during the four months the film was shot in the most exotic locations in the Far East. In her autobiography she writes " I got along with Roger Moore very well. He was intelligent, witty and brimming with dry humour. No doubt as Bond he was girl-bait but I did not fancy him. Yet Roger's wife Luisa, was extremely possessive of him and could not hide her feelings on occasion. She was upset whenever he talked to another woman." Britt Ekland (actually Eklund) is better known for her stormy marriage with actor Peter Sellers and romantic involvement with rock star Rod Stewart than for her films, even though they included the classic "The Night they raided Minsky's" with Jason Robards and Elliott Gould. | |||||||||||||||||||||
| |||||||||||||||||||||||
| MAUD ADAMS is the only actress to have co-starred in two James Bond movies, opposite Roger Moore - The Man with the Golden Gun () and in the title role of Octopussy (). Maud (Wickstr6m) was born in Luleå on the northernmost coast of Sweden. She started her career as a model and was spotted by Eileen Ford who brought her to New York. As a topmodel for the Ford Agency she was frequently featured in commercials and in magazines such as Vogue and Harper's Bazaar. She is still a model-spokesperson for Maybelline and Democracy. In New York Maud attended acting classes with Warren Robertson and began her acting profession with co-starring roles in "The Christian Licorice Store", "Mahoney's Estate" and "The Girl in Blue". She also co-starred with James Caan in Norman Jewison's futuristic drama "Rollerball". Several other movies followed, most notably "Tattoo", a story about obsession starring Bruce Dem, and "Playing for Time" a moving concentration camp drama written by Arthur Miller and starring Vanessa Redgrave on PBS. She has also made numerous guest appearances on television and hosted a nightly, live talk show on national television in Sweden in `92 and ` Maud has a co-starring role in a television series called "Radioskugga" that will start airing this spring in Sweden (SVT 1). This summer she will be a guest of honor at the Homecoming Days in Luleå and Haparanda. | |||||||||||||||||||||||
Rollbesättningen i Mannen Med Den Gyllene Pistolen
Roger Moore James Bond
Christopher Lee Scaramanga
Britt Ekland Mary Goodnight
Maud Adams Andrea
Hervé Villechaize Nick Nack
Clifton James Sheriff J.W. Pepper
Richard Loo Hai Fat
Soon-Tek Oh Lieutenant Hip
Marc Lawrence Rodney
Bernard Lee M
Lois Maxwell Miss Moneypenny
Marne Maitland Lazar
Desmond Llewelyn Q
James Cossins Colthorpe
Chan Yiu Lam Chula
Carmen du Sautoy Saida
Gerald James Frazier
Michael Osborne Örlogslöjtnant
Michael Fleming Kommunikationsassistent
Sonny Caldinez Kra (okrediterat)
Gordon Everett Gibson (okrediterat)
Michael Goodliffe Bill Tanner (okrediterat)
Keiko Mari Servitris på Bottoms Up (okrediterat)
Ray Marioni Al Capone (okrediterat)
Cheung Cheun Nam Nara, Brorsdottern til Hip (1) (okrediterat)
Joie Pacharintraporn Brosrsdottern til Hip (2) (okrediterat)
George Silver Fet "gorilla" i Beirut (okrediterat)
Octopussy ()
Maud Adams Octopussy
Kristina Wayborn Magda
Mary Stavin Octopussy-flicka
| |||||||||||||||||||||||
| |||||||||||||||||||
| |||||||||||||
Rollbesättningen i Octopussy
Roger Moore James Bond
Maud Adams Octopussy
Louis Jourdan Kamal Khan
Kristina Wayborn Magda
Kabir Bedi Gobinda
Steven Berkoff Orlov
David Meyer Första tvillingen
Tony Meyer Andra tvillingen
Desmond Llewelyn Q
Robert Brown M
Lois Maxwell Miss Moneypenny
Michaela Clavell Penelope Smallbone
Walter Gotell General Anatol Gogol
Vijay Amritraj Vijay
Albert Moses Sadruddin
Geoffrey Keen Försvarsministern
Douglas Wilmer Fanning
Andy Bradford
Philip Voss Auktionerare
Bruce Boa Amerikansk general
Richard LeParmentier Amerikansk medhjälpare
Paul Hardwick Sovjetisk förman
Suzanne Jerome Gwendoline
Cherry Gillespie Midge
Dermot Crowley Kamp
Peter Porteous Lenkin
Eva Reuber-Staier Rublevitch
Jeremy Bulloch Smithers
Tina Hudson Bianca
William Derrick Gorilla med jojo
Stuart Saunders Major Clive
Patrick Barr Britisk ambassadör
Gabor Vernon Borchoi
Hugo Bower Karl
Ken Norris Oberst Toro
Tony Arjuna Mufti
Gertan Klauber Bubi
Brenda Cowling Schatzi
David Grahame Bensinpumpsvakt
Brian Coburn Prominent Söder-Amerikan
Michael Halphie Söder-Amerikansk officer
Mary Stavin Octopussy-tjej
Carolyn Seaward Octopussy-tjej
Carole Ashby Octopussy-tjej
Cheryl Anne Octopussy-tjej
Jani-Z Octopussy-tjej
Julie Martin Octopussy-tjej
Joni Flynn Octopussy-tjej
Julie Barth Octopussy-tjej
Kathy Davies Octopussy-tjej
Helene Hunt Octopussy-tjej
Gillian De Terville Octopussy-tjej
Safira Afzal Octopussy-tjej
Louise King (III) Octopussy-tjej
Tina Robinson Octopussy-tjej
Alison Worth Octopussy-tjej
Janine Andrews Octopussy-tjej
Lynda Knight Octopussy-tjej
Susanne Dando Gymnastik-lärare
Teresa Craddock Gymnast
Kirsten Harrison Gymnast
Christine Cullers Gymnast
Lisa Jackman Gymnast
Jane Aldridge Gymnast
Christine Gibson Gymnast
Tracy Llewellyn Gymnast
Ruth Flynn Gymnast
Roberto Germains Ringledare
Richard Graydon Francisco the Fearless
Carol Richter Cirkusarbetare
Josef Richter Cirkusarbetare
Vera Fossett Cirkusarbetare
Shirley Fossett Cirkusarbetare
Barrie Winship Cirkusarbetare
Ravinder Singh Reyett Gorilla
Gurdial Sira Gorilla
Michael Moor Gorilla
Sven Surtees Gorilla
Peter Edmund Gorilla
Ray Charles Gorilla
Talib Johnny Gorilla
Ishaq Bux Fakir (okrediterat)
Reg Harding Fiskare i båt (okrediterat)
Eugene Lipinski Huvud-VOPO (okrediterad)
Lenny Rabin En som bor på Sotheby's (okrediterad)
Michael G. Wilson Medlem av säkerhetsrådet i Sovjet/Man på turistbåt (okrediterad)
James Bond Materials© - United Artists Corporation and Danjaq, LLC. Gun Logo© United Artists Corporation and Danjaq, LLC. Gun Logo, Iris Logo,
JAMES BOND and all other James Bond related trademarks - Danjaq, LLC. All Rights Reserved. Copyright
En beskrivelse om Sulitjemadalens kolonisering og Sulitjelma Grubers tilbliven.
Av Anfind Anfindsen,
(Digitalisert av Kjell L. Olsen)
Når ordet Sulitjelma forklares av G. Wallenberg i som høgtidsberget, det vil si der hvor finnene ofret i sine fortider til en overnaturlig fjellets behersker. Etter Leastadius kommer Sulitjelma av det finske ord Suliu Cielbma, som betyr øyenes terskel, eller det sted, hvor man ser ut over den norske kysts øyer. En annen betydning, som er likeså naturlig og som nå brukes er "Solens øye". Lappene skal ha kaldt det så, fordi Sulitjelmatoppen var det første sted solen skinte på etter sitt fravær i mørketiden.
Når man i gamle dager hørte om Sulitjelma, visste nok en stor del av Norges befolkning at det var navnet på en del av toppene på fjellkjeden som danner kjølen, der skiller Norge og Sverige ad, og at disse topper lå oppe i lappmarken et sted, men om de lå på norsk eller svensk side av grensen var man like klok på, eller fullstendig likegyldig for. Ja, den gamle svenske geografi lærte forresten at Sulitjelmatoppene var noen av Sveriges høyeste fjelltopper. Alle Sulitjelmatoppene ligger imidlertid i Norge, dette er bevist på de siste topografiske rektangelkarter, og likeledes at de ligger på en breddegrad av 67,08 og lengde av 5, Ca 15 á 16 kilometer i vestlig retning for disse topper ligger Sulitjelma gruber. ………. dalstrøk rundt Langvatnet, eller som det tidligere benevnt Langvannsdalen. Om de første bosettere i Langvannsdalen og Sulitjelma grubers tilblivelse er det her vil foreligge en kortere utredning.
Nordland har fra gammel tid av været bekjent for sine store lange dalfører med gode beitemarker. Av disse kan nevnes endel som: Namdalen, Hattfjelldalen, Ranendalen, Beiardalen, Saltdalen og Langvannsdalen. Denne siste er jo en av de, der sist ble bebygget, men så ble den da til gjengjeld også mest bebygget, idet det ved siste folketelling høsten alene rundt Langvannet var bosatt mennesker.
Klimaet er ikke så strengt som man skulde tro for at være så langt nord og så vidt høyt tilfjells. Temperaturen går nemlig sjelden under o celsius og gjennomsnitts-temperaturen for året er + 4o celsius.
Den nærmeste by er Bodø, som for tiden har 5 ganger ukentlig hurtigrute og postforbindelse med Trondhjem, Christiana og Bergen. For å komme fra Bodø og opp til Sulitjelma, reiser man med Saltens Dampskibsselskaps bekvemme og elegante skip innover Saltenfjorden, gjennom den kjente Saltstrømmen, (som kun kan passeres hver 6te time) videre inn Skjerstadfjorden og inn til Finneide, som er Grubernes isfrie utskipningshavn. Herfra fortsetter man med dampbåt oppover Nedre- og Øvrevann 16 kilometer til Skjønstå, deretter med jernbane13,3 kilometer til Hellarmo, derfra igjen videre med dampbåt på Langvatn til Furulund og derfra endelig til Fagerli ved enden av Langvatnet. Avstanden Hellarmo - Furulund er 8 km. Hellarmo - Fagerli 11 km. (På Langvannets nordre side holder man nå på med forlengelse av jernbanen fra Hellarmo og oppover langs Langvatnet helt frem til Fagerli. Den nye baneforlengelse bygges som alminnelig smalsporet bane 1, m. og samtidig ombygges den gamle bane til samme sporbredde og minste kurver utbygges. Banen vil være ferdig i sin helhet frem til Furulund og Fagerli våren og vil man da kunne kjøre som på den fineste Statsbane helt frem uten alle de kjedelige omladninger.)
Furulund er liksom residentstaden, her er administrasjonsbygningen, direksjons- og direktørboligen samt de vesentligste funksjonærboliger så vel som telegraf- og telefonstasjon, postkontor, Verkets handel, hotell, dampkjøkken, sykehus, doktorbolig etc. etc. beliggende.
Til turen Bodø-Sulitjelma medgår nu i regelen i dag 12 timer, idet ruteskipene har flere anløpsteder innover Saltenfjorden. Grunnet den uregelmessige avgang fra Bodø, som igjen avhenger av når Saltstrømmen kan passeres, korresponderer Saltenbåtene heller ikke alltid med Verkets bukserbåter.
Den første rydningsmann, som bosatte sig ved Langvannet var gamle Anders Larsen. Antagelig har flere av denne boks lesere kjent ham, idet han levde helt til og var da år gammel. Denne Sulitjelmaboernes stamfar bodde fra først av nede i Rana, flyttet så opp i Skaitidalen, som ligger på sørsiden av Balvatn, hvor han ble boende i flere år og drev fedrift.
Her var nemlig svære beitemarker men forferdelig ulent terreng og således vanskelig å komme til og fra. Som han da på sine vandringer for rundt i fjellene, kom han også ned til Langvannsdalen og så de fine skogteiger og gressmarker der omkring. Han besluttet da å flytte dit ned og foretok flyttingen allerede samme år så tidlig på sommeren at han ennå kunne komme over isen på Balvatn. Dette var i året Han slo seg ned på nordsiden av Gikenelva, hvor denne løper ut i Langvatnet og kalte stedet Sandnesøyra etter den sandøyr som elven hadde lagt opp der i tidenes løp. Han tok standkvarter under en stor steinhammer like ved det sted hvor veien nå fører opp til Grubernes oppredningsverk. Under flyttingen hadde han med seg alt sitt habengut, som den gang besto av hustru og tre barn samt hest, fire melkekyr og en del småkreatur samt annet nødvendig bohave. Der var jo ikke stort å krype i skjul under her, med de dekket seg med skinnfeller og gamle reinkinn så godt som de kunne. Folk tålte jo den gang ganske annet enn nå, for det første var det ingen doktor i hele Skjerstadfjorden og for det andre var sykdommer som gikt, reumatisme, influensa og lignende den gang oppfunnet .
Anders Larsen tok straks fatt på å bygge opp et lite hus, Det var jo ikke så lett en sak den gang, da han jo var alene mannfolk på stedet, men han hadde vilje og lyst, og det var faktorer som drev. Tømmer var det nok av rundt omkrin, men redskapene var meget primitive. Alt hva han hadde av den slags var øks, sag, hammer, bor og noe lignende. Han begynte straks å hugge ned tømmer, klyve disse og hugge dem flate, dro dem så frem til tomten for endelig å lafte dem sammen. Slikt noe som nager og jernbolter hadde han ikke, men så brukte han i stedet av de gamle gode trenaglene. Som medhjelper hadde han sin 9 år gamle sønn, men han fikk allikevel både huset og fjøset ferdig tidsnok til å kunne flytte onn før kulden kom om høsten. Det var nok ikke alltid behagelig å gå til køys under steinhelleren om kvelden, innen huset kom under tak, men det var jo det eneste skjul som fantes, da han jo var den første nybygger i Langvassdalen. Senere bygget og ryddet han seg en ganske så bra gård og mange er visstnok de som er blitt huset av ham.
Anders Larsen var en sterk, seig og utholdende mann, som ikke vek tilbake for noe selv om det syntes aldri så tungt. Det fortelles om ham at engang han passerte Skjønstå med sin vanlige store børe på ryggen på vei til Sulitjelma, ble han av oppsitterne der budt en tønne salt fisk, om han kunne bære den over fjellet. Han gikk med på det, men forbeholdt seg å få tønnens innhold over i en sekk. DA dette ble innvilget fikk han av sted med fisken, som således ble hans. Den alminnelige bør over fjellet var den gang gamle våger = 72 kg. Det fortelles også at Anders Larsen i sin tid av Staten gjennom forstmesteren var budt hele Langvannsdalen for 75 spesidaler; men ikke visste han hvor han skulle skaffe penge fra den gang og heller ikke visste han hva han skulle med en slik eiendom.
Som tidligere nevnt døde Anders Larsen i og feiret samme år sitt års jubileum som nybygger ved Langvatnet.
Den neste nyrydningmann var Elias Gunnersen, han flyttet dit opp året etter, i , og bosatte seg i Langvatnets søndre ende ved Balmielvens nordside og kalte stedet Fagerli. Han bygget opp gården på omtrent samme måte som Anders Larsen, men fikk dog litt hjelp av denne. Elias ble ikke gammel, han druknet nemlig nede ved Fossen et par år etter, under vedfløting. Enken bodde noen få år på plassen og etter hennes død ble stedet lagt øde for en tid.
Samme år bosatte også Peder Pedersen seg ved Langvatnet. Han bygget på søndre side av Balmielven og kalte stedet for Fagermo. Omtrent midtveis av Langvatnet bosatte seg en ved navn Peder Larsen. Han kalte stedet Grønli. Endelig kom samme år ut på sommeren Søren Larsen (som tidligere var bosatt i Sørviken nær Valnesvatnet ute ved Saltstrømmen) opp til Langvatnet for å se seg ut en plass. Han besluttet å bosette seg rett over Grønli i en pen bakkeskråning rett mot sydøst, en riktig solskinnsplass. Stedet kalte han Storli. Mens han var der oppe bygget han på plassen et lite tømmerhus, for at familien kunne flytte inn der når den kom oppover neste vår. Det var ikke noe lett arbeide han påtok seg, således å tømre opp et hus av uferdig tømmer, men han var en kjempekar, så det gikk ganske bra å få det ferdig innen han reiste hjem igjen til Valnesvatn om høsten. Utover vinteren og våren gjorde han seg da klar til flytting. Men en så lang og omskiftende flytting med stor familie og på ulent terreng var ingen lett sak. Det var den gang ikke som nu, bare å gå om bord i Saltenskipet og løse billett til Finneid og så videre med Grubenes dampbåt "Sulitelma V", jernbane og "Sulitelma III". Å nei, i de tider fantes det ikke dampbåt på hele Nordland. (Den første dampbåt, som kom nordover var nemlig i ). Søren Larsen og hans familie måtte altså først reise over fjellet fra Sørviken til Graddisstrømmen ved Skjerstad, her lånte de seg en stor fembøringsbåt, som rommet alt deres habengut, og satte så kurs for Finneid. For å komme opp i Nedrevatn dro de båten gjennom Finneidstrømmen, likeledes måtte den dras gjennom Hjemgamstrømmen for å komme til Øvrevatn. Således gikk det fram til Sjønstå, derfra måtte alt bæres over ville fjellet fram til Fossen, hvorfra det igjen måtte roes i båt oppover Langvatn til man endelig var framme ved Storli. Men da tenker jeg også det var godt å komme under tak. Kommet vel i orden med familie og bohave, tok Søren Larssen fatt på å utbygge gården videre. Det manglet jo ennå både fjøs, lade og andre uthus, men sommeren sto for døren, og man fikk prekevere seg best mulig i den fri natur.
Søren Larsen bodde i Storli til Han flyttet da inn til Fagerli for å ta over den forlatte gården etter Elias Gundersen. Storligården ble da overgitt til eldste sønnen Sakarias, som nettopp var blitt voksen, og han lever på gården den dag i dag i beste velgående.
Alle disse her nevnte 5 rydningsmenn måtte altså selv bygge opp sine hus, liksom de samtidig måtte bryte og rydde jorden for å få den fruktbaringende til livsopphold for seg og sin familie. Det var riktig nok svære og rike gressganger, så vinterfor og kreaturene kunne de noenlunde lettvindt skaffe seg, men landet var jo ellers svært ulendt, så det falt tungt å rydde. Det var sundt og guddommelig vakkert ved Langvatn i den tiden, ganske annerledes enn nu, men til gjengjeld ernæres det nu tusen ganger flere mennesker enn den gang.
Rydningsmennene i Statsalmenningen hadde den gang ifølge lov av april store innrømmelser og rettigheter framfor andre. Således hadde de rett til å sitte skattefri fra 10 til 15 år. Likeledes skulle de offentlige embetsmenn, så som sorenskriver, skogforvalter, distriktslege, prest, etc. etc. visse ganger for året la tilse, at disse rydningsmennene og deres familier ikke manglet noe, eller som det heter i loven; "Embedsmændene skal facilitere Rydningen i landet".
Langvannets oppsittere ernærte seg vesentlig fram igjennom tidene av kvegavl. Samtidig hugget de ikke så lite bjørkeved, som de fløtet nedover Langvasselva til Sjønstå og derfra igjen på båt til Finneid og utover fjorden, hvor den solgtes til handelsmennene. De hadde en hard tilværelse disse oppsitterne, idet de måtte bære over fjellet mellom Sjønstå og Fossen alt hva de selv ikke kunne produsere for livets opphold, så som mel, fisk, sild, salt og lignende. Men så levde de til gjengjeld et stille og fredelig liv uten berøring med utenverden. Det hendte dog, at de fikk besøk av en og annen enslig turist, som hadde våget seg oppigjennom traktene for å bestige Sulitjelmatoppene, (dette var imidlertid ikke så moderne den gang som nu) eller - som ovenfor nevnt - at omegnens embetsmenn kom for å se til dem. Disse forente da gjerne det nyttige med det behagelige, idet de foretok inspeksjonsreisene om sommeren for samtidig å kunne dyrke sporten og nyte den deilige fjelluften, som stedet var viden kjent for.
Imidlertid gikk årene fremover og rydningsmennene greide seg ganske bra. Noen rikdom ble det nok ikke, men dog noenlunde godt utkomme. Så omkring begynte det å ryktes nede i bygden, at det oppe ved Langvatn var funnet en del store rustganger rundt omkring i fjellene, og at det skulle være en lapp ved navn Mons Petter, som bodde på gården Skones ved Lakså (Øvrevatn), som var den egentlige oppdager av dette. Den samme Mons Petter lå nemlig hver sommer oppe ved Langvatn og skar trefang av gamle større furutrær. Han hadde da gjerne losji under noen steinheller i uren nedenfor nåværende Mons Petter gruve, og det fortelles - som rimelig kan være - at stedet og gruven har fått sitt navn etter ham. Disse rykter om rustgangene kom også for handelsmann Bernhard Koch på Venset og om sommeren (?) reiste han dit opp for å se på herligheten. Samtidig lot han skyte en del i fjellet, men uten positivt resultat. Imidlertid hadde ryktene spredt seg og skjærperfeberen var liksom kommet i folk. Ut på sommeren samme år reiste Mads Pedersen fra Solvik (den såkalte Solvikmads) ved Øvrevatn dit opp og foretok en del skjerpninger, som han lot anmelde for lensmannen på alminnelig lovlig måte. Disse første anmeldelser ble tatt oppe i Mons Petter uren; men omtrent samtidig ble det også uttatt anmeldelser nede ved Furuhaugen. Disse bleopptatt på den måten, at omtalte Mads Pedersen, som bodde hos Sakarias Sørensen på Storli, en dag var sammen med denne oppe i utmarken for å lete etter en del bortløpte sauer. Herunder oppdaget de flere anvisninger. Da dette ble kjent i dalen var det at det kom liv i malmsøkningen her oppe, og det resulterte i, at Hankabakken med sine store rustganger ble funnet av gamle Søren Larsen i Fagerli. Disse 3 første skjærpere i Langvassdalen: Mads Pedersen, Sakarias Sørensen og Søren Larsen reiste da sommeren ned til handelsmann Koch på Venset og fortalte om sine funn. (Den gang måtte nemlig alt av viktighet først forelegges handelsmannen, for av ham få gode råd.) De hadde tatt med seg en del prøver av skjærpene og meningen var vel å få Koch (mot part) til å foreta en del forsøksarbeider.
På Venset oppholdt seg den gang tilfeldigvis cand. min. T. Larsen (på geologisk undersøkelse) og prøvene ble da forevist ham som fagmann; men etter hans mening var de ikke stort verdt. De inneholdt kun en del magnetkis med litt innsprengt svovelkis, som ikke syntes å ha nevneverdig verdi. Finnerne mente imidlertid, at de nok også kunne finne andre og bedre prøver, og ble enige med Koch og Larsen om, at de skulle få med seg en bor og ammunisjon for å sprenge ut litt av fjellet og så skulle de være tilbake til Venste igjen om 8 dager med nye og bedre prøver. De reiste så sporenstreks oppover igjen, foretok skytingen, hvor de hadde tenkt seg, og var innen 8 dager tilbake på Venset med prøver, som for fagmannen, Hr. cand. Larsen, syntes å være en nærmere undersøkelse verdt. Det ble da bestemt, at Koch og Larsen skulle bli deltakere i funnene mot at den siste skulle reise med dem oppover til Langvatn for å inspisere og undersøke samtlige funn. Man reiste da oppover og resultatene av Hr. Larssens befaring ble, at han fant malmen å være tilstede i så store mengder, at den godt kan være verdt mer inngående undersøkelser, hvorfor de første forsøksarbeider ble igangsatt ved Furuhaugen. Hr. Larssen var imidlertid også straks på det rene med, at på et så avsidesliggende sted som dette trengtes det mange penger for at undersøkelsene kunne fortsettes. Arbeidet måtte av den grunn foreløpig innstilles om høsten. Da bergkandidat Larsen samme høst reiste hjem, fikk han utpå vinteren ved en samtale han hadde med grosserer Johan Dahl, Kragerø (som den gang var en meget gruveinteressert mann) denne til å interessere seg for forekomstene, og våren begynte da det første ordentlige undersøkelsesarbeidet i Sulitjelma. Den gamle staute veteranen Hans Joramo, (som ennå går som veiformann i Sulitjelma) ble ansatt som formann for 6 mann, av disse var også den velkjente brusfabrikkant Asbjørn Aathun.
Det ble arbeidet hale sommeren og langt utover vinteren. Men som arbeidet var best i gang døde grosserer Dahl, som underholdt driften, og dermed ble undersøkelsene foreløpig innstilt. Neste vår reiste avdødes bror, bergmester Tellef Dahl på befaring av plassen for om mulig å treffe disposisjoner for den fremtidige drift. Også han kom til det resultat, at malm fantes det nokk av, men han fant adkomsten til forekomstene så besværlig, at han oppgav det hele og trakk seg helt tilbake.
Det lå da stille i omtrent 3 år, inntil , ad ingeniør N. Bruun fra Bergen, som hadde kjøpt seg en part av Sakarias Sørensen, begynte den videre drift. Hans arbeider konsentrerte seg mest om Mons Petterurens gruver. Her ble drevet flere stoller etter de forskjellige gangene og malm fantes å vøre tilstede over alt.
Året etter, i , ble det i nærheten av nåværende messebygning (omtrent midt i Furulund) oppført en mindre barakke, hvor alle arbeiderne ble innlosjert. Samtidig tjente den som kontor, magasin og senere som ingeniørbolig. En av arbeiderne bygget en liten barakke (en torvgamme) oppe i Mons Petterdalen. Mannen het Simon og gammen ble i den anledning kalt Simonsborg. Man hjalp seg ganske bra med dette, fordi fordringene var den gang ikke store.
Om sommeren var ingeniør Bruun selv her oppe og han satte da i gang flere forskjellige arbeider, deriblant ble det gått i gang med å få i stand en noenlunde fremkommelig vei opp i gjennom Fossen-daøen, for at man kunne komme frem til Sjønstå med en del malm, som skulle nedover på første vinterføre for så å videresendes neste år. I den anledning ble utstrossingen av en hel del malm straks påbegynt i Mons Petter gruve.
Etter ingeniør Bruuns besøk ved gruvene, ansatte han ved ankomsten til Bodø ingeniør Koch som leder av arbeidet der oppe. Det ble likeledes straks gjort forberedelser til å kunne frakte den utbrutte malm nedover. En del båter ble anskaffet, og med disse fraktet man malmen til Fossen, hvor den midlertidig ble opplagt for straks vinterføret inntrådte, å bli kjørt på sleder ovr fjellet til Sjønstå. Meningen var da neste sommer å frakte den nedover Øvre- og Nedrevatn til Finneid. Så langt kom den imidlertid ikke, i det den ble opplagt på Sjønstå og der ble den liggende.
Ingeniør Bruun lut foreta arbeider så vel i Mons Petter som Furuhaugen gruver helt til høsten Han var da fullt på det rene med, at det var malm til stede så å si over alt og i store mengder. Men å få malmen fram til utskipningshavn ved sjøen syntes ham for broket og besværlig. Han oppgav derfor tilslutt det hele og innstilte driften i sin helhet og dermed var gruvedriften i Sulitjelma slutt for andre gang.
Oppsitterne var imidlertid nå blitt bestyrket i, at den malm som fantes i fjellene rundt omkring Langvatn både var verdifull og drivverdig og derfor var det om å gjøre for dem å finne så mye og så god malm som mulig for å få bedre utsikter til lønnsom drift, … fortsatt malmleting fant de da det store Tornerhjelmsfeltet på sørsiden av Langvatn ved Jakobsbakken. Driften lå dog fremdeles nede helt til utgangen av Et gammelt ordspråk sier at alle gode ting er tre, og den tredje som overtok driften ved Sulitjelma startet den også til gangs.
fikk konsul N. Persson i Helsingborg hos et agenturfirma i Kjøbenhavn se en prøve på Sulitjelmakis, og fikk av samme firma adresse til hovedeieren, Hr. Koch i Venset. Han satte seg deretter i forbindelse med denne, hvilket resulterte deri. at en kontrakt om kjøp av gruverettighetene for kr ble oppsatt. Om høsten samme år fikk Konsul Persson rede på, at en svensk gruveingeniør ved navn Hasselbom oppholdt seg i Trondhjem. Han satte seg da i forbindelse med denne, forsynte ham med penger og gav ham i oppdrag å reise opp til Sulitjelma for å se hvordan gruvene var beskaffet. Etter endt befaring reiste ingeniør Hasselbom til Helsingborg for å konferere og forklare situasjonen og medbrakte da større prøver. Da rapporten var tilfredsstillende og prøvene så meget lovende ut, ble resultatet (til tross for Konsul Persson av mange ble rådet fra denne affæren , som på grunn av de vanskelige terrengforhold tidligere hadde avskrekket mange fremtredende fagmenn) at han skulle gjøre et forsøk. Ingeniør Hasselbom reiste således straks over nyttår tilbake til Sulitjelma den februar Helt fra den tid kan man si at det har vært kontinuerlig drift i Sulitjelma.
Det var en mandig beslutning de gode herrer Konsul Persson og ingeniør Hasselbom tok da de bestemte å igangsette drift i Sulitjelma, og heldig vis var det de rette menn på det rette sted, da ingen av dem var småskårne, men så stort på tingene, hvilket også er kommet Sulitjelma til gode. Konsul Persson, som skulle finansiere foretagendet, så kanskje vel lyst på det, og ing. Hasselbom var den gang en mann, for hvem intet så broket eller mørkt ut, han visste jo det skulle gå, og det ga han seg i kast med og dertil var han en av datidens mer driftige bergingeniører, for hvem sted og beliggenhet spilte en mindre rolle, da det var nesten det samme om forekomsten var aldri så langt oppe i ødemarken.
Ingeniør Hasselbom med sin ekspedisjon kom altså opp til Langvannsdalen i februar og det første han da hadde å gjøre var å konstatere den tilstedeværende malms utstrekning og gehalt samt endelig snarest å få utbrutt og nedsendt en prøvelast til Helsingborg. Han begynte gruvedriften i Mons Petter-ura, hvor de tidligere eiere av forekomsen (grosserer Dahl og ingeniør Bruun) allerede hadde utrettet en del. Kisgangen i denne gruve var så godt aldeles ren. Etter hvert som malmen ble utdrevet måtte den sendes nedover til Skjønstå mens det ennå var snøføre over fjellet. Fra gruven og ned til Lanvatnet kjørtes malmen på en løypestreng, videre ble den kjørt på isføre nedover Langvatn til Fossen, hvor den ble losset av i en bakkeskråning ved den av ing. Bruun i sin tid påbegynte veg gjennom Fossendalen. Men over fjellet var det ingen vei, man måtte derfor lage en snøvei, hvilket var et drøyt arbeid i det bratte terreng i en lengde av 11 km. Det gikk dog både fort og godt og den 9 april kunne kjøringen over fjellet begynne. Da det ble kjent at der var kjøring å få ved Langvatnet, meldte det seg en hel del med sine hester og da stigningen fra Osbakk til høgfjellet var nokså stor ble prisen for malmkjøringen satt til 1 øre pr. kg eller kr. 1 pr kg. Man kjørte da gjerne i to vendinger opp på høyfjellet for derfra å ta det hele i en porsjon ned til Skjønstu. Det så ofte stygt ut når de tunge lass kom settende nedover fra høyfjellet og man forteller om mange slags bremseinnretninger som bruktes på sledene, liksom om de mange slededrag og skjæker, som lå spredt omkring langs snøveien, fordi ettersom man kjørte i stykker ble nytt satt for. Frem måtte man og frem kom man og penger ble det tjent. Det gikk med liv og lyst, da dette jo var en ganske ny inntektskilde for bygden, som tidligere ikke hadde hatt for mange av den slags.
Det nødvendige kvantum kis for prøvelasten kom således frem på vinterføre til Skjønstå, hvor den ble opplagt i påvente på isfrie vatn og da fraktes til Finneid med nordlandsbåter, såkalte fembøringer, og allerede i slutten av juni måned kunne en større jakt avgå med malm til Helsingborg. Utfallet av denne malms undersøkelse skulle bestemme den fremtidige gruvedrift i Sulitjelma.
Ingeniør Hasselbom som direktør og alle hans folk bodde på den tid i den av ing. Bruun i oppsatte lille tømmerbrakke. Denne benyttes også som kontor og materialmagasin. Huset besto av to rom nedenunder og et mørkeloft ovenpå. Det ene rom på loftet hadde folkene og der herskede alltid den skjønneste enighet, i det alle var meget vel tilfredse.
Prøvelasten kom altså frem til Helsingborg og resultatet av analysene og de tilsendte rapporter og karter falt så gunstig ut, at Konsul Persson straks bestemte seg til å fortsette undersøkelsesdriften. Det ble likeledes besluttet å tilby Skånska Superfosfat Aktiebolaget som den gang trengte svovelkis, gruvene på den betingelse, at superfosfatbolaget skulle utnevne og bekoste en kommisjon for å befare feltet og uttale seg om forekomstene i sin helhet samt om mulighetene til å få malmen derfra. I første styremøte i Fosfaten ble dette tilbud med takk mottatt og den overnevnte kommisjon ble utnevnt. Den kom til å bestå av følgende fremtredende fagmenn og svenske gruvedisponenter; Herr G. A. Granström fra Norberg, bergingeniør Th. With, Falun, samt noen av de norske bergmestere J. Mortensen og A. S. Backe, distriktets forstmester Kjöning, Konsul Persson og dennes sønn ingeniør Sture Persson Henning, ingeniør Alfred Hasselbom samt handlesmann Kock, Venset. Disse herrer kom til Sulitjelma i slutten av juli måned og tok inn på gården Fagerli ved Langvatnets søndre ende. Etter i ca 8 dager å ha studert forekomstene og terrenget på alle mulige og tenkelige måter reiste de tilbake igjen med gode og store forhåpninger om Sulitjelma. I et utdrag av deres rapport, som ble trykt i de geologiske forhandlinger for året heter det;
"Forekomstene, under hvilke den kobberfattige svovelkis i disse trakter opptræder, ære analoge med dem som har været iagttaget ved de bekjendte store kisfyndigheder ved Røros, Ytterøen og Vigsnæs. Forekomsterne opptræder med utstrækning i felt. Den fyndighed som blev nærmere undersøgt (Mons Petter urens gruber) førte en sjelden vakker og ren kobberholdig svovelkis med en vekslende mægtighed af fra 1 til 4 meter. En lønnende drift af forrekomsten maa kunne finde sted naar en lempelig og billig transportforbindelse med søen kan opnaaes og da saadan ikke ansees umulig, fastslog samtlige herrer, at man trygt kunde skride til en rationel drift af malmforekomsterne."
Da Superfosfatbolaget var meddelt de skakyndiges rapport ble det avholdt styremøte den oktober og ble det da fastslått å motta gruvene og å anskaffe den nødvendige kapital med foreløpig minst kr ,-. Denne beslutning ble vedtatt i generalforsamling den 4. februar , fra hvilken dag Sulitjelma gruber egentlig kom i Superfosfatens eie.
Arbeidet ved gruvene var imidlertid blitt fortsatt helt fra den tid den sakkyndige kommisjon hadde vært der oppe. Omfattende undersøkelser var satt i gang og flere større malmforekomster var oppdaget, likesom atskillige tusen tonn kis var utbrutt og lagt i opplag ved gruvene, da det viktigste spørsmål - nemlig transporten til sjøen - ennå var uavgjort.
Da snøen gikk bort om våren begynte man derfor på en vei over fjellet, mellom Osbakk og Sjønstå. Dette var et drøyt arbeide, i særdeleshet opp gjennom heien mellom Osbakk og Fossen. Men frem måtte man og det fort til og med, for til sommeren skulle det nedkjøres en hel del utbrutt malm og dertil oppkjørtes en masse materialer av alle slag til bruk ved den fremtidige drift, samt alle slags varer og proviant til befolkningen i Sulitjelma. Dette siste var hittil omtrent kun blitt båret på ryggen over fjellet og det ble i lengden for kostbart, idet det for sådan varetransport ble betalt opptil 1 kr per gammel våg (= 18 kg) eller omtrent 5,5 øre per kg.
Samtidig med byggingen av denne veien over fjellet måtte det i Hjemgamstrømmen, som forbinder Øvrevatn med Nedrevatn, mudres noe for mot sedvane å kunne komme frem der med lastede båter, for derpå å få igangsatt en regelmessig båttransport mellom Finneid og Sjønstå. Når så alt dette samtidig var ferdig, ble den tids primitive transport satt i gang.
Malmen ble flyttet på båt fra Furulund til Osbakk, derfra med de forskjellige slags kjøredoninger til Sjønstå og endelig igjen på båt nedover vatna til Finneid. Derfra ble varer og material tatt på retur til Sulitjelma. Transporten ble på denne måten dyr, men det gjaldt for ingeniør Hasselbom å vise, at det gikk an å komme frem med malmen, og frem kom den også.
Som hjelp for ingeniør Hasselbom ble sommeren ansatt en svensk ingeniør Nielsson. Han var her til og ble da avløst av ingeniør Johnsson. Denne var her kun i 3 måneder og ble avløst samme høst av ingeniør Viderton.
Høsten ble det i Furulund (vis a vis den nåværende nye kontorbygning) oppsatt en stall, som skulle huse de hestene som ble brukt til malmkjøringen. Om sommeren ble den også brukt som losjihus for folk, disse lå da i høyet.
Utpå vinteren begynte man på grunnmuren til det første avsnitt av den nåværende Messebygning, som jo ikke var stor den gang. Utpå våren ble den ferdigbygget. Tømmer til denne lille bygning hugget man i skogen tett ved. Det var 2 værelser i første etasje og et mørkeloft ovenpå. Her ble en del arbeidere innlosjert. Ingeniør Hasselbom og ingeniør Nilsson bodde i et værelse i første etasje og det andre ble benyttet som kontor, materialmagasin etc.
Konsul Persson og ingeniør Henning var i Sulitjelma også dette år.
Om sommeren begynte selskapet en liten handel, som ble installert i den lille brakka i Furulund, som tidligere er omtalt. Den første handelsbestyrer var en mann fra Saltdal.
Samme sommer ble den første pramme bygget i Langvatn. Det var meningen at man med denne skulle seile malmen fra Furulund nedover til Osbakk. Ved avløpingen av stabelen ble prammen døpt "Tsar Peter". En dag med god vestavindskuling skulle man da forsøke prammen. Mast og seil var rigget og der ble gjort den ene baut tvers over vatnet etter den andre, kom stadig kom man målet fjernere. Det gikk med andre ord den vei høna sparker og endte med at man havnet i Fagerli i stedet for ved Osbakk. Den viste seg altså å være aldeles umulig unntatt i riktig fin medvind. Forresten var den så butt og klumpet, at den var vanskelig å styre selv med storm rett akterut, men det var jo heller ikke annet å vente, da den var av fasong som en kasse, like bred bak og fremme som på midten bare med den forskjell at det var en stevn foran og et ror akterut. Men sterk og solid var den og godt sammenboltet, selv om man ved senere prambygginger tenkte å benytte en del av den, viste det seg omtrent umulig å få den sønderlemmet. "Tsar Peter" ble derfor beholdt som en kuriositet for stedet.
Utover vinteren ble det da bygget to åpne båter av listerbåts fasong og med en lasteevne av 10 til 12 tonn. Etter isløsningen om våren var de ferdige til å tas i bruk og viste seg å være meget hensiktsmessige. De ble seilt til Osbakk med malm for derfra å ta varer av alle slag i retur til Sulitjelma.
Sommeren begynte byggingen for alvor i Furulund. Et par barakker ble først oppsatt, derpå den nordøstre fløy av den første kontorbygning (nå hotell), og endelig den første handelsbod (nu posthus).
Konsul Persson besøkte Sulitjelma igjen sommeren sammen med bergmestrene Mortensen og Bachke og utmålsforretning ble foretatt i og omkring Mons Petter gruve. For øvrig økte gruvedriften og nedtransporten var kommet i så vidt god gjenge, at man samme høst kunne skipe den første dampskipslast fra Finneid. Det var et dampskip på omkring tonn.
Vinteren - ble Hr. Vatter fra Böhmen ansatt som direktør for foretaget. Han ankom til Sulitjelma i midten av februar og tok straks fatt på å studere den videre utbygging av anlegget. Det falt jo litt vanskelig i begynnelsen med en tysk direktør, som ikke kunne et ord norsk. Men så ble det ansatt noenlunde samtidig en kontorsjef Lindberg fra Helsingborg for å overta det administrative, og denne ble da tolk mellom direktøren og arbeiderne. Det tok forresten ikke så lang tid innen direktør Vatter selv klarte norsken om enn litt gebrokkent i begynnelsen.
Nå begynte man i gruvene en mer rasjonell drift og en fordringsstoll - den såkalte Mika stoll - påsloes i Mons Petter gruve.
Utover sommeren ble kontorbygningen, handelsbutikken og bakeriet ferdigbygd og den første direktørbolig påbegynt. Oppe i bakken vis à vis direktørgården ble det også bygget et gruvemagasin av gråstein, tre barakker ble ferdigbygd og grunnmuren til dampkjøkkenet påbegynt.
Samme sommer ble den tyske gruveingeniør Schütz ansatt, som skulle har spesielt tilsyn med gruvedriften. Man skulle nemlig da begynne å drive på flere forskjellige steder rundt omkring Langvatn. I den anledning ble det også bygget en del barakker på Jakobsbakken. Disse ble bygd av stein, i det man trodde dette måtte bli særlig varmt.
Da barakkene var ferdige ble gruvedriften på Jakobsbakken begynt. Det ble påslått flere stoller og samtidig ble det gjort store og omfangsrike undersøkelser med diamantboring, for gjennom de opptatte kjerner å kunne konstatere malmens art og mektighet.
Mens dette foregikk oppe i Langvannsdalen foretok verkets direktør og ingeniører samt en del fremmede spesialister på området den nøyaktigste undersøkelse mellom Fossen og Sjønstå for å finne det beste og heldigste transportmiddel, som kunne passe for denne strekning. Det var blant annet også på tale å bygge en taubane helt fra Sulitjelma til Sjønstå. Og det store taubanefirma I. Pohlig & CO i Köln, hadde i den anledning sin representant Hr. ingeniør Thorkildsen her oppe. Etter lange og inngående studeringer kom man imidlertid til det resultat, at det sikreste og beste befordringsmiddel ville bli den av Konsul Persson foreslåtte jernbane langs Langvannselven, om man da i det hele tatt kunne få noen til å bygge den, der terrenget med de ville knauser og bratte stup så nærmest uframkommelig ut.
Det var altså nå fattet definitiv beslutning om, at det skulle bygges jernbane, det gjaldt kun å finne firmaet eller mannen, som ville påta seg det. Dertil meldte seg villig den den gang så bekjente entreprenør og jernbanebygger oberstløytnant O. W. Lund. Han fikk det hele på kontrakt og påtok seg til og med å levere jernbanen ferdig på to år, det vil si til høsten Terrenget var sommeren oppmålt og utstukket av den svenske ingeniør Schenström, så arbeidet var straks klar til å påbegynnes.
Bolaget så snart at det til disse store og kostbare arbeider som nå foresto trengtes mange penger og det ble derfor besluttet å overdra det hele til et større bolag. Den 10 januar ble det således startet i Helsingborg Sulitelma Aktiebolag med en kapital på minst 3 millioner kroner og med det formål å overta driften av gruvene i sin helhet, så vel Superfosfatens tre fjerdedeler som konsul Perssons en fjerdedel med alle skjerp og dertil hørende kontrakter, eiendommer og rettigheter av alle slag ble overdratt det nye bolaget for en samlet sum av 2 millioner kroner.
Så i begynnelsen av mai måned mens isen ennå lå på vannene, kom daværende kaptein (nu general) Alf Lund sammen med ingeniør Guttormsen opp til Sjønstå for å gjøre alle forberedelser til arbeidets hurtigste påbegynnelse. Verktøy og alt sådant fornødent var under veis og det ble arrangert med losji til arbeiderne. I slutten av samme måned var allerede ca mann i arbeide på de forskjellige steder av linjen. Samtidig gikk entreprenørene sammen med den fra den tid så bekjente jernbanestikker ingeniør Sørensen terrenget grundig i gjennom for på de mest uframkommelige steder å søke å oppnå forbedring i linjevalget og samtidig å finstikke den valgte linje.
Det ble liv og rørelse over alt og godt om folk var det også den gang. Da det var sommeren som sto for døren, var det heller ikke så nøye med losjiet. En hel del folk fikk imidlertid losjert seg inn på gårdene Tverråmo, Fjell og Osbakk og en del bodde i telter, men samtidig ble det på flere steder langs linjen bygget opp barakker som ble kledt med torv utvendig (såkalte torvbarakker).
Ingeniør Guttormsen var altså den stedlige leder av arbeidet. Til hjelp hadde han en yngre ingeniør Gunhildrud og den gamle kjente oppsynsmann Gravem. Ingeniørene hadde sitt standkvarter på gården Tverråmo, ca. 2,5 km ovenfor Sjønstå. Der bodde som tidligere nevnt også en hel del arbeidere.
Alt arbeide ble utsatt på akkord. Der var samlet en masse dyktige arbeidere og gode penger tjentes det. Det gikk her som ved alle andre sådanne anlegg, der var en hel del, som spekulerte i disse fortjenester. Således var det på Tverråmo oppsatt flere handelsboder, telter og lignende, aldeles som på et lite marked, hvor man kunne få kjøpt en hel del juks av alle slags.
De såkalte "brennevinsgauker" var også godt representert og disse gjorde ofte de beste forretninger. Etter endt arbeidstid om aftenen, eller helst om lørdagsaftenene og utover natten var det best omsetning, og da gikk det ofte hett for seg. Det fortelles mange historier fra de dager, som heldigvis ikke alle er sanne. Ofte kunne man om søndagsmorgenen, når "langerne" hadde besøkt plassen, finne en og annen sovende under åpen himmel og ofte så man også blodspor etter utstått kamp. Kortspill sto også høyt i kurs og mangen hundrelapp er tapt og vunnet der i femkort, schweig og lignende spill.
Men hvor vilt det enn kunne gå for seg på den tid ved sådanne anlegg, var det alltid god forståelse og vennskap arbeiderne innbyrdes. Det hendte ikke så sjeldent, at det i barakkene ble samlet sammen nokså store beløp til hjelp for en eller annen kamerat som enten ikke hadde fått arbeide eller på annen måte var foreløpig trengende.
Når det - som så ofte i et så vidt stort arbeidslag - forekommer flere av samme navn, legger man gjerne stedsnavnet som tillegg til vedkommendes døpenavn. Karl kaltes alltid for Kalle, Peter for Pelle o.s.v. når så stedsnavnet kommer til blir det f. eks. Valdres-Pelle, Sogne-Kalle o.s.v. hvilket ofte lyder komisk for utenforstående.
Som ordensvern ved anlegget var det av selskapet ansatt en politibetjent, som skulle føre tilsyn med all ulovlig handel og annen uorden, men når det ble som verst, forsto han fornuftigvis alltid å holde seg borte, for hva kunne en enkelt mann utrette med så mange lettlevede mennesker, liksom det ulovlige også helst foregikk etter mørkets frembrudd og som oftest ved hjelp av arbeiderne selv.
Brennevinslangernes forretninger foregikk gjerne på den måten at de - etter forsvarlig å ha skjult sine "varer" på et sikkert sted langt fra den plass, hvor folkene oppholdt seg - gikk rundt til de forskjellige brakkelag og underrettede om, at det på den og den bestemte tid ville være å få "saker" ved et bestemt sted, men på betingelse av at de kom enkeltvis, for å unngå sammenstimling og ikke vekke oppmerksomhet, hvilket lett kunne føre til at det hele ble oppdaget. Forbrukerne hjalp derpå som oftest til å beskytte langerne, i alle fall hørte man aldri at arbeiderne anmeldte dem.
Imidlertid gikk arbeidet fort fremover. Arbeiderne var tilfredse og der var ingen spetakler med streik eller lignende. Utover sommeren ble arbeidet i jord forsert, fjellsprengingene kunne bedre utføres om vinteren.
Våren begyntes muringen på den store Tverråmobroen, etter at det om vinteren var kjørt sammen stein så vel til denne som til overgangen ved Trolldalen. Det var morsomt å se med hvilken lyst arbeidet gikk den gang.
Ingeniørene hadde nokk med å fare rundt på arbeidsstedene hele dagen og om kvelden måtte de utføre det nødvendige kontorarbeidet. Det gjaldt nemlig å få banen ferdig til den bestemte tid, da det for bolaget var om å gjøre å få en del kis nedtransportert samme år mens Øvre- og Nedrevatn ennå var åpne.
I midten av juni ankom det første lokomotivet og monteringen ble straks utført for at det snarest mulig kunne tas i bruk til grusing av den nederste delen av banen mellom Tverråmo og Sjønstå. Det neste gjenstående arbeidet var da på banenes øverste del rundt den såkalte Dråvika, her var et par lange fjellskjæringer, som nok ville komme til å sinke noe. På disse steder ble det derfor påsatt dobbelt mannskap og større pris enn vanlig og dette hjalp utrolig. Grusen til banen ble tatt av de store sandmorenene, som i sin tid er opplagt av elven ved Tverråmo og Sjønstå. Denne grus var ualminnelig fin og forekom i uuttømmelige masser, hvilket var av umåtelig verdi for banebyggingen.
En liten forsinkelse i arbeidet forårsaket også en stor vannflom i slutten av august måned omkring den , nettopp som banen omtrent var ferdig. Det regnet da omtrent uavlatelig i to døgn og elvene vokste overalt i en meget betenkelig grad. Ukjent som man den gang var med forholdene, var Tverråmobroen den gang bygget med 5 meters åpning, hvilket da viste seg å være for lite. Åpningen kunne ikke ta hva elven førte med seg, så vannet stoppet opp og skar ut linjen på flere steder ved broåpningen. Det ene brukaret måtte rives og broen utvides til 9 meters spenn. For ikke å forårsake altfor lang stans i grusingen, som nå foregikk med storm, måtte man sette opp en midlertidig bro, som lokomotivet kunne kjøre over og den august kunne man allikevel kjøre det første ordinære tog til Fossen, som den gang var bestemt til endestasjon for banen. Det var jo ennå mye arbeide, som sto igjen langs hele banen (deriblant Tverråmobroen) men dette ble da forsert natt og dag, så allerede den september var anlegget ferdig til offisiell befaring.
Ved denne anledning hadde Sulitjelma de fornøyelse å ha besøk av en stor del av de høyeste Statsembetsmenn på jernbanevesenets område foruten distriktets embetsmenn. Således var daværende arbeidsminister statsråd Nilsen, jernbanedirektør Phil, driftsbestyrer Hjelm, amtmann Theisen, fogd Haslund, amtsingeniør Conradi og lensmann Kjelsberg tilstede. Likeledes verkets daværende direktør, Olaf Aabel Corneliussen, jernbanens kontrollerende ingeniør, kontorsjef og trafikksjef. For entreprenørene møtte kaptein Alf Lund og den med jernbaneanlegget beskjeftigede ingeniører. Noen få arbeider sto ennå igjen, så den endelige mottagelse av banen først kunne skje noe senere. Denne ble da foretatt den oktober samme år. Ved denne anledning møtte direktør Corneliussen, kontrollereren ingeniør Wedholm, kontorsjef Lindberg og trafikksjefen for Verket og for entreprenørene de samme som forrige gang. Etter endt befaring og mottagelse av banen, reiste man opp til Sulitjelma, hvor en finere fest var arrangert, for nå var det vanskeligste spørsmål for Sulitjelma gruber løst, og det på en så verdig måte, at den har overtruffet de dristigste forventninger.
Da trafikkspørsmålet med hensyn til strekningen Fossen - Sjønstå sommeren var løst, måtte det også tenkes på en hensiktsmessig måte å traffikere vannene på mellom Finneide - Sjønstå og Fossen - Sulitjelma. Hjemgamstrømmen var kun framkommelig med båt gjennom en ganske smal renne, denne måtte både utvides og utdypes. Foreløpig ble dette arbeidet utført med et håndmudderapparat. Det var store men lett håndterlige masser å ta opp. Foreløpig mudret man kun så dypt at lastede listerbåter kunne passere og dermed hadde man arbeide utover hele sommeren. Samtidig med dette arbeide i Hjemgamstrømmen bygdes lastekai og malmopplagstomt i Finneide.
Våren var det av bolaget i Helsingborg innkjøpt til gruberne to dampbåter, en større, den nuværende "Sulitelma IV", som skulle gå som ekspressbåt i Skjerstadfjorden mellom Finneid og Bodø, og en noe mindre, nuværende "Sulitelma II", som skulle opptransporteres til Langvatn, for der å brukes som bukserbåt. Den sistnevnte ble fraktet med jernbane fra Stockholm til Trondheim, mens den siste gikk rundt kysten og innom Trondheim, hvor den avhentet den mindre og tok den på slep nordover. De ankom til Finneid den 6. mai og da det nettopp passet med tiden gikk "Sulitelma II" straks inn gjennom Finneidstrømmen og opp i Nedrevatn tidlig om morgenen mens folk ennå lå i sin beste søvn, og for så rundt og pipte til stor forundring og oppstandelse blant befolkningen, som aldri hadde hørt noe lignende før inne i det fredelige Nedrevatn. Så gikk den videre gjennom Hjemgamstrømmen og opp til Sjønstå, hvor det ikke ble mindre oppløp og undring. Den gikk da en tid fremover med post og passasjerer oppe i Øvrevatn, inntill det sist i mai måned ble bestemt, at den skulle transporteres opp til Langvatn. Så gikk man i gang med forberedelsene tildette arbeidet. Maskin og kjel ble tatt ut av båten for å lette den mest mulig. Det var da meningen å sette den på en tralle og kjøre denne på en transportabel skinnegang på veien over fjellet. Man hadde nemlig arrangert seg med løse lengder av skinner, så etter hvert som båten gikk fremover, ble de bakerste skinnelengder, som var passert, stadig flyttet foran. På denne måte gikk det ganske bra så lenge terrenget var noenlunde jevnt og pent. Det var samlet sammen en masse folk, disse var inndelt i tre skift for at det kunne gå fremover uten stans. Da man nå var kommet ca m fra Sjønstå og skulle begynne på en liten oppstigning til den såkalte "Trolldalen", gled båten i et ubevoktet øyeblikk ut av trallen og satte kurs rett ned mot elven, som lå like under den. Det var nettopp på den tid sterk flom og således meget vann i elven, så båten fløt og satte kursen ned mot Sjøntå igjen, til ikke liten forargelse for de som sto i gjen og så etter den. Man besluttet derfor etter disse kostbare erfaringer foreløpig å innstille arbeidet og la båten få stasjon i Øvrevatn, og i stedet derfor straks å bestille en ny båt av passende dimensjoner for Langvatn. Denne skulle passes sammen ved verkstedet og fraktes oppover i løse deler over fjellet neste vinter. Båten ble bestilt ved Tronhjems mekaniske verksted og skulle leveres ferdig til sammensetning ved Langvatn våren
Imidlertid fortsattes arbeidet med muddringen i Hjemgamstrømmen samt med kaibygninger så vel i Finneid som i Sjønstå, Hellarmo og Furulund. Likeledes ble det på alle disse forskjellige stasjoner oppsatt barakker, som skulle huse de nødvendige folk når den endelige drift og transport begynte.
Samtidig drev man en masse avbygningsarbeider ved gruvene Mons Petter, Giken og Jakobsbakken.
Under brytningen i gruvene forekommer det alltid en hel del uren kis og grus, som ikke er ren nok som eksportvare. For nå å tilgodegjøre seg også denne kis besluttet man å anskaffe et oppberedningsverk, som foreløpig kunne sette igjennom à tonn råmalm per år. Det ble straks innbudt til anbud på et sådant, hvoretter det ble besluttet bestilt ved Vigsnes Verk, som den gang skulle realisere en del av sitt gamle oppberedningsverk. Dette skulle leveres ferdig høsten
Under konsul Perssons besøk ved Sulitjelma sommeren ble det besluttet å anmode direktør Corneliussen ved Vigsnes Verk om å komme opp til Sulitjelma for å gi de nødvendige instruksjoner med hensyn til valg av plass for de forskjellige mekaniske anlegg, så som oppberedningsverk, hytteanlegg, og elektrisk kraftoverføringsanlegg. Herr Corneliussen kom da hit opp og etter nøye overveielse i samråd med daværende direktør Vatter og konsul Persson, ble det bestemt at alle disse anlegg skulle legges i Fagerli nær Balmielven, hvor man mente at den største og sikreste vannmengde var samlet. Det ble samtidig av disse herrer utsett tomt til de forskjellige anlegg og efter denne plan begynte man med de forskjellige grunnarbeider. Terrenget var imidlertid vanskelig å bygge i, så arbeidet gikk alt annet en fort, hertil kom, at grunnarbeidene påbegyntes senhøstes og sneen kom dette år meget tidlig og i store masser, så man kan lett tenke seg at det måtte bli kostbart. Det første arbeid som igangsattes var oppbyggingen av en barakke for arbeidere og formann og ved siden av denne en smie for istandsetting av verktøy, bord etc. Det var nemlig et langt arbeide som foresto, i det der skulle utsprenges og mures planeringer, grunnmur og fundamenter for de to vaskerier (hovedvaskeri og slamvaskeri). Deretter skulle elven reguleres med en passende oppdemning og tunnel sprenges gjennom en fjellhammer for å få vannet i en renne til den egentlige turbinledning, som skulle gi energi til den elektriske kraftstasjon og vaskeriene. Likeledes måtte det foretas en mindre regulering lengre ned i elven for å få vann til et vannhjul, som skulle drive sagverk (sirkelsag). Dette skulle igjen levere stokkverk til vaskeriene og den videre store bebyggelse som foresto. Det var tidligere satt opp et lite sagverk ved Granhei, men dette lå for langt borte og hadde dessuten den ulempe, at elven var så godt som tørr ved lengre tids godvær.
Den konsulterende direktør Corneliussen var meget begeistret for Sulitjelma, både for de store og rike forekomster og for enestående naturskjønnhet her oppe. Da konsul Persson også var meget begeistret for direktør Corneliussen og direktør Vatter hadde besluttet å reise utpå høsten , ble direktør Corneliussen anmodet om å overta direktørstillingen, hvilket tilbud han aksepterte for tiltredelse den ingalex.de Det var nemlig ved denne tid så smått begynt å gå tilbake med malmen på Vigsnes, i det den ble mer og mer kobberfattig jo dypere man kom.
Man drev da på utover vinteren med de nevnte store grunnarbeider for vaskeriene så godt man kunne, enskjønt en stor del av tiden gikk med til å skufle snøen bort, for som bekjent er Fagerli et "blæsehull", så den snø man med møye hadde fått vekk om dagen blåste til igjen om natten.
Tidlig på våren kom da alle maskindelene for vaskeriene inn til Finneid og ble kjørt oppover vannene mens isen ennå var god, deretter på sledeføre over høgfjellet og videre på isen oppover Langvatnet. Imidlertid var grunnarbeidet i Fagerli så langt fra ferdig, hus og fundamenter for maskinene var ikke tenkt på en gang. Men senere utpå våren, da vinteren måtte tenkes å være så noenlunde forbi, ble det samlet en masse dyktige folk og alle slags arbeider ble så vidt mulig satt i gang samtidig, for nu gjaldt det å få vaskeriet ferdig innen den neste vinteren inntrådte. Og likeså smått som arbeide hadde gått den foregående vinter med alle slags forhindringer, likeså hurtig gikk det nå, i det alle både arbeidere og arbeidsledere var enige om å bli ferdige, og den 1. november var oppberedningsverket i gang.
Foruten alt arbeide med selve verket, måtte det også planeres malmplaner, laste- og lossekai samt bygges en bremsebane, som gikk fra kaien og til toppen av vaskeriet. Med denne skulle alt gods, som skulle behandles, oppheises i vaskeriet. Godset kom i prammer fra skeidningen i Furulund og Sandnes, man hadde nemlig den gang ingen taubaner. Ennu måtte man nede på kaien montere en større dampkran for oppheising fra prammene.
Samme vår () kom delene til den ved Tronhjem mekaniske verksted bestilte dampbåt til Finneid og ble kjørt opp på slutten av vinterføret. Sammensetningen av båten ble påbegynt i slutten av mai måned med folk fra samme verksted. Den var ferdig til å settes på vannet den juli. Et lite selskap bestående av en del svenske og tyske aksjonærer oppholdt seg på den tid i Suitjelma og kom således til å bivåne den første dampskipsdåp i Langvatnet, hvilken for anledningen ble ganske høytidelig. Dåpshandlingen ble utført av konsul Perssons eldste datter friherrinnen von Essen, som holdt en meget stemningsfull tale, hvor hun ønsket all hell og lykke både over stedet, dets innvånere og båten, som fikk navnet "Sulitelma I". Jeg erindrer den var litt lei å få ut på vatnet, men gikk dog til slutt. Og det skal sies så vel til båtens som til verkstedets ros, at den alltid har vist seg å være heldig i enhver henseende.
Etter avløpningen ble det hurtigst gått i gang med innsetning av maskin og kjele og den første prøvetur kunne allerede foretas den august. På en av de første turene den gjorde, gikk den innom Fagerli og inviterte gamle Søren Fagerli med på en tur nedover Langvatnet. Han ble nok både forundret og engstelig da han så båten dampe av sted uten både seil og årer og mente, at lappens spådom nok ville komme til å gå i oppfyllelse nå. Sagnet forteller nemlig, at en lapp ved navn Junge (ettersigende teologisk student) hadde hatt et syn, hvor han så en masse folk samlet omkring Langvatnet, og det var stor velstand blant dem. Store farkoster trafikkerte vatnet og dampvogne landet. Det ville bli bygget en kirke på et fremspringende nes eller odde, men når den kom skulle rikdommen ha nådd sitt høydepunkt. Kirken er der imidlertid og stedet likeså og velstanden er bedre enn noensinne.
Ved Trondhjems mekaniske verksted ble vinteren - bestilt en ny maskin og kjel til "Sulitjelma III", der som tidligere nevnt skulle tjene som ekspressbåt mellom Finneid og Bodø og gå på andre steder av den nærmeste kyst, hertil fordres jo et ekstra godt utstyr, båten ble derfor sendt sørover i slutten av april og kom tilbake i fullt ferdig stand i begynnelsen av juni samme år.
Samme vår hadde man i Helsingborg kjøpt en liten motorbåt, (ca. 20 fot lang) som ble sendt med jernbanen til Trondhjem, hvor den toges videre på slep etter "Sulitjelma III". Ved ankomsten til Finneid fikk den direkte opp i Nedrevatn og videre til Sjønstå. Her gikk den noen ganger frem og tilbake til stor glede og beundring for befolkningen, de beskuet nøye den forunderlige lille karen, som gikk frem uten både røyk og damp. Deretter ble den satt på land ved Sjønstå for å transporteres videre over fjellet til Langvatn. Under den ble det satt to alminnelige hjulganger for bikkvogn, hvor den ene ble skruet fast til forstevnen og den andre fastkilt inne i akterstilken, og så spentes det tre hester foran. På begge sider gikk folk med tau for å holde balansen og så bar det av sted over fjellet. Det var tungt å komme opp alle bakkene innen man nådde høyfjellet, med det gikk allikevel på til sammen ett og et halvt døgn frem til Langvatn. Her ble da motoren satt i gang og så sattes kursen mot Furulund.
Båten var utstyrt med en av de gamle naftamotorer, som ofte var meget lunefulle når de skulle settes i gang. Når den så endelig var kommet godt i gang kunne den ofte tverstoppe uten at det kunne påvises noen sikker mangel. Det hendte derfor ikke så sjelden at man ble liggende stille i lang tid midt på Langvatn og som oftest hendte det når vedkommende som skulle skysses hadde det særlig travelt eller skulle frem til fastsatt tid. Den ble derfor en kilde til en hel del pussige historier, hvor jeg spesielt skal nevne en; Underskriveren av dette, som på denne tid foresto oppsetting av vaskeriene, skulle inn til Fagerli og det var høyst preserende å komme fort frem. Vi gikk ut fra Furulundskaien og tok innom magasinet for å hente noen maskindeler, som skulle til vaskeriet. Da vi så skulle sette motoren i gang igjen slo den seg vrang. Igangsettingen gikk nemlig for seg på følgende måte: Helt akterut ved motoren var det en utvekslingsaksling for propellakslingen og oppe på dekkshekken på toppen av denne aksling var det en sveiv, som måtte dreies temmelig fort rundt for å få motoren i gang etter at selve antenningsstiften og sylinderen var godt oppvarmet. Når så motoren begynte å antenne den utpumpede nafta, hendte det ofte at den rente i vei noe vel fort og man måtte alltid være forberedt på å holde igjen med sveiven, hvorpå der var en polinnrettning (snellesystem), som var beregnet på selvavkobling. Her måtte man passe godt på og være snar til å ta sveiven av ellers kunne man lett få et ordentlig slag av den. Ved denne anledningen stod maskinisten litt ubetenkt, da vi hadde ligget temmelig lenge og strevet med den, så plutselig tenner motoren og maskinisten som fremdeles fortsate å sveive ble kastet ut av båten, som straks begynte å gå fremover, bort fra mannen. Hva skulle gjøres? Motoren var kommet i gang og jeg måtte fort frem. Stanset jeg den, utsatte jeg meg for ikke å få den i gang igjen. Jeg gikk da rundt med båten noen ganger for å forvisse meg om at mannen kunne svømme, ropte så til ham og spurte om han trodde han kunne svømme til lands, til det svarte han ja og så lot jeg det stå til innover til Fagerli. Dette skulle jeg helst ha latt være denne gang, idet jeg kjente motoren for lite, for da jeg vel var kommet midt ute på Langvatn stoppet den plutselig igjen og der lå jeg. Etter alle slags anstrengelser og meget sveiving fikk jeg den omsider i gang igjen. Den første som møtte meg da jeg endelig nådde Fagerli var maskinisten, som jeg hadde sett svømme mot land. Han hadde fått fatt i "Sulitelma I" og reist med den innover til Fagerli for å se hvordan det var gått med meg, og glad var jeg, som dermed var sikker på å komme helskinnet tilbake.
Ved flere anledninger utover sommeren viste "Gutten seg å være høyst upålitelig. Det ble derfor besluttet å kassere motoren og bestille en liten dampmaskin og kjel til den. Maskinen ble levert fra Helsans Mek. Verksted, Helsingborg, og ble innsatt så tidlig våren , at "Gutten" allerede kunne være i full drift som dampbåt da isen løsnet. Etter den tid har "Gutten" vært like sikker som noen annen båt og vist seg meget nyttig til ekspressen rundt omkring på Langvatn.
Nå hadde man altså fått både jernbane og dampbåter i Sulitjelma. Det eneste som må sto igjen for å gjøre transporten til Finneid tilfredstillende for behovet, var å anskaffe prammer som malmen kunne transporteres i nedover Langvatn. For transporten på Øvrevann hadde man nemlig allerede ved denne tid fra et skipsbyggerfirma i Tromsø bestilt føringsprammer, som skulle leveres ferdig i begynnelsen av september. For Langvatn, som lå så høyt til fjells måtte man imidlertid bygge her oppe, det gjaldt bare å finne den mest hensiktsmessige type. Det fremkom mange slags forslag fra flere autoriteter på området, men resultatet ble dog, at man bestemte seg for en pramme, som ble konstruert her på stedet. Denne var flatbunnet med skrå sider og skrått liggende for- og akterstavn. Denne type har gjennom tidene vist sig å være meget hensiktsmessig. Foreløpig skulle det bygges en på 30 tonn. Det ble straks gått i gang med hugging av røtter og skjæring av kjøler og stevner på sagen, og allerede i midten av september var den første pramme ferdig, nettopp som jernbanen var åpnet for drift.
Nå gjaldt det å forsere malmtransporten så man kunne få ned meste mulig av den utbrutte malm innen isen la seg om høsten. For å losse kisen av prammene ble det om sommeren oppsatt en dampkran nede ved Fossen (banens endepunkt) med denne ble kisen løftet opp på en plattform, som lå i høyde med toppen av vognene. Når så toget kom, kunne man bare trille kisen direkte fra plattformen og ned i vognene. På Sjønstå gikk jernbanesporet helt frem på kaien, hvor så kisen ble tippet direkte fra jernbanevognene og ned i prammene.
På øvrekaien ved Finneid var det oppsatt en lignende dampkran, som ved Fossen, for å løfte kisen opp fra prammene, som kom fra Sjønstå. Kisen ble her løftet opp i en høyde av 4,5 meter over kaien, hvor det var bygget en sporbane for tippvogner, som lastet 5 à 6 tonn hver. I disse ble kisen styrtet og kjørt frem til utskipningskaien, som ligger ca. meter fra øvrekaien. Tippvognene ble trukket av hester, så på den måten har fraktet opp til tonn kis i døgnet med 3 firetimers skift. På utskipningskaien ble kisen kjørt ut over bukkebaner og styrtet, etter sortering, i hver sin haug.
Den største del av den eksportferdige kis lå den gang i Furulund på den såkalte Mons Petter kai og til dels også på Sandnes. Herfra ble transporten av kis besørget av "Sulitelma I" mens man mellom Sjønstå og Finneid hjalp seg med "Sulitelma II". Trafikken var den gang ikke større enn at disse to båter til nød klarte det. Man innså imidlertid raskt, at dette ikke ville gå i lengden, da det for Langvatnets vedkommende var strømmen ned gjennom elven fra Hellarmo til Fossen (ca. 2 km) så stri, at man i flomtiden, når strømmen var på det sterkeste til stadighet måtte ha folk til hjelp. Dette gikk for seg på følgende måte: Når båten skulle gå fra Fossen og oppover ble det sendt en del folk oppover langs elven, hvor denne var smalest. Disse måtte da ved hjelp av tau hjelpe til å dra dampbåten og prammene fremover mot strømmen.
Det ble da av daværende direktør foreslått at banen skulle forlenges frem til Hellarmo. Den nødvendige bevilgning til dette ble straks gitt og entreprenørene kunne gå i gang med arbeidet så snart de hadde lagt siste hånd på den øvrige del av banen. Forlengelsen skulle være ferdig til i midten av august , så lenge fikk man hjelpe seg på beste måte ned det man hadde.
PÅ Øvre.- og Nedrevatn syntes "Sulitelma II" også å skulle bli for lett av en lignende grunn, da det i flomtiden gikk en rasende sterk strøm i den mudrede renne i Hjemgamstrømmen. Her måtte man på samme måte bruke folk til hjelp når båten skulle oppover. Når båten nærmet seg Hjemgamstrlmmen kom på et avtalt signal de omkringboende bønder ut for å hjelpe. Det ble kastet tau til dem fra båten, som således ble dratt oppover mot strømmen.
Slik gikk det imidlertid bare de to første årene, så lenge trafikken var så liten, senere tok man inn "Sulitelma III" fra Skjerstadfjorden, som viste seg sterk nok for trafikken i mange år. Likeledes ble det foretatt ytterligere mudring i Hjemgamstrømmen, som dermed ble både bredere og dypere og dermed mindre stri.
Da det ennå kun fantes en pramme for Langvatn og to for Øvre- og Nedrevatn ble det vinteren - satt i gang bygging av tre nye prammer for Langvatns vedkommende. For Øvre- og Nedravatn ble utterligereto prammer bestilt i Tromsø. Dermed ville man stå nokså godt rustet til Jernbaneforlengelsen var ferdig og da kunne riktig stortransport etter datidens fordringer begynne.
Våren begynte man altså transporten med de transportmidler man hadde for hånden, men ut i august begynte baneforlengelsen å nærme seg fullførelse og den august rullet det første tok inn på Hellarmo stasjon. Man hadde på forhånd flyttet dampkranen fra Fossen oppover, så nå var man fullt ferdig og regulert transport kunne straks settes i gang.
PÅ den tid var også oppberedningsverket i Fagerli i full gang og bare herfra produsertes à tonn eksportkis per måned. Samtidig var det ved skeidingen så vel i Furulund som ved Sandnes ganske god produksjon av stykkis, så det var nok å transportere og alt fungerte fullt ut tilfredstillende.
Samtidig med arbeidet på baneforlengelsen var det også blitt bygd en stasjonsbygning og noen små barakker på Hellarmo.
Sommeren begynte man også grunnarbeidene til smelthytten, rosteplan og rosteskur, hvor malmen før den kom til smeltehytten skulle befries for den største del av sin svovel. Det ble foreberedt nokså store planeringer for både hytten og for rostingen og dusse mptte fir en del lages kunstig, i det man i skråningene (som terrrenget utelukkende besto av) muret opp en kant nedentil mens man grov ut bakken oventil. Som man således vil se var det på denne tid mange og store arbeider i gang for å få det til et sammenhengende hele. Anleggets omfang var ikke lite, fra Finneid til Ny-Sulitelma og Jakobsbakken, ca. 50 km. Når så det kom til at alt skulle gjøres billigst mulig etter datidens fordringer, vil man kunne forstå, at det var fullt opp å gjøre for de ledende ved verket og ikke minst for de som hadde med finansene å gjøre. Kopperprisene var nemlig ikke høye og mange penger trengtes det til enhver tid.
Samtidig med transportlinjens fullførelse bygdes overalt i Sulitjelma så vel ved gruvene som ved anleggene langs Langvatn, ved jernbanen og Finneid. Behovet for beboelseshus sted stadig og av disse ble det oppført så mange man kunne overkomme. Likeledes stasjonsbygniger, verkstedbygninger og magasiner.
Den første taubane med endeløst tau (Pohligs system) ble bygget sommeren fra Giken gruve og ned til en liten kai ved Langvatn, hvor skeidingen foregikk under åpen himmel. Dette kunne imidlertid ikke gå i lengden under de harde værforhold høst og vinter. Det ble derfor bestemt at det skulle bygges et stort nytt skeidehus lenger oppe i bakken på Sandnes, hvor da taubanene fra så vel Giken som Ny-Sulitelma gruver skulle komme inn på topp av huset for at godset skulle styrtes over harper og slik befries for grus. De forskjellige malmsorter ble da sortert i hver sine fyllkasser, for senere fra husets underetasje bli videresendt med taubane direkte til oppberedningsverker og den påtenkte smeltehytte i Fagerli. Så vel skeidehuset som de nevnte taubaner ble ferdige høsten Det ble også lagt sporbaner ned til lastekaien for eksportkis.
Kjørevei mellom Furulund og Fagerli ble bygget samme år med spennbroer over alle store elver. Det var som før nevnt et meget ulent terreng, men man kom da frem og det ganske fort.
Smeltehytten for Kuppelovnssnelting (Water Jacket) ble ferdig bygd våren Det ble da smeltet skjærsten med en Cu-gehalt på 35 - 40%, som eksportertes i den stand. Inntill man i utvidet hytten og bygde bessemerverket, hvor man etter franskmannen Manes prosess, blåste kobber til en gehalt av 99% Cu.
I begynte man på et stort nytt oppberedningsverk på Sandnes i forbindelse med skeidehus. Samtidig ble oppberedningsverket i Fagerli stanset og en del av maskinene derfra ble anbrakt på Sandnes. I ble Sandnes vaskeri utvidet til det dobbelte.
Ved Sandnes skeidehus kommer taubanene fra samtlige gruver inn i tredje etasje, hvor det overalt er sporveksler for at malmen skal kunne styrtes på de forskjellige harper og befries fra gruvegrusen. Fra harpene faller så malmen ned på roterende skeidebord i andre etasje, hvorfra de forskjellige malmsorter sorteres og kastes i hver sine fyllkasser, som igjen har utløp i første etasje, hvor hengebaner bringer de forskjellige malmsorter til andre taubaner og transportbånd. Slik føres da den rene malm fra skeidehusets nederste etasje til det nedenforliggende oppberedningsverk, eksportkisen til lastekaien og smeltemalmen til hytten i Fagerli.
Således har oppførelse av nye og forbedring av gamle anlegg stadig vært foretatt opp gjennom tidene. I det hele tatt når en eller annen forbedring kunne innføres har det aldri fra kompaniets side vært spart på midler, da det jo alltid har vært og vil bli av viktighet å holde verket i mest mulig tidsmessig og hensiktsmessig stand.
Når man tenker over at verket opprinnelig ble anlagt for en produksjon av 25 - 30 tonn per år og det nå produsertes det femdoble, kan man gjøre seg enslags forestilling om hvilke utvidelser det stadig har vært gjort i disse 25 år.
Fortiden er det av beboelseshus og større anleggsbygninger over hele verket i alt ca. Dette foruten uthus og så videre.
10 gruver er for tiden i drift, 4 på nordsiden og 6 på sydsiden av Langvatn. Mellom gruvene og de forskjellige anrikningsverk er det 13 taubaner med til sammen en lengde på 15 kilometer. Den lengste av disse er 6,7 km lang og går tvers over Langvatn. Lengste spenn er meter.
© Sulitjelma historielag
ASBusinessMagnet
Norwegian (Bokmål) Skills by StrengthCrownsNameOriginal Order
- 05Language and Linguistics @ % 0•••
alfabetet · budskap · dialektene · dialekter · forkortelser · formelle · fremmedspråk · gjensidig · grammatikken · hilste · kjønn · klage · klager · kode · kommunikasjon · kommuniserte · konteksten · kroppsspråk · mestret · morsmålet · motsier · muntlig · muntlige · nevn · offisielt · ordforrådet · oversettelsen · oversettelsene · prate · sitater · sitatets · skriften · skriftlige · skriftsystemet · skrivefeil · synonymer · synonymordbok · tegnspråk · tolk · tolkes · tospråklig · uttale · uttaler · uttrykker · uttrykket · vokal · vokaler
47 wordsWe Heard You Like Languages, So
Finally! Now you can geek out about languages in your learning language. It doesn't get much better than that.
Mixed Messages
You've already learned two words that translate to a message, en beskjed and en/ei melding.
Et budskap is the actual message you're trying to communicate - the point you want to get across. For example, a film might seemingly be about a budding romance in 18th century France, but the message the director is trying to get across could be deeper and more universal. Perhaps the film is really about how we project our own insecurities onto others?
En beskjed is the more mundane sort of message. On n train, you may hear Dette er en beskjed til alle passasjerer, this is a message/notice for all passengers, over the calling system. It can also be written down, on a post-it note you leave for your spouse on the kitchen counter, for example. Å gi beskjed is to give notice - to let someone know.
En/ei melding holds more or less the same meaning as en beskjed, but it's also the word we use specifically for text messages. Send meg en melding"means text me.
Vocabulary (Tree 4) å greie to manage, to be able to å motsi to contradict å uttrykke to express å overdrive to exaggerate å hilse to greet, to say hi å tolke to interpret å prate to chat, to talk å klage to complain å uttale to pronounce å nevne to mention, to name å mestre to master å kommunisere to communicate formell formal tospråklig bilingual bokstavelig literal skriftlig written muntlig oral, verbal offisiell official tvetydig ambiguous, equivocal gjensidig mutual et tegnspråk a sign language et kroppsspråk a body language et fremmedspråk a foreign language en forkortelse an abbreviation en vokal a vowel en skrivefeil a writing error, a typo en kontekst a context et ordforråd a vocabulary en grammatikk a grammar et uttrykk an expression et budskap a message en kommunikasjon a communication en kode a code et synonym a synonym en oversettelse a translation - 05Materials @ % 0•••
bomull · bomullsstoff · diamant · diamanten · diamantene · diamanter · grunnstoff · grunnstoffer · jern · kobber · kvikksølv · leire · materiale · mineral · mineraler · papp · pappeska · pappeske · silkekjole · smidde · strikker · stål · stålbrua · stålull · sy · sølv · sølvmynt · ulla · ullgenser
29 wordsVocabulary (Tree 4) å sy to sew å strikke to knit å smi to forge, to smith en/ei ull a wool en silke a silk et stoff a fabric et bomull a cotton et materiale a material et stål a steel et jern an iron et sølv a silver et kobber a copper et grunnstoff an element en/ei leire a clay en papp a cardboard et pulver a powder et mineral a mineral en diamant a diamond et kvikksølv a quicksilver, a mercury - 05Symbols @ % 0•••
bokstaver · halvmåne · korset · murene · parentes · pilene · punktum · spørsmålstegn · symbol
9 wordsPunctuation
While the punctuation system in Norwegian is, thankfully, very similar to that of English, there are a few notable exceptions.
Firstly, Oxford commas are not used. If you're genuinely afraid you'll be misunderstood, you're free to add one, but if it's just a stylistic choice you have to let it go.
Norwegian Oxford English Hun brukte et spørsmålstegn, et utropstegn og et punktum. She used a question mark, an exclamation mark, and a period. Punctuation in Numbers
Norwegian uses a comma ("et komma") rather than a decimal point to separate a whole number from a decimal.
Norwegian Pronunciation English 25,3 tjuefemkommatre The Golden Rule
Punctuation is there to make the text more easily readable. It either separates distinct units of text or represents a pause that would be present in speech. Use it in a way that serves the text.
Parenthesis or Parentheses?
In Norwegian, one would say that (this word) står i parantes, using the singular noun, as we think of the two brackets as forming one parenthesis.
In English, one would say that (this word) is in parentheses, using a plural noun, as English counts each bracket as one separate parenthesis.
Keep this in mind when translating from Norwegian to English and vice versa.
Vocabulary (Tree 4) en/ei pil an arrow en mur a wall et kors a cross et tegn a sign et symbol a symbol en metafor a metaphor en bokstav a letter en/ei skrift a writing et alfabet an alphabet en parentes a parenthesis, parentheses et punktum a period, a full stop, a point et utropstegn an exclamation mark et spørsmålstegn a question mark - 05Bugs @ % 0•••
bien · billene · flåtten · flåtter · humla · humler · kryper · loppene · lus · lusa · marihøner · mygg · sommerfugl · sommerfuglene · sommerfugler · stikker · stukket · veps · øyenstikkere
19 wordsVocabulary (Tree 4) å stikke to sting en/ei flue a fly en/ei bille a beetle et insekt an insect en/ei humle a bumblebee en/ei marihøne a ladybug, a ladybird en øyenstikker a dragonfly en/ei lus a louse en flått a tick en veps a wasp en mygg a mosquito en/ei loppe a flea - Test
- Test
1. Test
2. Test1. Test
2. TestTest
Test- Test
- Test
1. Test
2. Test1. Test
2. Test - Test
- 05Fantasy @ % 0•••
drage · drager · enhjørning · enhjørninger · fantasi · fantasien · fe · forestill · forsvant · forutse · forutsett · forvandlet · havfrua · havfrue · havfruen · heks · heksen · hekser · kjempe · kjempen · kjempene · kjemper · lyssabel · lyssabelen · magi · mektige · mektigere · nettroll · ond · onde · overnaturlig · overnaturlige · romskip · romskipet · romvesener · skapning · skapninger · skurk · spøkelser · svevde · svever · tidsmaskinen · tidsreise · troll · trollmenn · tryllestav · udødelig · udødelige · umenneskelig · umenneskelige · usynlig · vampyr · varulven · varulver · vesener · ånden
56 wordsVocabulary (Tree 4) å forsvinne to disappear, to vanish å sveve to levitate, to float (in air) å forestille (seg) to imagine å forvandle (seg) to transform, to turn into å forutse to predict ond evil, wicked usynlig invisible mektig mighty, powerful udødelig immortal en/ei heks a witch en magi a magic en tryllestav a wand en fe a fairy en ånd a spirit en drage a dragon en vampyr a vampire et spøkelse a ghost et vesen a being et uhyre a monster en lyssabel a lightsaber en varulv a werewolf en fantasi a fantasy, an imagination en kjempe a giant en/ei havfrue a mermaid en skapning a creature - 05Absence @ % 0•••
fargeløs · fargeløse · fargeløst · forsvarsløs · grenseløs · grenseløse · hjelpeløs · hjelpeløse · hjemløs · håpløs · maktesløs · maktesløse · målløs · smakløs · smakløse · søvnløse · tankeløse · tankeløst · tidløs · trådløs · verdiløs · verdiløse
22 wordsAdjectives of Absence
You've already learned the adjective ending -full, used to indicate the presence of a quality or thing. It's a component of words like smakfull, tasty, håpefull, hopeful, and verdifull, valuable.
In this skill, you'll be introduced to the ending -løs, which is used to the opposite effect: to indicated the absence of a quality or thing. In the vast majority of cases, it translates directly to -less in English. One example would be håpløs, which translates to hopeless.
While many of these adjectives have negative connotations, as is the case for hjelpeløs, helpless, and verdiløs, worthless, that's not a requirement. Take the adjective tidløs, timeless, for example.
Vocabulary (Tree 4) håpløs hopeless hjelpeløs helpless grenseløs boundless, limitless maktesløs powerless forsvarsløs defenseless tidløs timeless trådløs wireless, threadless verdiløs worthless fargeløs colorless smakløs tasteless, bland målløs speechless søvnløs sleepless hjemløs homeless tankeløs thoughtless bevisstløs unconscious - 05Future Preterite @ % 0•••
gjort · gått · skulle · spist
4 wordsFuture Preterite
The future preterite is used about time and also modally.
About time it is used about something in the past that is going to happen after something else also in the past.
Etter at de hadde stått opp, skulle de spise frokost. After they had woken up, they were going to eat breakfast.
Similarly, it is used modally in hypothetical statements:
Hvis han vant, ville han reise jorden rundt. If he won, he would travel around the world.
And also when expressing wishes and polite speach:
Jeg skulle ønske det virket I should wish it worked.
The future preterite is expressed using the auxillary verbs skulle and ville and the infinitive. That's right, the same as in the future tense except our friends skal og vil are in the past.
Vocabulary skulle should gått gone, walked spist eaten gjort done, made - 05Passive Participles @ % 0•••
forbudt · forbudte · forsinket · forvirret · imponert · invitert · involvert · overrasket · spist · stengt · stengte · stjålet · åpnet
13 wordsPassive Participles
Welcome to another lesson in the magical world of participles!
Passive participles are past participles that act like adjectives. That means that unlike past participles, they are declined for gender, number, and definite or indefinite form.
Norwegian English en stengt dør a closed door den stengte døren the closed door stengte dører closed doors Vocabulary (Tree 4) spist eaten åpnet opened stjålet stolen forsinket delayed involvert involved overrasket surprised stengt closed, shut invitert invited forbudt illegal forvirret confused imponert impressed - 05Continuous Forms @ % 0•••
driver · holder på · ligger · sitter · sto · står
6 wordsContinuous Forms
Thus far, we have learned that the Norwegian present tense covers both the English simple present (e.g. 'I eat') and the English present continuous ('I am eating'). While this is correct, we are going to nuance this a little bit.
In Norwegian, there are certain constructions emphasizing a continuous action - and that correspond to the English present continuous (i.e. the -ing form).
holder på is used when the continuity is strong and we want to emphasize this. It can be followed by an infinitive or by the present tense.
Jeg holder på å lære meg norsk. 'I am (in the process of) learning Norwegian.'
If the emphasis is less strong, but the markedness is still desired, we can use one of the verbs sitter/ligger/står together with another present tense verb. This is equal to the English present continuous, but different in the sense that not only does it mark continuity, it also marks the position of the subject.
Jeg ligger og leser.I am (lying) reading.
Jeg sitter og ser på tv.I am (sitting) watching television.
Jeg står og lager mat akkurat nå.I am (standing) cooking right now
Vocabulary står is standing sitter is sitting ligger is lying driver is in the process of (continuous) holder på is in the process of (continuous) - 05Banking @ % 0•••
akseptere · aksepterer · akseptert · aksepterte · aksjer · avgift · avgiften · avtale · bilindustri · bilindustrien · børs · børsen · børsene · fattigdom · finansierer · finansiert · finansierte · forfremmet · formuen · forsikring · global · grådig · grådige · inntekt · inntekter · investering · investeringer · konkurs · kredittkortet · leverandør · leverandører · lån · lånet · lås · låst · låste · organisasjon · overskudd · privat · regnskapsføreren · renten · sløs · sløse · sløste · styret · tjene · tjener · tjente · underskudd · undervurder · undervurderte · varemerke · veksler · vekslet · økonomiene · økonomisk
56 wordsVocabulary (Tree 4) å undervurdere to underestimate å anslå to estimate å akseptere to accept å sløse to waste, to squander å veksle to exchange å finansiere to finance grådig greedy privat private konkurs bankrupt et styre a board en/ei rente an interest en formue a fortune en økonomi an economy en/ei forsikring an insurance en fattigdom a poverty en investering an investment et lån a loan en avtale a deal, an agreement, an appointment en organisasjon an organization en regnskapsfører a bookkeeper en børs a stock exchange en aksje a stock et overskudd a surplus, a profit et underskudd a deficit, a loss en/ei avgift a fee, a tax en valuta a currency - 05The City @ % 0•••
beliggenhet · benker · bensinstasjonen · bensinstasjonens · bergen · brannstasjonen · fontenen · fortauene · fotgjengeren · fotgjengerfeltet · fotgjengerne · garasjen · gatelyset · innbyggere · innbyggerne · jernbanestasjonen · kjøpesenteret · klubbens · krysser · krysset · kvartalet · leverer · levert · leverte · marked · minnesmerke · minnesmerket · offentlig · offentlige · oslo · parkeringsplass · parkerte · passasjer · passasjerene · politistasjonen · rulletrappen · rulletrapper · rådhus · rådhuset · statuer · stavangers · syklistene · syklister · torg · trafikklysene · trondheim · tunneler · vandrerhjemmet · vandrerhjemmets
49 wordsVocabulary (Tree 4) å parkere to park å levere to deliver offentlig public lokal local Oslo capital city, Eastern Norway Bergen city, Western Norway Trondheim city, Central Norway Stavanger city, South-West Norway et torg a square, a plaza et marked a market et nabolag a neighborhood en/ei rulletrapp an escalator en brannstasjon a fire station en fontene a fountain et sentrum a city center, a downtown en/ei beliggenhet a location et vandrerhjem a hostel en jernbanestasjon a train station en benk a bench en garasje a garage en innbygger an inhabitant en politistasjon a police station et minnesmerke a memorial avfall (n) waste et rådhus a city hall en ordfører a mayor en parkeringsplass a parking lot, a parking spot - 05Academics @ % 0•••
akademiet · akademisk · analyse · analysere · anslo · arkitektur · begreper · betydning · biolog · definere · definisjonen · eksamenen · fokusere · formelen · forsket · forskning · forståelig · fristen · geografi · geolog · geologen · gjette · gåter · kalkulatorer · kjemi · kjemisk · kritisk · kritiske · lat · løs · løser · løses · matematikk · motsatte · obligatoriske · prosjekt · prosjektet · psykolog · psykologiske · påvirke · påvirker · påvirket · reaksjon · reaksjonen · sammendrag · sammendraget · semesteret · seminar · statsvitenskap · statsviter · statsvitere · statsviterne · suksess · uvitenhet · uvitenheten
55 wordsVocabulary (Tree 4) å forske to research å studere to study å definere to define å løse to solve å analysere to analyze å fokusere to focus grunnleggende fundamental, basic akademisk academic obligatorisk obligatory, mandatory et begrep a concept, a term en analyse an analysis et prosjekt a project et akademi an academy en formel a formula et semester a semester, a term en definisjon a definition en suksess a success et seminar a seminar en eksamen an exam psykologi (m) psychology - 05Future Perfect @ % 0•••
bestemt · funnet · innen · lært · ringt
5 wordsThe Future Perfect
The Norwegian future perfect is formed by combining the helping verb vil or kommer til å with the present perfect, which is ha in addition to the past participle. Take a look at some examples, which translate directly word-for-word.
Norwegian English Jeg vil ha spist. I will have eaten. Du vil ha lest. You will have read. Hun vil ha funnet boken. She will have found the book. - 05Conditional @ % 0•••
blitt · endret · gitt · gjort · gått · kjøpt · kunne · lest · ringt · skadet · skrevet · spist · svart · var · ville · vært
16 wordsThe Conditional Mood
As with many aspects of Norwegian grammar, the conditional gives the speaker several opportunities to express subtleties through linguistic options. There are two ways that the conditional may be expressed in Norwegian. There is no single word for "would", however.
Ville (+ Ha) + Past Participle
The modal verb "ville" plays a role in the first way to express the conditional, alongside (ha and) the past participle. Although this form is in the conditional perfect tense, and hence in the past, it can refer to hypothetical situations at any point on the timeline. Let's look at how it works.
Norwegian English Han ville ha spist lunsj med henne. He would [eat/have eaten] lunch with her. Ville du ha skrevet det samme brevet? Would you [write/have written] the same letter? Note that in spoken and colloquial Norwegian, the word ha is quickly disappearing from the conditional altogether. The sentences above may be expressed without the word entirely.
- Han ville spist lunsj med henne.
- Ville du skrevet det samme brevet?
Modal + The Infinitive
One may also express the conditional using one of several modal verbs introduced earlier in the course, combined with the infinitive form. These modals include ville, skulle, kunne, burde, and måtte. See how they operate below.
Norwegian English Var hun rik, skulle hun kjøpe et stort hus. Were she rich, she would buy a big house. Jeg kunne spise frokost om jeg hadde mer tid. I [could/would] eat breakfast if I had more time. Vocabulary (Tree 4) ville would gitt given blitt become spist eaten vært been svart answered, replied skrevet written var were lest read ringt called, phoned, rung gjort done, made kunne could endret altered, changed skadet hurt, harmed, injured - 05Present Participles @ % 0•••
avgjørende · blivende · deprimerende · døende · fengende · flygende · flytende · forvirrende · fungerende · givende · gjenværende · grunnleggende · gående · hengende · imponerende · irriterende · kommende · lekende · levende · liggende · lignende · løpende · nåværende · overraskende · passende · rasende · sittende · sjokkerende · skuffende · snakkende · sovende · spennende · svømmende · tilsynelatende · underholdende · utelukkende
36 wordsPresent Participles
Present participles are adjectives and adverbs that end in -ing in English and -ende in Norwegian. Remember: these are adjectives and adverbs, not verbs. As such, they describe nouns and verbs.
Present participles never change spelling in Norwegian. They always end in -ende. Remember that the D is silent, so the ending sounds like eneh.
Norwegian English døende fisk dying fish en gående mann a walking man den sovende babyen the sleeping baby han snakker flytende he speaks fluently Vocabulary (Tree 4) levende living sittende sitting liggende lying forvirrende confusing svømmende swimming overraskende surprisng døende dying løpende running sovende sleeping nåværende current kommende coming, -to-be underholdende entertaining flytende fluent, fluently, in flux lignende similar snakkende talking avgjørende decisive, crucial gjenværende remaining imponderende impressive givende giving, rewarding, fruitful passende suitable, fitting, apt utelukkende exclusively tilsynelatende seemingly, apparently deprimerende depressing - 05Conflict @ % 0•••
beskytte · beskyttelse · bombet · borgerkrigen · falle · falne · flyktning · frigjorde · frigjøre · geværet · gislene · gisler · hersker · hæren · i hjel · invaderte · kjempet · konflikt · konflikter · krevde · krever · krig · krigen · marinen · nekter · nektet · pistol · revolusjon · seier · sikkerhet · skjøt · skyt · skytevåpen · soldatene · soldater · spionert · spionerte · våpenet
38 wordsVocabulary (Tree 4) å kreve to demand å kjempe to fight, to battle, to struggle å falle to fall å hindre to hinder, to prevent, to obstruct å skyte to shoot å herske to rule å nekte to deny å bombe to bomb å beskytte to protect å spionere to spy å undertrykke to oppress å frigjøre to liberate å angripe to attack å invadere to invade å gjennomføre to carry out, to go through with, to implement i hjel to death modig brave kynisk cynical motsatt opposite et våpen a weapon sikkerhet (m/f) security, safety en hær an army en seier a victory en soldat a soldier en hevn a revenge en kriger a warrior et gevær a rifle et skytevåpen a firearm en flyktning a refugee en borgerkrig a civil war en revolusjon a revolution - 05Space @ % 0•••
astronauten · astronautene · astronomen · bane · basen · basene · beboelige · energi · enorm · etablert · etablerte · galakser · lyser · lyste · mysterium · månen · observerte · planet · planetens · romstasjonen · satellitten · satellitter · smell · smellet · solsystemet · solsystemets · stjerne · teleskopet · tyngdekraft · ubeboelig · universer · universet · utenomjordisk · utforsker · verdensrommet
35 wordsVocabulary (Tree 4) å utforske to explore å etablere to establish å lyse to illuminate, to light (up) ytre outer uendelig endless, neverending utenomjordisk alien, extraterrestrial enorm enormous beboelig habitable et univers a universe en galakse a galazy en bane an orbit en satellitt a satellite et teleskop a telescope et solsystem a solar system astronomi (m) astronomy tyngdekraft (m/f) gravity verdensrommet space et romskip a spaceship en astronaut an astronaut et mysterium a mystery en romstasjon a space station en base a base - 05Verbs: Past Perfect @ % 0•••
dødd · funnet · gitt · glemt · gått · hadde · hørt · klart · kommet · levd · oppdaget · ringt · skrevet · skåret · tatt · trodd · visst
17 wordsPast Perfect (aka Pluperfect)
Oh dear, yet another tense. But do not worry! There is no new form of the verb to learn. The past perfect is identical to the present perfect, except for one small thing. The auxillary verb ha is in the past tense, hadde rather than in the present tense, har.
The challenge is to know when to use it. The past perfect is used to talk things that happened before some other thing in the past.
- Da jeg hadde spist, gikk jeg på skolen.
- When I had eaten, I went to school.
The past perfect is also used in indirect speech, when someone said something about the past in the past. That sounds confusing, but hopefully the following example will help:
- Hun sa at hun hadde gått på skolen.
- She said that she had gone to school.
What we have to do to express past perfect in Norwegian, is to create a form of the verb, called the past participle, our friend from the present perfect. Then we combine this with the past form of ha, which is hadde.
Du sa at du hadde vasket hendene. (You said that you had washed your hands.)
Hun visste at de hadde kjørt bil. (She knew that they had driven a car.)
Da hun døde, hadde hun levd lenge. (When she died, she had lived for a long time.)
Da jeg hadde solgt henne en avis, gikk hun. (When I had sold her a newspaper, she left.)
Før det hadde jeg bodd i Oslo. (Before that, I had lived in Oslo.)
Vocabulary (Tree 4) hadde had gått walked, gone hørt heard ringt called kommet come gitt given tatt taken klart managed, been able to skåret cut, carved funnet found skrevet written visst known levd lived dødd died trodd believed glemt forgot, forgotten oppdaget discovered - 05Present Perfect 2 @ % 0•••
antatt · bestilt · betalt · burde · drukket · forlatt · forsøkt · fortalt · fulgt · hoppet · kjent · kjøpt · laget · lagt · lekt · savnet · sittet · skjedd · sluttet · smakt · solgt · stanset · stått · sunget · svømt · tenkt · tillatt · truffet · tvunget · utviklet · valgt · vasket · villet · vunnet · åpnet
35 wordsPresent Perfect
Present perfect is used to talk about the past when the time is uncertain.
- Jeg har bodd i Oslo.
- I have lived in Oslo.
It is also used to talk about actions or states that started in the past, that have not completed and that stretch into the present and/or the future.
- Jeg har bodd her i tre år.
- I have lived here for three years.
Finally, it is used when talking about the future when one action ends before another begins.
- Når jeg har spist, skal jeg ringe deg.
- When I have eaten, I will call you.
What we have to do to express present perfect in Norwegian, is to create a form of the verb, called the past participle. Then we combine this with the present form of ha, which is har.
- Du har vasket hendene. (You have washed your hands.)
- De har kjørt bil. (They have driven a car.)
- Hun har levd lenge. (She has lived a long time.)
- Jeg har solgt henne en avis. (I have sold her a newspaper.)
- Jeg har bodd i et hus i Oslo. (I have lived in a house in Oslo.)
This probably looks complicated, and to be perfectly honest, it is. There are three different basic ways to construct present perfect in Norwegian, and they look like this:
Group Suffix Infinitive Present Perfect English Translation 1 -et/-a å vaske har vasket/vaska have washed 2 -t å kjøre har kjørt have driven -d å leve har levd have lived (as in being alive) 3 -dd å bo har bodd have lived (as in making one's home somewhere Group 1
This group is easy which is good since most of the verbs in Norwegian belong to it. The past participle is the same as the simple past.
We use the suffix -et in this course, since it is the most common form in writing and there are a few cases where it is also the only allowed form. In speech, the suffix -a is common and in some dialects the only one used.
Group 2
This is the other big group. The past participle is formed by adding a -t. If the stem ends in v, g or a diphthong (ai, au, ei, oi, øy) we use a -d.
Group 3
In this group we find single syllable words such as tro, så, nå, bry og spå. They get the ending -dd or -tt such as ha.
Keep in mind when forming the present perfect that there are no built-in progressive forms in Norwegian. The present perfect covers both the progressive and non-progressive meanings of the verb.
Norwegian Eng. Non-Progressive Eng. Progressive Jeg har lest boken. I have read the book. I have been reading the book. Han har spist for mye. He has eaten too much. He has been eating too much. All the difficulties aside, good luck learning the Norwegian present perfect skill!
Vocabulary (Tree 4) sittet sat laget made tenkt thought smakt tasted truffet met, hit forsøkt tried, attempted lagt laid stått stood fulgt followed kjøpt bought betalt paid forlatt left, abandoned valgt chosen villet wanted hengt hung, hanged fortalt told, said hoppet jumped tvunget forced solgt sold tillatt permitted, allowed åpnet opened bestilt ordered skjedd happened, occurred stanset stopped, halted presentert presented stilt put, set, placed, asked kjent known burde should antatt assumed, presumed sluttet quit, stopped, ceased vasket washed, cleaned drukket drunk - 05Jobs @ % 0•••
0 wordsJobs
Unlike in English, Norwegian usually drops the indefinite article when describing someone's profession.
Norwegian English Jeg er student. I am a student. Hun er lege. She is a doctor. Han er forfatter. He is a writer. Be mindful that constructions such as jeg er en student are also grammatical, but they are far less common.
Two Verbs - One Job
In Norwegian, there are two very common verbs for to work, å arbeide and å jobbe.
While these are largely interchangeable, there are cases where one will be preferred to the other.
Å arbeide is the old workhorse, of Old Norse origin, and thus features in more compounds and fixed expressions.
Å jobbe is the young English apprentice, which has been adopted by the younger generations.
Both verbs are used extensively, and Norwegians will happily switch between the two within the same text or conversation.
Spelling Words of Greek Origin
Like English, Norwegian borrows heavily from Greek and Latin, especially for more technical terms. In this skill, you'll come across the noun fotograf, photographer, which stems from the words φῶς (phos), meaning light, and γραφή (graphê), meaning drawing or writing. That's what photographers do, right? They draw with light.
Whenever you come across a word of Greek origin that is spelled with a "ph" combination in English, it will be spelled with an "f" in Norwegian. Another example of this is elefant, which of course is elephant in English.
The same pattern holds true in Greek words with a "th" combination in English; the "h" disappears in Norwegian, leaving only the "t". An example from this skill is therapist, which becomes terapeut.
Vocabulary (Tree 4) å arbeide to work å selge to sell profesjonell professional et yrke a profession en pilot a pilot en arkitekt an architect en fotograf a photographer en/ei utdanning an education en fisker a fisherman, a fisher en advokat a lawyer en terapeut a therapist en politibetjent a police officer, a policeman, a policewoman - 05Amounts @ % 0•••
begrense · begrenser · delvis · dobbelt · flertall · flertallet · gjennomsnittet · gjenstår · halve · halvparten · halvveis · hundrevis · koster · krone · kroner · legge til · legger · meter · mindretall · mindretallet · per · tell · telte · til sammen · trekke fra · trekker · tusenvis · tømte · verdt
29 wordsAmounts
Since the words relating to numbers and amounts are often confused, we've compiled a small list for you:
tall = the generic word for (cardinal) numbers
siffer = digit, not the kind you have on your hands
antall = number of something; quantity of countable noun
mengde = an amount of something; a quantity of an uncountable noun,
nummer = used for a number in an order, and for identification numbers, phone numbers, etc.
ordenstall = ordinal number with ordinal endingContext Examples
Hva er yndlingstallet ditt?
What is your favorite number?Tallet hadde fem siffer.
The number had five digits.
It was a five-digit number.Et firesifret tall
A four-digit numberEt stort antall studenter
A large number of studentsAntallet må økes.
The number must be increased.Nedbørsmengden er stabil.
The amount of precipitation is stable.Han er nummer fire.
He is number four.Husnummeret vårt er
Our house number isVi trenger ditt fødselsnummer.
We need your social security number.Hun kom på fjerdeplass.
She came in fourth place."Fjerde" er et ordenstall.
"Fourth" is an ordinal number.Large Numbers
There are a couple of things to pay attention to when expressing large numbers. Firstly, when translating "five million" or "eight billion" to Norwegian, you need to use the plural: fem millioner and åtte milliarder respectively.
Another thing to note, is that a comma is used to separate decimals in Norwegian, becomes 5,2. So, if you're looking to make large numerals more easily readable, you need to use spacing for that instead.
Norwegian 10^X Numeral million 10^6 1 milliard 10^9 1 billion 10^12 1 billiard 10^15 1 Vocabulary (Tree 4) å begrense to limit å gjenstå to remain å legge til to add å trekke fra to subtract per per delvis partially, in part hundrevis hundreds tusenvis thousands halv half dobbel double verdt worth halvveis halfway til sammen in total et antall a number (of something) en million a million en milliard a billion et flertall a majority en halvpart a half et mindretall a minority et gjennomsnitt an average en rest a rest, a leftover, a remainder - 05Simple Past @ % 0•••
betydde · brukte · drakk · dro · elsket · fant · fylte · gikk · gjorde · hadde · hørte · i sted · i tide · jobbet · kjøpte · kjørte · kom · lekte · lo · ringte · sa · sang · skrev · snakket · sov · spiste · så · takket · tapte · tenkte · tok · trodde · valgte · var · ville · visste · viste
37 wordsSimple Past
The simple past is used in a nearly identical way to how it is used in English. The vast majority of verbs in the simple past end in either -te or -et, such as spiste and snakket, which mean ate and spoke, respectively.
Infinitive Present Past English å spise spiser spiste ate å snakke snakker snakket spoke There are several irregular past forms, but, thankfully, these are often similar to the ones that exist in English. You've already encountered the two most common ones, var and hadde, in the Time skill, so you even have a head start!
Infinitive Present Past English å være er var was å ha har hadde had å drikke drikker drakk drank å finne finner fant found å ta tar tok took å le ler lo laughed å gi gir ga gave Notice how some of the irregular verb only get a vowel change in the past tense, with no added ending?
Watch out for two verbs in particular, å se and å si, as they are ridiculously easy to confuse in the past tense. Here they are in the present tense, as a review.
Norwegian English Jeg ser noe. I see something. Jeg sier noe. I am saying something. The past tense forms of these verbs are tricky for many reasons. They are each very, very common and they only have a circle above the a to distinguish them! If you imagine this circle to be an eyeball, it will go a long way to remembering that så means saw and that sa means said.
Norwegian English Jeg så noe. I saw something. Jeg sa noe. I said something. Vocabulary (Tree 4) ga gave fikk got, received spiste ate kysset kissed brukte used trodde thought så saw tok took visste knew elsket loved snakket spoke, talked lo laughed gikk walked, went ville wanted lekte played skrev wrote kjøpte bought valgte chose sov slept fant found fylte filled, turned kjørte drove takket thanked gjorde did et minne a memory - 05Numbers @ % 0•••
atten · begge · elleve · femten · femti · femtitre · fjorten · førti · førtito · førtiåtte · gang · ganger · hundre · mengder · milliarder · millioner · minus · nitten · nitti · nittifem · nittiseks · pluss · samtlige · seksten · seksti · sekstien · sekstifire · summen · sytten · sytti · syttito · tjue · tjuefem · tjuefire · tjueåtte · tolv · tretten · tretti · trettien · trettito · trettitre · åtti · åttifire
43 wordsNumbers
You already know how to count to ten, but with Norwegian prices being what they are, that's just not going to cut it. Best get to work!
Writing Numbers in Running Text
Since you're here to learn Norwegian, you should always be writing out the numbers rather than just using numerals (fem, not 5). That's the only way you're going to learn to spell and pronounce them.
However, once you feel comfortable with them and are starting to produce your own texts outside of Duolingo, it's good to know the general rules for representing numbers.
In running text, the whole numbers are usually written out in letters. For the numbers 13 and up, you're free to use numerals.
Decimal numbers are always expressed using numerals. When numbers are small and whole, but precision is important, for example when taking measurements or writing a recipe, it's also customary to use numerals.
Number Reform
The Norwegian language has seen constant changes over the past century. There have been several language reforms, which we won't go into here, but pertinent to this skill topic is the number reform of
This reform changed how the numbers between 20 and were said and written, which really is quite impressive if you think of it. While the reform was a moderate success, the old way of counting is still alive and well among the older generation and in certain dialects.
We will go a little more into details about what the reform entailed in the next numbers skill, but the relevant change for this skill is that the number 20 is no longer expressed as tyve in Bokmål, but exclusively as tjue.
Norwegian English Jeg snakker både norsk og engelsk. I speak both Norwegian and English. Jeg snakker begge språk. I speak both languages. Jeg snakker begge to. I speak both. Vocabulary (Tree 4) å telle to count pluss plus minus minus all all et tall a number et null a zero en sum a sum et stykke a piece, a part en mengde an amount et (telefon)nummer a (phone) number elleve eleven tolv twelve tretten thirteen fjorten fourteen femten fifteen seksten sixteen sytten seventeen atten eighteen nitten nineteen tjue twenty - 05Determiners @ % 0•••
alt · andre · anna · annen · annet · både · denne · dens · dets · dette · disse · egen · eget · egne · eneste · hverandre · hverandres · noen ting · samme · selv · slik · slike · sånne · sånt · verken · viss · visst
27 wordsThis and These
We learned early on how to describe definite nouns with the appropriate gender- and number-specific suffixes.
Gender Norwegian English Masculine stolen the chair Feminine boka the book Neuter bordet the table Plural husene the houses And how to specify further with the word that or those.
Gender Norwegian English Masculine den stolen that chair Feminine den boka that book Neuter det bordet that table Plural de husene those houses Now, we're introducing how to say this and these in Norwegian.
Gender Norwegian English Masculine denne stolen this chair Feminine denne boka this book Neuter dette bordet this table Plural disse husene these houses Other & Second
There is only one word for other and second in Norwegian, annen. It declines irregularly, so watch out.
Gender Norwegian English Masculine en annen stol another chair den andre stolen the other chair Feminine ei anna bok another book den andre boka the other book Neuter et annet bord another table det andre bordet the other table Plural andre hus other houses de andre husene the other houses Både & Begge
There are two words for both in Norwegian, både and begge. Både is a conjunction and is used in constructions such as både og, ie. both and . In this case it is possible to list more than two elements. Begge is a quantifier and is used instead of alle when there are only two of something. If you need to use the word both on its own, you may use the phrase begge to, which literally means, both two.
Vocabulary (Tree 4) alt all, everything andre other, others, second ingenting nothing selv myself, yourself, herself egen own ingen no, nobody, no-one både both (X and X) annet other, second hverandre each other, one another annen other, second annenhver every other, every second et ord a word - 05The Office @ % 0•••
batteriene · batterier · binders · bindersen · bindersene · klipper · kopier · mappen · papirene · plast · rapportene · saks · stiftemaskinen · stiftemaskinene · stiftemaskiner · teip · viskelær
17 wordsVocabulary (Tree 4) å klippe to cut (with scissors) å sende to send å kopiere to copy en penn a pen et papir a paper en blyant a pencil en/ei mappe a folder et skrivebord a desk en/ei saks a pair of scissors en heis an elevator, a lift et batteri a battery et nettbrett a tablet en kopi a copy en skjerm a screen, a monitor en skriver a printer en rapport a report en kopimaskin a copy machine, a xerox machine, a photocopier en datamaskin a computer en teip a tape plast (m) plastic en e-post an email en linjal a ruler en binders a paperclip et viskelær an eraser, a rubber en/ei avdeling a department - 05Conjunctions @ % 0•••
at · eller · for · fordi · hvis · inntil · men · mens · når · om · selv om · som · så · uten at
14 wordsConjunctions
Below is a short list of some of the most common conjunctions in the Norwegian language. Four of them, og, men, fordi, and eller, you're already familiar with.
Norwegian English og and men but eller or fordi because at that om whether, if (binary plausibility) hvis if (cause and effect) Norwegian conjunctions act very similarly to English ones, with a couple of special rules.
Ikke
Keep in mind that in dependent clauses, the negation ikke gets pulled to a position in-between the subject and the main verb. This occurs with several other constructions as well. This is one weird quirk with Norwegian grammar, but it will sound natural after a while.
Norwegian English Hun er ikke her. She is not here. Jeg vet at hun ikke er her. I know that she is not here. Isn't that interesting?
V-2 Word Order
The V-2 Rule is a linguistic law that applies to all Germanic languages except English. You can see a rare instance of it in English in the expression here comes the bus. This rule states that all sentences that are statements, in other words not questions, must have a verb in the second position. This allows for some flexibility in the word order for emphasis. What it essentially means is that Norwegian verbs refuse to move from the second position in statements.
The V-2 Rule applies to dependent clauses that begin sentences. In this specific situation, the whole dependent clause is treated as being in the first position, so the verb in the independent clause comes immediately after it, in the second position, followed by the subject in the independent clause.
Norwegian English Du (1) må (2) støtte meg. You must support me. Hvis du vil hjelpe meg (1) , må (2) du støtte meg. If you want to help me, you must support me. This may sound jarring, but this rule of inversion becomes easy enough after some exposure.
Norwegian English Jeg (1) snakker (2) ikke norsk. I do not speak Norwegian. Selv om jeg er nordmann (1) , snakker (2) jeg ikke norsk. Even though I am Norwegian, I do not speak Norwegian. If you think this word order is weird, try German.
Vocabulary (Tree 4) om if, whether at that så so når when mens while for for, because hvis if som like, which selv om even if, even though, despite - 05Adverbs @ % 0•••
akkurat · aldri · alene · allerede · alltid · av · bare · borte · dessverre · egentlig · enn · ennå · for · fortsatt · ganske · gjerne · godt · heller · helt · i stedet · igjen · kanskje · kun · langt · litt · mer · nesten · nok · nå · ofte · også · sammen · sjelden · snart · svært · så · til og med · vanligvis · åpenbart
39 wordsAdverbs
In Norwegian, adverbs usually follow the verb.
Norwegian English Du snakker godt norsk! You speak Norwegian well! One exception is that adverbs of time often appear at the end of the sentence or clause.
Norwegian English Jeg har tid nå. I have time now. Another exception is related to the V-2 Rule in Germanic linguistics, which applies to all Germanic languages besides English. You can see a rare instance of it in English in the expression here comes the bus. This rule states that all sentences that are statements, in other words not questions, must have a verb in the second position. This allows for some flexibility in the word order for emphasis, but don't get crazy.
Norwegian English Jeg har tid nå. I have time now. Jeg har nå tid. I now have time. Nå har jeg tid. Now I have time. The final example is a demonstration of the V-2 Rule. When the adverb moved to the front of the statement, the subject moved to the other side of the verb har. This is because Norwegian verbs refuse to move from the second position in statements.
Vocabulary (Tree 4) litt a little godt well igjen again ennå still borte gone, away, missing dessverre unfortunately, regrettably, sadly til og med even, up to and including enn than heller rather nesten nearly, almost egentlig actually, in fact vanligvis usually kun only, exclusively svært very gjerne gladly, happily, (not translated, adds politeness/willingness) i stedet instead akkurat right, just, exactly, precisely åpenbart obviously - 05Work @ % 0•••
arbeidet · attest · attester · brannmannen · brannmenn · bussjåfør · byrået · cv-ene · dagpenger · elektriker · elektrikeren · fleksitid · forfatteren · fritid · ingeniør · jobb · legene · overtid · referanser · rørleggeren · sekretær · skuespillerinnen · student · studenter · studerer · søker · søknad · telefonselger · telefonselgere · vikar · vikaren
31 wordsWork
Unlike in English, Norwegian usually drops the indefinite article when describing someone's profession.
Norwegian English Jeg er student. I am a student. Hun er lege. She is a doctor. Han er forfatter. He is a writer. Be mindful that constructions such as jeg er en student are also grammatical, but they are far less common.
Finding Your Voice
Now that you're becoming familiar with the sound of the Norwegian language, listening exercises are probably starting to become a little easier. However, speaking can still be a hurdle!
It's perfectly natural to feel shy about speaking a new language, but it's something that becomes more comfortable the more you practice it. The good news is that you don't have to run out and find a native speaker to practice. Saying the Duolingo sentences out loud is a great start, and will get your tongue used to making those unfamiliar twists and turns. And yes, we do mean every sentence - not just the listening exercises!
Vocabulary (Tree 4) studerer study tid (m/f) time overtid (m/f) overtime en lege a doctor, a physician en jobb a job et kontor an office en student a student (uni level) en forfatter an author et møte a meeting en konferanse a conference en sjef a boss fritid (m/f) free time, leisure et arbeid a work, a job en elektriker an electrician en rørlegger a plumber en brannmann a fireman, a firefighter en prest a priest en ingeniør an engineer en bussjåfør a bus driver en telefonselger a telemarketer, a telephone salesman - 05Colors @ % 0•••
blå · brunt · farge · fargen · fargerik · fargerikt · grønne · gul · gule · gult · hvit · hvite · hvitt · lilla · oransje · rosa · rødt · svart · svarte
19 wordsColors as adjectives
Below is a reference chart for all of the most basic Norwegian colors.
Norwegian English hvit white grå gray svart black brun brown rød red rosa pink oransje orange gul yellow grønn green blå blue lilla purple Most colors change their endings for gender and number, like most other adjectives in Norwegian.
Masculine Feminine Neuter Plural en brun stol ei brun bok et brunt bord brune hus en gul stol ei gul bok et gult bord gule hus en grønn stol ei grønn bok et grønt bord grønne hus Certain colors are irregular, however, in certain situations.
The words hvit, grå and blå have an extra -t in their neuter forms, and grå and blå also have the option of omitting the plural ending.
Masculine Feminine Neuter Plural en hvit stol ei hvit bok et hvitt bord hvite hus en grå stol ei grå bok et grått bord grå(e) hus en blå stol ei blå bok et blått bord blå(e) hus Unlike most adjectives, the words rosa, oransje, and lilla never change for gender or number. They always remain the same.
Masculine Feminine Neuter Plural en rosa stol ei rosa bok et rosa bord rosa hus en oransje stol ei oransje bok et oransje bord oransje hus en lilla stol ei lilla bok et lilla bord lilla hus Colors as nouns
Colors can also be nouns. In that case they look a lot like the neuter form of the adjective:
Norwegian English hvitt white grått gray svart black brunt brown rødt red rosa pink oransje orange gult yellow grønt green blått blue lilla purple Vocabulary (Tree 4) hvit white rosa pink svart black blå blue rød red lys light gul yellow grønn green fargerik colorful lilla purple oransje orange brun brown mørk dark en farge a color en blomst a flower - 05Direction and Motion @ % 0•••
bassenget · derfra · dit · drar · etter · flyr · forbi · fra · frem · gjennom · går · herfra · hit · hjem · hopper · inn · kommer · langs · legger · løper · mot · ned · omkring · opp · rett · rundt · setter · svømmer · til · tilbake · ut
31 wordsDirection and Motion
In Norwegian, adverbs of place that describe where something is change when they become adverbs of motion and describe where something moves. Below are some examples:
Existence Translation Motion Translation er hjemme is at home går hjem goes home er inne is inside går inn goes in er ute is outside går ut goes out er oppe is up går opp goes up er nede is down below går ned goes down Be careful to use the proper adverb for each situation. For most of the words above, the endings fall off when in motion. Think of them like a pocket book on top of a car. The car moves, so the pocket book falls off.
Existence Translation Motion Translation er her is here går hit goes here er der is there går dit goes there The words hit and dit are related to the antiquated English words hither and thither, which used to describe here and there in motion. Note that it has to be motion toward a location - not in or at a location.
Vocabulary (Tree 4) går walks, goes drar goes, leaves løper runs legger lays, puts, places flyr flies svømmer swims hopper jumps hjem home til to (physical direction) hit (to) here, hither dit (to) there, thither mot toward, against etter after frem forward forbi past tilbake back inn in opp up ned down gjennom through ut out rett straight, directly rundt around et basseng a (swimming) pool en/ei dør a door et vindu a window - 05Prepositions @ % 0•••
av · for · i stedet for · med · overfor · til · unntatt · uten
8 wordsPrepositions
As in English, all prepositions in Norwegian stand before the noun. Below is a reference sheet for the prepositions introduced in this chapter. "Av" and "for" are notoriously versatile prepositions, with several other definitions in addition to the ones mentioned.
Norwegian English Notes av of, off Used with fractions or two-part verbs. for for, to Often does not translate directly. uten without unntatt except Literally "taken out." i stedet for instead of Of course, you've already familiarized yourself with some key prepositions in earlier skills as well. Here comes a quick refresher:
Norwegian English Notes i in, inside Used to express location på on, at, in Used to express location or indicate language til to, for Used to express direction and purpose med with Said like meh, but in a neutral tone. Phrasal verbs
While we won't mix them into this skill, both separable verbs and phrasal verbs are important parts of the Norwegian language.
Often, they'll use prepositions in ways that are unfamiliar, so if you ever come across a preposition you don't understand the function of, it is worth considering whether it actually forms part of the verb.
- 05Clothing @ % 0•••
belte · dress · frakken · genser · genserne · hansker · hatt · jakke · kler · klær · lommer · posen · seg · skjerfene · skjørt · sko · skoen · slips · slipsene · støvler · undertøy · undertøyet · vottene · votter
24 wordsClothing
This lesson introduces you to clothing as well as the Norwegian word seg. This word is the reflexive pronoun for all third-person nouns, himself, herself, themselves, etc. It is used in many verbs. In fact, the reflexive is far more common in Norwegian than in English.
For clothing, one uses har på seg to describe what someone is wearing. It literally means, have on oneself and is the equivalent of the English, have on.
- Hun har på seg en hatt.
- She has on (herself) a hat.
- She's wearing a hat.
Vocabulary (Tree 4) har på seg wears, has on bruker uses, wears klær (n) clothes, clothing en sko a shoe en/ei jakke a jacket briller (m) (eye)glasses en genser a sweater en/ei skjorte a shirt en hatt a hat et slips a tie en sokk a sock en frakk a coat en kjole a dress en/ei bukse a pair of pants et belte a belt en knapp a button en/ei lomme a pocket en hanske a glove et skjerf a scarf en støvel a (rain)boot undertøy underwear - 05That and Those @ % 0•••
de · den · det
3 wordsThat and Those
We learned early on how to describe definite nouns with the appropriate gender- and number-specific suffixes.
Gender Norwegian English Masculine stolen the chair Feminine boka the book Neuter bordet the table Plural husene the houses In order to specify further with the word that or those, all we do is add one gender- and number-specific word to the mix: den, det, or de.
Gender Norwegian English Masculine den stolen that chair Feminine den boka that book Neuter det bordet that table Plural de husene those houses - 05Possessives @ % 0•••
deres · di · din · dine · ditt · eier · hans · hennes · hundenes · hunds · katts · kokkenes · kokkens · manns · mi · min · mine · mitt · restaurantens · s · si · sin · sine · sitt · tilhører · vår · våre · vårt
28 wordsPossessive Pronouns
Possessive pronouns change depending on the gender and number of the possessor and the possessed.
My
The Definite Form
Masculine Feminine Neuter Plural faren min mora mi barnet mitt foreldrene mine my father my mother my child my parents The above form takes the definite form of the noun and places the possessive pronoun after it. This is the more common form in colloquial Norwegian, and the one you will encounter most often.
Faren min er fargeblind.
My father is colorblind.
Another form is as follows:
The Indefinite Form
Masculine Feminine Neuter Plural min far mi mor mitt barn mine foreldre my father my mother my child my parents This form takes the possessive pronoun and places it before the indefinite form of the noun. This form is considered more formal and places special emphasis on the possessor.
Mitt barn er perfekt.
Mychild is perfect.
Your (Singular)
Masculine Feminine Neuter Plural faren din mora di barnet ditt foreldrene dine din far di mor ditt barn dine foreldre your father your mother your child your parents Hvem er foreldrene dine?
Who are your parents?
His
Masculine Feminine Neuter Plural faren hans mora hans barnet hans foreldrene hans hans far hans mor hans barn hans foreldre his father his mother his child his parents Hunden hans er vennlig.
His dog is friendly.
Her
Masculine Feminine Neuter Plural faren hennes mora hennes barnet hennes foreldrene hennes hennes far hennes mor hennes barn hennes foreldre her father her mother her child her parents Hva heter barnet hennes?
What is her child's name?
Our
Masculine Feminine Neuter Plural faren vår mora vår barnet vårt foreldrene våre vår far vår mor vårt barn våre foreldre our father our mother our child our parents Vi elsker døtrene våre.
We love our daughters.
Your (Plural)
Masculine Feminine Neuter Plural faren deres mora deres barnet deres foreldrene deres deres far deres mor deres barn deres foreldre your (pl.) father your (pl.) mother your (pl.) child your (pl.) parents Hvor kommer familien deres fra?
Where does your family come from?
Their
Masculine Feminine Neuter Plural faren deres mora deres barnet deres foreldrene deres deres far deres mor deres barn deres foreldre their father their mother their child their parents Datamaskinen deres fungerer ikke.
Their computer does not work.
Notice howderescan meanyour (pl.)ortheir. You will be able to tell the difference through context.
Vocabulary (Tree 4) eier owns tilhører belongs mi/min/mitt/mine my, mine di/din/ditt/dine your, yours vår/vårt/våre our, ours hans his hennes her, hers deres their, theirs et rom a room et navn a name en telefon a telephone - 05Definite Plurals82 @ % 0•••
alle · avisene · barna · brevene · bøkene · elefantene · elgene · endene · eplene · fiskene · fuglene · guttene · hestene · hundene · hyttene · jentene · jordbærene · kattene · kokkene · konene · kvinnene · kyllingene · mennene · skilpaddene · smørbrødene · tallerkenene
26 wordsDefinite Plurals
With very few exceptions, all nouns can be converted to the definite plural form, i.e. the books, the cows, the dogs by changing the -er ending on the plural form to an -ene ending:
Norwegian English hund dog hunden the dog hunder dogs hundene the dogs Many neuter nouns do not have to follow this rule. Instead, they can become definite plurals by adding on an -a ending. The choice is yours, but the -ene ending is somewhat more common.
Norwegian English brev letterorletters brevet the letter brevene or breva the letters Keep in mind that the word "barn" meaning "child" almost always becomes "barna" in the definite plural, although "barnene" is grammatically correct as well.
Norwegian English barn child barnet the child barn children barna the children Vocabulary (Tree 4) alle all (of) kattene the cats fuglene the birds endene the ducks guttene the boys hestene the horses kyllingene the chickens eplene the apples bøkene the books hundene the dogs mennene the men avisene the newspapers hyttene the cabins kvinnene the women dyrene the animals - 05Object Pronouns61 @ % 0•••
deg · dem · den · dere · det · ham · henne · meg · oss
9 wordsObject Pronouns
We were introduced to the Norwegian pronouns in the first skill. Let's have a look at them here:
Singular Plural jeg I vi we du you (singular) dere you (plural) han, hun, den/det he, she, it de they As in English, the pronouns above only pertain to subjects. The pronouns at the receiving end of a verb, in other words the object pronouns, are as follows:
Singular Plural meg me oss us deg you (singular) dere you (plural) ham, henne, det/den him, her, it dem them Den is used to mean it or that when referring back to a masculine or feminine subject.
Det is used to mean it or that when referring back to a neuter subject, and when introducing a brand new noun that has not yet been mentioned - regardless of the gender of that noun.
Han is an alternative form of ham, but in this course we will use "han" exclusively as a subject ("he"), and "ham" for the object form ("him").
Vocabulary (Tree 4) viser show meg me deg you (singular) ham him henne her den (m/f) it det (n) it oss us dere you (plural) dem them - 05Animals42 @ % 0•••
and · anden · bjørn · bjørnen · dyr · dyret · edderkopp · edderkoppen · elefant · elefanten · elg · elgen · fugl · fuglen · hest · hesten · hund · hunden · katt · katten · krabbe · krabben · maur · mauren · mus · reinen · skilpadda · skilpadde
28 wordsAnimals
Many animal names in Norwegian share etymological ties with English ones, but the meaning has drifted over time in one direction or another. Below are some examples.
Beware these false friends!
Norwegian Translation Related Word hund dog hound fugl bird fowl elg moose elk* dyr animal deer *In British English, "elg" and "elk" are actual cognates. In American English, "elk" refers to a different animal.
The following words are true friends, meaning that the words are similar in both spelling and meaning.
Norwegian English katt cat bjørn bear krabbe crab elefant elephant ulv wolf mus mouse You know more Norwegian than you thought you did!
Grammatical and Biological Gender
After being introduced to nouns such as ei jente, en gutt, and et barn, you'd be forgiven for thinking that there was a correlation between a word's grammatical gender and its biological gender, or sex.
However, this is not the case. Grammatical gender is a completely independent concept. While en hund is a masculine noun, that does not imply that the dog we're referring to is male, that's just the grammatical gender of the word itself.
Vocabulary (Tree 4) et dyr an animal en elg a moose en/ei and a duck en hest a horse en hund a dog en fugl a bird en bjørn a bear en edderkopp a spider en ulv a wolf elgen the moose katten the cat hesten the horse bjørnen the bear hunden the dog dyret the animal fuglen the bird anden the duck edderkoppen the spider - 05Food51 @ % 0•••
appelsin · brus · drikk · drikke · egg · eplet · fisk · frokost · frukt · gaffel · glass · iskrem · jordbær · kaffe · kjøtt · kniv · kniven · kokk · kokken · kokker · kopp · kylling · lunsj · mat · middag · måltid · olje · ost · pasta · pepper · restaurant · restauranten · salt · sitron · skje · sukker · suppe · tallerken · te · tomat · vegetarianer · vin · øl
43 wordsCooking
In this skill, you'll learn the verb lager, which translates to make. There's no separate verb for cooking, instead, we use lager mat, literally make food.
Han lager mat.
He is cooking.Measure Words
Remember that in Norwegian, the word for of, av, is omitted where one would normally use it in English to join a measure word with another noun.
Norwegian English en kopp kaffe a cup of coffee et glass vann a glass of water Neat, huh?
Vocabulary (Tree 4) å lage to make å lage mat to cook en fisk a fish et kjøtt a meat en pasta a pasta en/ei suppe a soup en kylling a chicken mat (m) food en frokost a breakfast en ost a cheese en frukt a fruit en tomat a tomato et glass a glass en øl a (unit of) beer et salt a salt et egg an egg et sukker a sugar en pepper a pepper (not bell pepper!) - 05Phrases44 @ % 0•••
astrid · bare · beklager · bra · dag · einar · erna · god · ha · hei · helg · heter · hyggelig · ja · jens · kveld · marius · morgen · natt · nei · takk · tur · tusen · unnskyld · velkommen · vær så god · vær så snill
27 wordsCommon Phrases
We've compiled a list of common phrases in the Norwegian language, for your reference.
Many of them are idiomatic, meaning that they don't translate word for word to English. You'll have to learn the entire phrase.
One example is "Ha det bra!", which literally means "Have it good!", but idiomatically translates to "Goodbye!"
Norwegian English Hvordan har du det? How are you? Hvordan går det? How is it going? Bare bra, takk! Just fine, thanks! Jeg har det bra. I'm doing well. Ha det bra! Goodbye! Vi ses! See you later! Norwegian Characters
By now, you're probably getting used to seeing the Norwegian vowels Æ, Ø and Å around.
Vowel Similar To IPA Æ the a in add or apple [æ] Ø no real equivalent, but not far from the vowel sounds in bird or earth [ø] or [œ] Å the o in open or old [o] or [ɔ] If you're doing your Duolingo lessons on the app, you may need to install a Norwegian or international keyboard to type these. However, before you do so, try holding down A or O and see if they appear as options.
If you're doing your lessons on the web, you can either install a Norwegian keyboard, or just click the special characters displayed below the input field when you type your response.
When you have no other option, you can use these replacement characters, but don't get into the habit of relying on them, as it will be a hard one to break.
Character Replacement Æ AE Ø OE Å AA Vocabulary (Tree 4) ha have unnskyld sorry, excuse me, pardon vær så snill please, be so kind takk thank you, thanks trenger needs, requires elsker loves ja yes nei no eller or kanskje maybe, perhaps tusen (a) thousand bra good, nice hyggelig nice, pleasant bare only, just en tur a trip en/ei natt a night en/ei helg a weekend - 05Actions32 @ % 0•••
0 wordsDefinite Forms
The definite form, the man, the woman, et cetera, is formed by attaching the indefinite article onto the end of the noun. This ending is called a postfix or a suffix.
Indefinite Definite en mann a man mannen the man et barn a child barnet the child Although the t is pronounced as such in the phrase et barn, it turns silent in the definite form, barnet, which is pronounced more like barneh. This is the case with all neuter nouns in the singular definite form. Be sure to drop the t sound, otherwise you might sound rather Swedish.
For feminine-classified nouns, there is one irregularity in the definite form:
Indefinite Definite ei kvinne or en kvinne a woman kvinna or kvinnen the woman ei jente or en jente a girl jenta or jenten the girl Both jenta and jenten are appropriate translations for the girl. These same endings apply to all feminine nouns. Please consult the tips and notes section for the first lesson if you would like a review of the Norwegian grammatical genders.
Present
The present tense is used to describe things that are happening or are true now:
Jeg leser nå. I am reading now.
The present tense is also in general statements that are independent of time:
Jorda er rund. The earth is round.
For things that repeat and that are still recurring:
Jeg sover hver natt. I sleep every night.
The present tense can be used to talk about the future as well, especially when it is certain:
Jeg reiser i morgen. I leave tomorrow.
As a rule of thumb, you can use the present tense where you would use either the present (I leave tomorrow.) or present progressive (I am leaving tomorrow.) tenses in English.
You do not have to worry about person or number when dealing with verbs in Norwegian, the verb stays the same. This is even simpler than English where you have to remember to add the -s in the third person singular in the present tense.
Forming the present is extremely easy, just add the suffix -r to the infinitive (the form you'll find in the dictionary).
The table below shows you how to do it:
Infinitive Present English Translation å spise spiser eat(s), am/are/is eating å drikke drikker drink(s), am/are/is drinking å se ser see(s), am/are/is seeing Vocabulary (Tree 4) spiser eats drikker drinks leser reads liker likes ser sees kjøper buys noe something den it ei a, an en/ei bok a book et brev a letter ris (m) rice melk (m/f) milk gutten the boy jenta the girl mannen the man kvinnen the woman barnet the child - 05Days @ % 0•••
0 wordsWeekdays
Below are the days of the week. The reason they're so similar to English is because English gets most of the words for the days of the week from the names of Norse gods. "Thursday" is Thor's day, and so on.
Keep in mind that the days of the week, unlike in English, are only capitalized at the beginning of the sentence. The g at the end of these words may or may not be pronounced, depending on dialect, register, and stress. Even when pronounced, it should be quite soft.
Norwegian English mandag Monday tirsdag Tuesday onsdag Wednesday torsdag Thursday fredag Friday lørdag Saturday søndag Sunday Monday through Friday are referred to as hverdager, while Saturday and Sunday are helgedager.
Since all of the days are compound nouns ending in the masculine noun en dag, they too are treated as masculine nouns.
Preposition Use
When you want to express that something's happening on a specific day, you say på mandag, on Monday.
However, if you want to say that something's happening on the weekend, it's i helgen.
Present Tense, Future Meaning
As you already know, you can make some statements about the future using the present tense in English. An example would be "We are going to Norway next month." We still understand that the sentence must be about the future, as a future point in time has been specified.
In Norwegian, you can do exactly the same. In fact, it's even more common to do so.
Vi drar på onsdag.
We are leaving on Wednesday.Prøven er fredag.
The test is on Friday.Vocabulary (Tree 4) mandag Monday tirsdag Tuesday onsdag Wednesday torsdag Thursday fredag Friday lørdag Saturday søndag Sunday en hverdag a weekday en/ei uke a week en/ei helg a weekend - 05This and These @ % 0•••
0 wordsThis and These
We learned early on how to describe definite nouns with the appropriate gender- and number-specific suffixes.
Gender Norwegian English Masculine stolen the chair Feminine boka the book Neuter bordet the table Plural husene the houses And how to specify further with the word that or those.
Gender Norwegian English Masculine den stolen that chair Feminine den boka that book Neuter det bordet that table Plural de husene those houses Now, we're introducing how to say this and these in Norwegian.
Gender Norwegian English Masculine denne stolen this chair Feminine denne boka this book Neuter dette bordet this table Plural disse husene these houses - 05The Clock @ % 0•••
0 wordsTelling Time
In order to ask what time it is, you may ask,
Hva er klokka?
or literally, What is the clock?
The response will be something like,
Klokka er to.
which means the clock is two, or in other words,
It's two o'clock.
AM, PM & Military Time
Norwegians are used to seamlessly jumping between using hour and hour time, depending on what the situation requires.
When the intended point of time should be obvious from the context, they'll use hour time without specifying AM or PM.
When there is room for confusion, they will either use hour time in conjunction with a time of day to specify, or they'll switch to hour time, also known as military time.
12 hour 12 hour + specification 24 hour military to to på/om dagen fjorten ni ni på/om kvelden tjueen The Confusing Half Hours
When someone says halv to in Norwegian, it actually means half past one. The half hour relates to the next whole hour, rather than the previous one, which may take a little getting used to.
Norwegian English halv fire half past three halv åtte half past seven halv elleve half past ten Vocabulary allerede already halv half kvart på a quarter to kvart over a quarter past X på X to X over X past sen late tidlig early fort fast, quickly en/ei klokke a clock, a watch, (a time) et minutt a minute et sekund a second - 05The Nordic Countries @ % 0•••
0 wordsThe Nordic Countries
The Nordic Countries, Norden, are Denmark, Finland, Iceland, Norway and Sweden, as well as their associated territories, Greenland, the Faroe Islands and the Åland Islands. These countries share both cultural and linguistic heritage, and their inhabitants generally get along well.
Sure, there's plenty of teasing, svenskevitser, and sibling rivalry going around, but we don't call the Swedes söta bror (sweet brother) for nothing.
Scandinavia
There may be some confusion regarding the term Scandinavia in English, but in Norwegian Skandinavia refers unequivocally to the countries Denmark, Sweden, and Norway. No, this is not up for discussion.
These three nations have a long history of unions and messy breakups, but we seem to be in a good phase currently.
Capitalization
While the names of countries and regions are considered proper nouns and capitalized accordingly, the same does not hold true for the corresponding languages, adjectives, and demonyms.
Country/Region Language Adjective Demonym Danmark dansk dansk en danske Island islandsk islandsk en islending Finland finsk finsk en finne Norden - nordisk en nordboer Norge norsk norsk en nordmann Skandinavia - skandinavisk en skandinav Vocabulary dansk Danish svensk Swedish skandinavisk Scandinavian finsk Finnish nordisk Nordic Sverige Sweden Danmark Denmark Skandinavia Scandinavia Island Iceland Finland Finland snø (m) snow en rein a reindeer en/ei lue a beanie, a winter hat, a toque en vott a mitten et troll a troll en/ei stavkirke a stave church en brunost a brown cheese, a brunost en ostehøvel a cheese slicer - 05Body Parts @ % 0•••
0 wordsBody Parts
When it comes to body parts, there are plenty of cognates to go around. Have a quick look at the vocabulary list at the bottom of the tips before you get started, and see how many of the Norwegian words resemble their English counterparts.
There are a few irregular nouns to watch out for as well: en tann, en tå, en hånd and en fot all get a vowel change in their plural forms. In the table below, you'll see their full declensions.
indefinite sl. definite sl. indefinite pl. definite pl. en tann tannen tenner tennene en tå tåen tær tærne en hånd hånden hender hendene en fot foten føtter føttene Implied Possessives
In Norwegian, as in many other languages, body parts generally do not carry possessive pronouns. Instead, we use the definite form for all pronouns. Øyet can mean the eye, my eye, or your eye, etc. The person's body in question should be intuited from context.
This is especially common when speaking about one's own body parts.
Vocabulary blod (n) blood en/ei tå a toe en fot a foot et bein a leg en/ei arm an arm en/ei hånd a hand en finger a finger et øre an ear et hår a hair et hode a head et hjerte a heart en kropp a body et øye an eye en/ei tann a tooth en/ei nese a nose en munn a mouth et ansikt a face en/ei tunge a tongue *The vocabulary lists are not exhaustive. What you see listed are the main lexemes of each skill, but each lexeme can contain several forms of a word.
For example, a verb lexeme may contain all its conjugations, while a noun lexeme may contain all its declensions. Sometimes, a single lexeme may even comprise several word classes, provided they share the same root and translate predictably into English.
- 05Relatives @ % 0•••
0 wordsRelatives
In Norwegian, each grandparent has a unique name that's very intuitive.
Norwegian English mormor mother's mother morfar mother's father farmor father's mother farfar father's father Bestemor is the generic term for grandmother.
Bestefar is in turn the generic term for grandfather.
Vocabulary en onkel an uncle en/ei tante an aunt beste- grand- (prefix) en slektning a relative et barnebarn a grandchild lille- little, younger, baby (prefix) en/ei slekt an extended family en svoger a brother-in-law en morfar a (maternal) grandfather en/ei mormor a (maternal) grandmother et søskenbarn a cousin (gender neutral) store- big, older (prefix) en farfar a (paternal) grandfather en/ei farmor a (paternal) grandmother en/ei kusine a (female) cousin et enebarn an only child en/ei svigerinne a sister-in-law ste- step- (prefix) olde- great-grand- (prefix) en nevø a nephew en/ei niese a niece en fetter a (male) cousin - 05Greetings31 @ % 0•••
0 wordsCommon Phrases
We've compiled a list of common phrases in the Norwegian language, for your reference.
Many of them are idiomatic, meaning that they don't translate word for word to English. You'll have to learn the entire phrase.
One example is "Ha det bra!", which literally means "Have it good!", but idiomatically translates to "Goodbye!"
Norwegian English Hvordan har du det? How are you? Hvordan går det? How is it going? Bare bra, takk! Just fine, thanks! Jeg har det bra. I'm doing well. Ha det bra! Goodbye! Vi ses! See you later! Norwegian Characters
By now, you're probably getting used to seeing the Norwegian vowels Æ, Ø and Å around.
Vowel Similar To IPA Æ the a in add or apple [æ] Ø no real equivalent, but not far from the vowel sounds in bird or earth [ø] or [œ] Å the o in open or old [o] or [ɔ] If you're doing your Duolingo lessons on the app, you may need to install a Norwegian or international keyboard to type these. However, before you do so, try holding down A or O and see if they appear as options.
If you're doing your lessons on the web, you can either install a Norwegian keyboard, or just click the special characters displayed below the input field when you type your response.
When you have no other option, you can use these replacement characters, but don't get into the habit of relying on them, as it will be a hard one to break.
Character Replacement Æ AE Ø OE Å AA Vocabulary (Tree 4) ha have unnskyld sorry, excuse me, pardon vær så snill please, be so kind takk thank you, thanks trenger needs, requires elsker loves ja yes nei no eller or kanskje maybe, perhaps tusen (a) thousand bra good, nice hyggelig nice, pleasant bare only, just en tur a trip en/ei natt a night en/ei helg a weekend - 05Measurements @ % 0•••
0 wordsVocabulary å måle to measure å veie to weigh omtrent around, roughly overfladisk superficial et mål a measurement en avstand a distance en/ei hastighet a speed et kilo a kilo en/ei vekt a weight en masse a mass en/ei overflate a surface en grad a degree en dybde a depth en bredde a width, a breadth en/ei virkning an effect, an influence, an impact en centimeter a centimeter - 05Employment @ % 0•••
0 wordsVocabulary (Tree 4) å søke to apply å tjene to earn, to serve å forfremme to promote jobbet worked midlertidig temporary arbeidsledig unemployed komplisert complicated et byrå a bureau en vikar a temporary worker en referanse a reference en/et CV a CV, a résumé en evne an ability en søker an applicant en attest a letter of recommendation et forslag a suggestion en søknad an application et intervju an interview en ordre an order, a command en pause a pause, a break en/ei stilling a position - 05Wildlife @ % 0•••
0 wordsVocabulary å jage to chase, to hunt å fange to catch å jakte to hunt en/ei fjær a feather en vinge a wing en pingvin a penguin en/ei flaggermus a bat en art a species en tiger a tigre en frosk a frog en/ei padde a toad et pattedyr a mammal - 50Verbs: Infinitive•••
bestemme · for å · gjøre · lage · leie · løpe · pleier · skrive · stenge · vaske · være · å
12 wordsInfinitives
To infinitives, and beyond!
Most infinitive verbs in Norwegian end in the stem -e. There are many, many exceptions, however. A few modal constructions exist that link to infinitive verbs directly, such as kan and vil.
Norwegian English Jeg kan spise. I can eat. Hun vil finne katten. She wants to find the cat. Many infinitives link with other parts of the sentence with the word å, which translates to to, as in, å se or to see. This applies to all situations where an infinitive is present without a modal verb.
Norwegian English Det er viktig å lese. It is important to read. Han liker å lage mat. He likes to cook. You may have noticed that in the final sentence above, the verb å lage mat could have easily translated to cooking, and you would be correct. Sometimes an infinitive beginning with an å can act like a gerund, which is nerd for a noun ending in -ing.
Vocabulary (Tree 4) å to kan can, am able to må must å bli to become, to get, to be å lage to make å spise to eat å betale to pay å gi to give å sove to sleep å være to be å gjøre to do, to make å danse to dance å kjøpe to buy å se to see å ta to take å få to get, to receive å lese to read å vise to show å synge to sing å si to say å leie to rent, to hold hands å høre to hear å velge to choose å tenke to think å prøve to try, to test, to attempt å fortsette to continue - 05Cooking @ 75% 25•••
basilikum · bønnene · eddik · honning · hvitløk · ingredienser · kaffebønner · kokebok · kokende · kokes · krydder · krydre · krydrer · melet · mikrobølgeovn · mikrobølgeovnen · nøtt · olivenene · olivenolje · oppskriften · ovn · riseddik · smeltet · smule · smuler · soppen · soppene · spiselig · steke · stekt · urt
31 wordsVocabulary å koke to boil å steke to fry å krydre to season, to spice (up) å smelte to melt fersk fresh smakfull tasty, delicious, tasteful spiselig edible, eatable rå raw, uncooked et mel a flour en smule a crumb en sopp a mushroom en/ei kokebok a cookbook en/ei oppskrift a recipe en ingrediens an ingredient en ovn an oven en/ei bønne a bean en mikrobølgeovn a microwave oven en/ei nøtt a nut en eddik a vinegar en hvitløk a garlic et krydder a spice, a seasoning - 05Adjectives 3 @ 75% 25•••
annerledes · avhengig · barnslig · beskjedne · brukket · ekte · frekt · gammeldags · gift · greit · grusomme · hemmelig · hemmelige · høflige · ille · interessert · mandig · middelmådig · moderne · nysgjerrig · nyttig · opptatt · selvfølgelig · sjenert · smal · smaleste · smalt · stille · stillere · tradisjonelle · troverdig · tydelig · tålmodig · utmerket · våken · våt
36 wordsAdjectives
Norwegian adjectives change for gender, number, indefinite and definite forms. Let's take a look at adjectives joined to nouns by the phrase to be, starting with the adjective stor, which means big or great.
The Indefinite Form
Gender Norwegian English Masculine En stol er stor. A chair is big. Feminine Ei bok er stor. A book is big. So far, so good. There is no change to the adjective in either masculine or feminine form.
Gender Norwegian English Neuter Et bord er stort. A table is big. Plural Hus er store. Houses are big. As you can see above, the neuter noun changes the spelling of stor to include a -t ending, and the plural noun changes stor to include an -e ending. This pattern applies to most adjectives in the indefinite form, as shown below.
Gender Norwegian English Masculine en stor stol a big chair Feminine ei stor bok a big book Neuter et stort bord a big table Plural store hus big houses Many adjectives ending in -ig or -sk, like viktig and norsk, do not sound pleasant with a -t ending. This is why we do not add a -t to these specific adjectives in the neuter form.
Norwegian English et viktig brev an important letter et norsk hus a Norwegian house We do still add the -e ending in the plural form, however!
Norwegian English viktige brev important letters norske hus Norwegian houses The Definite Form
The simple thing about adjectives in the definite form is that the endings are almost all the same.
Most adjectives in the definite form end in -e.
In addition to the noun transitioning into the definite form, we place an additional word before the adjective in the definite form. This word changes depending on gender and number, as you see below.
Gender Norwegian English Masculine den store stolen the big chair Feminine den store boka the big book Neuter det store bordet the big table Plural de store husene the big houses Missing Endings in Old and Famous Names
As students of Danish may be aware, the postfixes after the nouns above are absent in Danish, and as a legacy of Danish colonialism, some Norwegian phrases lack the noun endings shown in the table above. These words are generally famous titles or institutions, such as The White House or The French Academy. See how they operate below.
Norwegian English Det franske akademi The French Academy Det hvite hus The White House Note that det hvite huset can also mean the white house, just not the one the US President lives inside.
Combining Possessive Pronouns with Adjectives
There are two ways to combine possessive pronouns with adjectives. The possessive pronoun can either follow the noun in the definite form or precede the adjective. Let's take a look at how this works.
Gender Norwegian English Masculine den store stolen min my big chair Feminine den store boka mi my big book Neuter det store bordet mitt my big table Plural de store husene mine my big houses Gender Norwegian English Masculine min store stol my big chair Feminine mi store bok my big book Neuter mitt store bord my big table Plural mine store hus my big houses In the second set of examples, notice how the adjective endings are all -e, just like in the definite form, but the nouns have no endings, just like in the indefinite form. In a sense, this second method of combining possessive pronouns and adjectives is a blending of grammar rules.
Vocabulary Tree 4 nær near, close smal narrow kraftig strong, powerful grusom gruesome, terrible selvfølgelig obvious, of course bred wide fjern far barnslig childish, immature grei okay, passable opptatt occupied, taken, busy avhengig dependent utmerket exquisite, remarkable ytre outer høflig polite nysgjerrig curious beskjeden modest, reserved, shy [-lig] adjective ending + assorted adjectives frekk rude indre inner sosial social nyttig useful middelmådig mediocre, middling - 05Religion @ 75% 25•••
ateist · ateister · ateistiske · buddhister · buddhistisk · bønn · bønnene · bønner · djevelen · djevelens · engelen · engler · gud · gudene · guder · gudinne · hellig · hellige · helvete · hinduistisk · katolsk · katolske · kristen · moské · muslimer · muslimske · paven · protestanter · religion · religiøse · synagogen · synagogene · synd · synder · tor · tordenguden · tors · vanntempelet · åndelig · åndelige
40 wordsReligion
Norway is a country with an interesting religious history. It is a society that was Christianized relatively late in comparison to the rest of Western Europe, beginning in the 11th century with the martyrdom of St. Olaf.
Along with Denmark, Sweden, and large swaths of Northern Germany, Lutheranism became the state religion of Norway in the first half of the 16th century, and most Norwegians remain nominally Lutheran to this day.
Even though Lutheranism dominates Norwegian religious history, most Norwegians are somewhat if not entirely secular, with a sizable percentage of the population subscribing to atheism or agnosticism. The unaffiliated make up the second largest religious group after Lutheran Protestants.
Islam and Roman Catholicism each are practiced by about % of the Norwegian population. There are many houses of worship for these religions and for several smaller communities as well, including from the Buddhist, Hindu, Sikh, Bahá'í, and Jewish religious traditions.
Capitalization
Yep, you guessed it, we don't capitalize religions either, nor are the adjectives derived from them capitalized.
Norwegian English kristendom Christianity en kristen a Christian kristen Christian Gud will be capitalized when referring directly to God in the Abrahamic religions, such as in passages of the Bible or Quran, as it's then used as a proper noun, a name. However, gud should not be capitalized when referring to gods in general or to god as a concept.
The Other Feminine Ending
By now, you're well aware that Norwegian nouns have grammatical gender, and also that grammatical gender is unrelated to biological gender.
However, certain nouns, typically profession names, do have an optional feminine ending which takes its cue from biological gender.
We teach very few of the feminine versions in the course, as they're quickly disappearing from contemporary Norwegian in favour of their neutral (previously masculine) counterparts. In this skill, you get to learn one of the few pairs whose gendered forms still stand strong: "gud" (gender neutral, previously reserved for male deities) and "gudinne" (strictly for female deities).
The "-inne" ending present in "gudinne" is one you will recognise in other word pairs with the option to differentiate based on biological gender, and we will list a few below. The split is still observed for titles of nobility, but becoming obsolete for profession titles.
bestyrer - bestyrerinne
beundrer - beundrerinne
gud - gudinne (still common)
greve - grevinne (still observed)
hertug - hertuginne (still observed)
keiser - keiserinne (still observed)
maler - malerinne
sanger - sangerinne
skuespiller - skuespillerinne
venn - venninne (still common)The ending persists through all declensions of the noun:
en sangerinne - sangerinnen - sangerinner - sangerinnene
Vocabulary (Tree 4) Tor Thor Odin Odin Frøya Freyja hellig holy jødisk Jewish religiøs religious muslimsk Muslim hinduistisk Hindu buddhistisk Buddhist kristen Christian katolsk Catholic protestantisk Protestant åndelig spiritual ateistisk atheist en/ei bønn a prayer et tempel a temple en religion a religion en/ei gudinne a goddess en moské a mosque en synagoge a synagogue en pave a pope en synd a sin et helvete a hell en kirkegård a graveyard, a churchyard en djevel a devil en mytologi a mythology - 05Dessert @ 75% 25•••
bake · baker · baker · bakeren · bakeri · bakerier · bollene · boller · dessert · eplepai · godteri · kaken · kakene · kaker · kanel · kjeks · kjeksene · lefsa · lefse · pai · sjokolade · sjokoladen · smultringer
23 wordsVocabulary (Tree 4) å bake to bake en/ei lefse a lefse en/ei kjeks a cookie, a cracker en kanel a cinnamon en dessert a dessert en pai a pie en bolle a bun en fløte a cream (dairy) en krem a (whipped) cream en baker a baker en smultring a doughnut et lag a layer en deig a dough en vaffel a waffle et bakeri a bakery et godteri a piece of candy, a sweet en honning a honey - 05The Sea @ 75% 25•••
akkar · akkaren · akvariet · atlanterhavet · blekkspruten · blåskjell · finner · fiske · fisker · hai · haien · hval · hvalen · hvalrossen · isfjell · isfjellet · kamskjell · kapteinen · laks · laksen · lugar · lugarene · maneten · mannskap · mannskapet · måken · måkene · måker · om bord · omkom · reker · rekesmørbrød · saltvann · sank · seiler · seilte · selen · selene · sild · sjøstjernen · sjøstjernene · skalldyr · skjell · stillehavet · sunket · sursild · torsk
47 wordsVocabulary (Tree 4) å fiske to fish å svømme to swim å seile to sail å drukne to drown å synke to sink å omkomme to perish, to die ombord on board, aboard en hai a shark en laks a salmon en hval a whale en torsk a cod en manet a jellyfish en/ei sjøstjerne a starfish en sel a seal en finne a fin en/ei gjelle a gill en/ei måke a seagull en/ei krabbe a crab saltvann (n) saltwater en blekksprut an octopus en/ei sild a herring en/ei reke a shrimp et skjell a shell et blåskjell a (blue) mussel et akvarium an aquarium et kamskjell a scallop en kyst a coast en/ei havn a port en marine a navy en lugar a cabin et isfjell an iceberg en kaptein a captain et mannskap a crew Stillehavet the Pacific Ocean Atlanterhavet the Atlantic ocean - 05Animals 2 @ 75% 25•••
apen · arten · artene · artenes · arter · bite · bjeffe · bjeffer · bur · buret · ekorn · fange · fanget · fjær · flaggermus · flaggermusen · flue · fluenes · frosker · griser · hale · hjortene · insekt · insekter · jager · jakte · jakter · kaninen · kaniner · kattungene · kjæledyr · kjæledyrene · kjæledyret · lam · løve · pattedyr · pingvinene · reven · sau · sauen · slange · slangen · tigeren · tigerens · uglen · uglene · valper · vinger · øgle · øglen
50 wordsAnimals
You've already learned the names of some of the most common animals, and in this skill you'll get to familiarize yourself with some staples of the Norwegian fauna, such as rein, mus, and ugle, as well as some løver and elefanter that seem to have escaped from the zoo.
Mostly Harmless
Among the animals native to Norway, there are few that pose a real threat to humans. Sure, there are bears and wolves, but they're few and far between, and don't actually tend to attack unless provoked. You should probably be more wary of moose and cattle.
We have one venomous snake, huggorm(Vipera berus), which will only bite if it feels threatened. If you're bitten you should seek medical attention, but there's no need to panic; bites are seldom fatal, just painful and nauseating.
Vocabulary (Tree 4) å bite to bite å hoppe to jump slapp av relax overalt everywhere en elg a moose (US), an elk (UK) en/ei ugle an owl en kanin a rabbit en slange a snake et kjæledyr a pet en/ei skilpadde a turtle, a tortoise en skog a forest et bur a cage en/ei ape a monkey, an ape en/ei løve a lion
ASBusinessMagnet
Norwegian (Bokmål) Skills by StrengthCrownsNameOriginal Order
- 05Language and Linguistics @ % 0•••
alfabetet · budskap · dialektene · dialekter · forkortelser · formelle · fremmedspråk · gjensidig · grammatikken · hilste · kjønn · klage · klager · kode · kommunikasjon · kommuniserte · konteksten · kroppsspråk · mestret · morsmålet · motsier · muntlig · muntlige · nevn · offisielt · ordforrådet · oversettelsen · oversettelsene · prate · sitater · sitatets · skriften · skriftlige · skriftsystemet · skrivefeil · synonymer · synonymordbok · tegnspråk · tolk · tolkes · tospråklig · uttale · uttaler Kaptein sporet maskinen anmeldelse uttrykker · uttrykket · vokal · vokaler
47 wordsWe Heard You Like Languages, So
Finally! Now you can geek out about languages in your learning language. It doesn't get much better than that.
Mixed Messages
You've already learned two words that translate to a message, en beskjed and en/ei melding.
Et budskap is the actual message you're trying to communicate - the point you want to get across. For example, a film might seemingly be about a budding romance in 18th century France, but the message the director is trying to get across could be deeper and more universal. Perhaps the film is really about how we project our own insecurities onto others?
En beskjed is the more mundane sort of message. On n train, you may hear Dette er en beskjed til alle passasjerer, this is a message/notice for all passengers, over the calling system. It can also be written down, on a post-it note you leave for your spouse on the kitchen counter, for example. Å gi beskjed is to give notice - to let someone know.
En/ei melding holds more or less the same meaning as en beskjed, but it's also the word we use specifically for text messages. Send meg en melding"means text me.
Vocabulary (Tree 4) å greie to manage, to be able to å motsi to contradict å uttrykke to express å overdrive to exaggerate å hilse to greet, to say hi å tolke to interpret å prate to chat, to talk å klage to complain å uttale to pronounce å nevne to mention, to name å mestre to master å kommunisere to communicate formell formal tospråklig bilingual bokstavelig literal skriftlig written muntlig oral, verbal offisiell official tvetydig ambiguous, equivocal gjensidig mutual et tegnspråk a sign language et kroppsspråk a body language et fremmedspråk a foreign language en forkortelse an abbreviation en vokal a vowel en skrivefeil a writing error, a typo en kontekst a context et ordforråd a vocabulary en grammatikk a grammar et uttrykk an expression et budskap a message en kommunikasjon a communication en kode a code et synonym a synonym en oversettelse a translation - 05Materials @ % 0•••
bomull · bomullsstoff · diamant · diamanten · diamantene · diamanter · grunnstoff · grunnstoffer · jern · kobber · kvikksølv · leire · materiale · Kaptein sporet maskinen anmeldelse · mineraler · papp · pappeska · pappeske · silkekjole · smidde · strikker · stål · stålbrua · stålull · sy · sølv · sølvmynt · ulla · ullgenser
29 wordsVocabulary (Tree 4) å sy to sew å strikke to knit å smi to forge, to smith en/ei ull a wool en silke a silk et stoff a fabric et bomull a cotton et materiale a material et stål a steel et jern an iron et sølv a silver et kobber a copper et grunnstoff an element en/ei leire a clay en papp a cardboard et pulver a powder et mineral a mineral en diamant a diamond et kvikksølv a quicksilver, a mercury - 05Symbols @ % 0•••
bokstaver · halvmåne · korset · murene · parentes · pilene · punktum · spørsmålstegn · symbol
9 wordsPunctuation
While the punctuation system in Norwegian is, thankfully, very similar to that of English, there are a few notable exceptions.
Firstly, Oxford commas are not used. If you're genuinely afraid you'll be misunderstood, you're free to add one, but if it's just a stylistic choice you have to let it go.
Norwegian Oxford English Hun brukte et spørsmålstegn, et utropstegn og et Kaptein sporet maskinen anmeldelse used a question mark, an exclamation mark, and a period. Punctuation in Numbers
Norwegian uses a comma ("et komma") rather than a decimal point to separate a whole number from a decimal.
Norwegian Pronunciation English 25,3 tjuefemkommatre The Golden Rule
Punctuation is there to make the text more easily readable. It either separates distinct units of text or represents a pause that would be present in speech. Use it in a way that serves the text.
Parenthesis or Parentheses?
In Norwegian, one would say that (this word) står i parantes, using the singular noun, as we think of the two brackets as forming one parenthesis.
In English, one would say that (this word) is in parentheses, using a plural noun, as English counts each bracket as one separate parenthesis.
Keep this in mind when translating from Norwegian to English and vice versa.
Vocabulary (Tree 4) en/ei pil an arrow en mur a wall et kors a cross et tegn a sign et symbol a symbol en metafor a metaphor en bokstav a letter en/ei skrift a writing et alfabet an alphabet en parentes a parenthesis, parentheses et punktum a period, a full stop, a point et utropstegn an exclamation mark et spørsmålstegn a question mark - 05Bugs @ % 0•••
bien · billene · flåtten · flåtter · humla · humler · kryper · loppene · lus · lusa · marihøner · mygg · sommerfugl · sommerfuglene · sommerfugler · stikker · stukket · veps · øyenstikkere
19 wordsVocabulary (Tree 4) å stikke to sting en/ei flue a fly en/ei bille a beetle et insekt an insect en/ei humle a bumblebee en/ei marihøne a ladybug, a ladybird en øyenstikker a dragonfly en/ei lus a louse en flått a tick en veps a wasp en mygg a mosquito en/ei loppe a flea - Test
- Test
1. Test
2. Test1. Test
2. TestTest
Test- Test
- Test
1. Test
2. Test1. Test
2, Kaptein sporet maskinen anmeldelse. Test - Test
- 05Fantasy @ % 0•••
drage · drager · enhjørning · enhjørninger · fantasi · fantasien · fe · forestill · forsvant · forutse · forutsett · forvandlet · havfrua · havfrue · havfruen · heks · heksen · hekser · kjempe · kjempen · kjempene · kjemper · lyssabel · lyssabelen · magi · mektige · mektigere · nettroll · ond · onde · overnaturlig · overnaturlige · romskip · romskipet · romvesener · skapning · skapninger · skurk · spøkelser · svevde · svever · tidsmaskinen · tidsreise · troll · trollmenn · tryllestav · udødelig · udødelige · umenneskelig · umenneskelige Kaptein sporet maskinen anmeldelse usynlig · vampyr · varulven · varulver · vesener · ånden
56 wordsVocabulary (Tree 4) å forsvinne to disappear, to vanish å sveve to levitate, to float (in air) å forestille (seg) to imagine å forvandle (seg) to transform, to turn into å forutse to predict ond evil, wicked usynlig invisible mektig mighty, powerful udødelig immortal en/ei heks a witch en magi a magic en Kaptein sporet maskinen anmeldelse wand en fe a fairy en ånd a spirit en drage a dragon en vampyr a vampire et spøkelse a ghost et vesen a being et uhyre a monster en lyssabel a lightsaber en varulv a werewolf en fantasi a fantasy, an imagination en kjempe a giant en/ei havfrue a mermaid en skapning a creature - 05Absence @ % 0•••
fargeløs · fargeløse · fargeløst · forsvarsløs · grenseløs · grenseløse · hjelpeløs · hjelpeløse · hjemløs · håpløs · maktesløs · maktesløse · målløs · smakløs · smakløse · søvnløse · tankeløse · tankeløst · tidløs · trådløs · verdiløs · verdiløse
22 wordsAdjectives of Absence
You've already learned the adjective ending -full, Kaptein sporet maskinen anmeldelse, used to indicate Kaptein sporet maskinen anmeldelse presence of a quality or thing. It's a component of words like smakfull, tasty, håpefull, hopeful, and verdifull, valuable.
In this skill, you'll be introduced to the ending -løs, which is used to the opposite effect: to indicated the absence of a quality or thing. In the vast majority of cases, it translates directly to -less in English. One example would be håpløs, which translates to hopeless.
While many of these adjectives have negative connotations, as is the case for hjelpeløs, helpless, and verdiløs, worthless, that's not a requirement. Take the adjective tidløs, timeless, for example.
Vocabulary (Tree 4) håpløs hopeless hjelpeløs helpless grenseløs boundless, Kaptein sporet maskinen anmeldelse, limitless maktesløs powerless forsvarsløs defenseless tidløs timeless trådløs wireless, threadless verdiløs worthless fargeløs colorless smakløs tasteless, bland målløs speechless søvnløs sleepless hjemløs homeless tankeløs thoughtless bevisstløs unconscious - 05Future Preterite @ % 0•••
gjort · gått · skulle · spist
4 wordsFuture Preterite
The future preterite is used about time and also modally.
About time it is used about something in the past that is going to happen after something else also in the past.
Etter at de hadde stått opp, skulle de spise frokost. After they had woken up, they were going to eat breakfast.
Similarly, it is used modally in hypothetical statements:
Hvis han vant, ville han reise jorden rundt. If he won, he would travel around the world.
And also when expressing wishes and polite speach:
Jeg skulle ønske det virket I should wish it worked.
The future preterite is expressed using the auxillary verbs skulle and ville and the infinitive. That's right, the same as in the future tense except our friends skal og vil are in the past.
Vocabulary skulle should gått gone, walked spist eaten gjort done, made - 05Passive Participles @ % 0•••
forbudt · forbudte · forsinket · forvirret · imponert · invitert · involvert · overrasket · spist · stengt · stengte · stjålet · åpnet
13 wordsPassive Participles
Welcome to another lesson in the magical world of participles!
Passive participles are past participles that act like adjectives, Kaptein sporet maskinen anmeldelse. That means that unlike past participles, they are declined for gender, number, and definite or indefinite form.
Norwegian English en stengt dør a closed door den stengte døren the closed door stengte dører closed doors Vocabulary (Tree 4) spist eaten åpnet opened stjålet stolen forsinket delayed involvert involved overrasket surprised stengt closed, shut invitert invited forbudt illegal forvirret confused imponert impressed - 05Continuous Forms @ % 0•••
driver · holder på · ligger · sitter · sto · står
6 wordsContinuous Forms
Thus far, we have learned that the Norwegian present tense covers both the English simple present (e.g. 'I eat') and the English present continuous ('I am eating'). While this is correct, we are going to nuance this a little bit.
In Norwegian, Kaptein sporet maskinen anmeldelse, there are certain constructions emphasizing a continuous action - and that correspond to the English present continuous (i.e. the -ing form).
holder på is used when the continuity is strong and we want to emphasize this. It can be followed by an infinitive or by the present tense.
Jeg holder på å lære meg norsk. 'I am (in the process of) learning Norwegian.'
If the emphasis is less strong, but the markedness is still desired, we can use one of the verbs sitter/ligger/står together with another present tense verb, Kaptein sporet maskinen anmeldelse. This is equal to the English present continuous, but different in the sense that not only does it mark continuity, it also marks the position of the subject.
Jeg ligger og leser.I am (lying) reading.
Jeg sitter og ser på tv.I am (sitting) watching television.
Jeg står og lager mat akkurat nå.I am (standing) cooking right now
Vocabulary står is standing sitter is sitting ligger is lying driver is in the process of (continuous) holder på is in the process of (continuous) - 05Banking @ % 0•••
akseptere · aksepterer · akseptert · aksepterte · aksjer · avgift · avgiften · avtale · bilindustri · bilindustrien · børs · børsen · børsene · fattigdom · finansierer · finansiert · finansierte · forfremmet · formuen · forsikring · global · grådig · grådige · inntekt · inntekter · investering · investeringer · konkurs · kredittkortet · leverandør · leverandører · lån · lånet · lås · låst · låste · organisasjon · overskudd · privat · regnskapsføreren · renten · sløs · sløse · sløste · styret · tjene · tjener · tjente · underskudd · undervurder · undervurderte · varemerke · veksler · vekslet · økonomiene · økonomisk
56 wordsVocabulary (Tree 4) å undervurdere to underestimate å anslå to estimate å akseptere to accept å sløse to waste, to squander å veksle to exchange å finansiere to finance grådig greedy privat private konkurs bankrupt et styre a board en/ei rente an interest en formue a fortune en økonomi an economy en/ei forsikring an insurance en fattigdom a poverty en investering an investment et lån a loan en avtale a deal, an agreement, an appointment en organisasjon an organization en regnskapsfører a bookkeeper en børs a stock exchange en aksje a stock et overskudd a surplus, a profit et underskudd a deficit, a loss en/ei avgift a fee, a tax en valuta a currency - 05The City @ % 0•••
beliggenhet · Kaptein sporet maskinen anmeldelse · bensinstasjonen · bensinstasjonens · bergen · brannstasjonen · fontenen · fortauene · fotgjengeren · fotgjengerfeltet · fotgjengerne · garasjen · gatelyset · innbyggere · innbyggerne · jernbanestasjonen · kjøpesenteret · klubbens · krysser · krysset · kvartalet · leverer · levert · leverte · marked · minnesmerke · minnesmerket · Martians Attack Slots Machine · offentlige · oslo · parkeringsplass · parkerte · passasjer · passasjerene · politistasjonen · rulletrappen · rulletrapper · rådhus · rådhuset · statuer · stavangers · syklistene · syklister · torg · trafikklysene · trondheim · tunneler · vandrerhjemmet · vandrerhjemmets
49 wordsVocabulary (Tree 4) å parkere to park å levere to deliver offentlig public lokal local Oslo capital city, Eastern Norway Bergen city, Western Norway Trondheim city, Kaptein sporet maskinen anmeldelse, Central Norway Stavanger city, South-West Norway et torg a Kaptein sporet maskinen anmeldelse, a plaza et marked a market et nabolag a neighborhood en/ei rulletrapp an escalator en brannstasjon a fire station en fontene a fountain et sentrum a city center, a downtown en/ei beliggenhet a location et vandrerhjem a hostel en jernbanestasjon a train station en benk a bench en garasje a garage en innbygger an inhabitant en politistasjon a police station et minnesmerke a memorial avfall (n) waste et rådhus a city hall en ordfører a mayor en parkeringsplass a parking lot, a parking spot - 05Academics @ % 0•••
akademiet · akademisk · analyse · analysere · anslo · arkitektur · begreper · betydning · biolog · definere · definisjonen · eksamenen · fokusere · formelen · forsket · forskning · forståelig · fristen · geografi · geolog · geologen · gjette · gåter · kalkulatorer · kjemi · kjemisk · kritisk · kritiske · lat · løs · løser · løses · matematikk · motsatte · obligatoriske Jackpot Capital $20 No Deposit prosjekt · prosjektet · psykolog · psykologiske · påvirke · påvirker · påvirket · reaksjon · reaksjonen · sammendrag · sammendraget · semesteret · seminar · statsvitenskap · statsviter · statsvitere · statsviterne · suksess · uvitenhet · uvitenheten
55 wordsVocabulary (Tree 4) å forske to research å studere to study å definere to define å løse to solve å analysere to analyze å fokusere to focus grunnleggende fundamental, basic akademisk academic obligatorisk obligatory, mandatory et begrep a concept, a term en analyse an analysis et prosjekt a project et akademi an academy en formel a formula et semester a semester, a term en definisjon a definition en suksess a success et seminar a seminar en eksamen an exam psykologi (m) psychology - 05Future Perfect @ % 0•••
bestemt · funnet · innen · lært · ringt
5 wordsThe Future Perfect
The Norwegian future perfect is formed by combining the helping verb vil or kommer til å with the present perfect, which is ha in addition to the past participle. Take a look at some examples, which translate directly word-for-word.
Norwegian English Jeg vil ha spist. I will have eaten. Du vil ha lest. You will have read. Hun vil ha funnet boken. She will have found the book. - 05Conditional @ % 0•••
blitt · endret · gitt · gjort · gått · kjøpt · kunne · lest · ringt · skadet · skrevet · spist · svart · var · ville · vært
16 wordsThe Conditional Mood
As with many aspects of Norwegian grammar, the conditional gives the speaker several opportunities to express subtleties through linguistic options. There are two ways that the conditional may be expressed in Norwegian. Kaptein sporet maskinen anmeldelse is no single word for "would", however.
Ville (+ Ha) + Past Participle
The modal verb "ville" plays a role in the first way to express the conditional, alongside (ha and) the past participle. Although this form is in the conditional perfect tense, and hence in the past, it can refer to Bitcoin Baccarat Slots Machine situations at any point on the timeline. Let's look at how it works.
Norwegian English Han ville ha spist lunsj med henne. He would [eat/have eaten] lunch with her. Ville du ha skrevet det samme brevet? Would you [write/have written] the same letter? Note that in spoken and colloquial Norwegian, the word ha is quickly Kaptein sporet maskinen anmeldelse from the conditional altogether. The sentences above may be expressed without the word entirely.
- Han ville spist lunsj med henne.
- Ville du skrevet det samme brevet?
Modal + The Infinitive
One may also express the conditional using one of several modal verbs introduced earlier in the course, combined with the infinitive form. These modals include ville, skulle, kunne, burde, and måtte. See how they operate below.
Norwegian English Var hun rik, skulle hun kjøpe et stort hus. Were she rich, she would buy a big house. Jeg kunne spise frokost om jeg hadde mer tid. I [could/would] eat breakfast if I had more time. Vocabulary (Tree 4) ville would gitt given blitt become spist eaten vært been svart answered, replied skrevet written var were lest read ringt called, phoned, rung gjort done, made kunne could endret altered, changed skadet hurt, harmed, injured - 05Present Participles @ % 0•••
avgjørende · blivende · deprimerende · døende · fengende · flygende · flytende · forvirrende · fungerende · givende · gjenværende · grunnleggende · gående · hengende · imponerende · irriterende · kommende · lekende · levende · liggende · lignende · løpende · nåværende · overraskende · passende · rasende · sittende · sjokkerende · skuffende · snakkende · sovende · spennende · svømmende · tilsynelatende · underholdende · utelukkende
36 wordsPresent Participles
Present participles are adjectives and adverbs that end in -ing in English and -ende in Norwegian. Remember: these are adjectives and adverbs, not verbs. As such, they describe nouns and verbs.
Present participles never change spelling in Norwegian. They always end in -ende. Remember that the D is silent, so the ending sounds like eneh.
Norwegian English døende fisk dying fish en gående mann a walking man den sovende babyen the sleeping baby han snakker flytende he speaks fluently Vocabulary (Tree 4) levende living sittende sitting liggende lying forvirrende confusing svømmende swimming overraskende surprisng døende dying løpende running sovende sleeping nåværende current kommende coming, -to-be underholdende entertaining flytende fluent, fluently, in flux lignende similar snakkende talking avgjørende decisive, crucial gjenværende remaining imponderende impressive givende giving, rewarding, fruitful passende suitable, fitting, apt utelukkende exclusively tilsynelatende seemingly, apparently deprimerende depressing - 05Conflict @ % 0•••
beskytte · beskyttelse · bombet · borgerkrigen · falle · falne · flyktning · frigjorde · frigjøre · geværet · gislene · gisler · hersker · hæren · i hjel · invaderte · kjempet · konflikt · konflikter · krevde · krever · krig · krigen · marinen · nekter · nektet · pistol · revolusjon · seier · sikkerhet · skjøt · skyt · skytevåpen · soldatene · soldater · spionert · spionerte · våpenet
38 wordsVocabulary (Tree 4) å kreve to demand å kjempe to fight, to battle, to struggle å falle to fall å hindre to hinder, to prevent, to obstruct å skyte to shoot å herske to rule å nekte to deny å bombe to bomb å beskytte to protect å spionere to spy å undertrykke to oppress å frigjøre to liberate å angripe to attack å invadere to invade å gjennomføre to carry out, Kaptein sporet maskinen anmeldelse, to go through with, to implement i hjel to death modig brave kynisk cynical motsatt opposite et våpen a weapon sikkerhet (m/f) security, safety en hær an army en seier a victory en soldat a soldier en hevn a revenge en kriger a warrior et gevær a rifle et skytevåpen a firearm en flyktning a refugee en borgerkrig a civil war en revolusjon a revolution - 05Space @ % 0•••
astronauten · astronautene · astronomen · bane · basen · basene · beboelige · energi · enorm · etablert · etablerte · galakser · lyser · lyste · mysterium · månen · observerte · planet · planetens · romstasjonen · satellitten · satellitter · smell · smellet · solsystemet · solsystemets · stjerne · teleskopet · tyngdekraft · ubeboelig · universer · universet · utenomjordisk · utforsker · verdensrommet
35 wordsVocabulary (Tree 4) å utforske to explore å etablere to establish å lyse to illuminate, to light (up) ytre outer uendelig endless, neverending utenomjordisk alien, extraterrestrial enorm enormous beboelig habitable et univers a universe en galakse a galazy en bane an orbit en satellitt a satellite et teleskop a telescope et solsystem a solar system astronomi (m) astronomy tyngdekraft (m/f) gravity verdensrommet space et romskip a spaceship en astronaut an astronaut et mysterium a mystery en romstasjon a space station en base a base - 05Verbs: Past Perfect @ % 0•••
dødd · funnet · gitt · glemt · gått · hadde · hørt · klart · kommet · levd · oppdaget · ringt · skrevet · skåret · tatt · trodd · visst
17 wordsPast Perfect (aka Pluperfect)
Oh dear, yet another tense. But do not worry! There is no new form of the verb to learn. The past perfect is identical to the present perfect, except for one small thing. The auxillary verb ha is in the past tense, hadde rather than in the present tense, har.
The challenge is to know when to use it. The past perfect is used to talk things that happened before some other thing in the past.
- Da jeg hadde spist, gikk jeg på skolen.
- When I had eaten, I went to school.
The past perfect is also used in indirect speech, when someone said something about the past in the past. That sounds confusing, but hopefully the following example will help:
- Hun sa at hun hadde gått på skolen.
- She said that she had gone to school.
What we have to do to express past perfect in Norwegian, is to create a form of the verb, called the past participle, our friend from the present perfect. Then we combine this with the past form of ha, which is hadde.
Du sa at du hadde vasket hendene. (You said that you had washed your hands.)
Hun visste at de hadde kjørt bil. (She knew that they had driven a car.)
Da hun døde, hadde hun levd lenge. (When she died, she had lived for a long time.)
Da jeg hadde solgt henne en avis, gikk hun. (When I had sold her a newspaper, she left.)
Før det hadde jeg bodd i Oslo. (Before that, I had lived in Oslo.)
Vocabulary (Tree 4) hadde had gått walked, gone hørt heard ringt called kommet come gitt given tatt taken klart managed, been able to skåret cut, carved funnet found skrevet written visst known levd lived dødd died trodd believed glemt forgot, forgotten oppdaget discovered - 05Present Perfect 2 @ % 0•••
antatt · bestilt · betalt · burde · drukket · forlatt · forsøkt · fortalt · fulgt · hoppet · kjent · kjøpt · laget · lagt · lekt · savnet · sittet · skjedd · sluttet · smakt · solgt · stanset · stått · sunget · svømt · tenkt · tillatt · truffet · tvunget · utviklet · valgt · vasket · villet · vunnet · åpnet Kaptein sporet maskinen anmeldelse words
Present Perfect
Present perfect is used to talk about the past when the time is uncertain.
- Jeg har bodd i Oslo.
- I have lived in Oslo.
It is also used to talk about actions or states that started in the past, that have not completed and that stretch into the present and/or the future.
- Jeg har bodd her i tre år.
- I have lived here for three years.
Finally, it is used when talking about the future when one action ends before another begins.
- Når jeg har spist, skal jeg ringe deg.
- When I have eaten, I will call you.
What we have to do to express present perfect in Norwegian, is to create a form of the verb, called the past participle. Then we combine this with the present form of ha, which is har.
- Du har vasket hendene. (You have washed your hands.)
- De har kjørt bil. (They have driven a car.)
- Hun har levd lenge. (She has lived a long time.)
- Jeg har solgt henne en avis. (I have sold her a newspaper.)
- Jeg har bodd i et hus i Oslo. (I have lived in a house in Oslo.)
This probably looks complicated, and to be perfectly honest, it is. There are three different basic ways to construct present perfect in Norwegian, and they look like this:
Group Suffix Infinitive Present Perfect English Translation 1 -et/-a å vaske har vasket/vaska have washed 2 -t å kjøre har kjørt have driven -d å leve har levd have lived (as in being alive) 3 -dd å bo har bodd have lived (as in making one's home somewhere Group 1
This group is easy which is good since most of the verbs in Norwegian belong to it, Kaptein sporet maskinen anmeldelse. The past participle is the same as the simple past.
We use the suffix -et in this course, since it is the most common form in Casino Extreme $30 No Deposit and there are a few cases where it is also the only allowed form. In speech, the suffix -a is common and in some dialects the only one used.
Group 2
This is the other big group. The past participle is formed by adding a -t. If the stem ends in v, g or a Kaptein sporet maskinen anmeldelse (ai, au, ei, oi, øy) we use a -d.
Group 3
In this group we find single syllable words such as tro, så, nå, bry og spå. They get the ending -dd or -tt such as ha.
Keep in mind when forming the present perfect that there are no built-in progressive forms in Norwegian. The present perfect covers both the progressive and non-progressive meanings of the verb.
Norwegian Eng. Non-Progressive Eng. Progressive Jeg har lest boken. I have read the book. I have been reading the book. Han har spist for mye. He has eaten too much. He has been eating too much. All the difficulties aside, good luck learning Kaptein sporet maskinen anmeldelse Norwegian present perfect skill!
Vocabulary (Tree 4) sittet sat laget made tenkt thought smakt tasted truffet met, hit forsøkt tried, attempted lagt laid stått stood fulgt followed kjøpt bought betalt paid forlatt left, abandoned valgt chosen villet wanted hengt hung, Kaptein sporet maskinen anmeldelse, hanged fortalt told, said hoppet jumped tvunget forced solgt sold tillatt permitted, allowed åpnet opened bestilt ordered skjedd happened, occurred stanset stopped, halted presentert presented stilt put, set, placed, asked kjent known burde should antatt assumed, presumed sluttet quit, stopped, ceased vasket washed, cleaned drukket drunk - 05Jobs @ % 0•••
0 wordsJobs
Unlike in English, Norwegian usually drops the indefinite article when describing someone's profession.
Norwegian English Jeg er student. I am a Kaptein sporet maskinen anmeldelse er lege. She is a doctor. Han er forfatter. He is a writer. Be mindful that constructions such as jeg er en student are also grammatical, but they are far less common.
Two Verbs - One Job
In Norwegian, Kaptein sporet maskinen anmeldelse, there are two very common verbs for to work, å arbeide and å jobbe.
While these are largely interchangeable, there are cases where one will be preferred to the other.
Å arbeide is the old workhorse, Kaptein sporet maskinen anmeldelse, of Old Kaptein sporet maskinen anmeldelse origin, and thus features in more compounds and fixed expressions.
Å jobbe is the young English apprentice, which has been Kaptein sporet maskinen anmeldelse by the younger generations.
Both verbs are used extensively, and Norwegians will happily switch between the two within the same text or conversation.
Spelling Words of Greek Origin
Like English, Norwegian borrows heavily from Greek and Latin, especially for more Kaptein sporet maskinen anmeldelse terms. In this skill, you'll come across the noun fotograf, photographer, which stems from the words φῶς (phos), meaning light, and γραφή (graphê), meaning drawing or writing. That's what photographers do, right? They draw with light.
Whenever you come across a word of Greek origin that is spelled with a "ph" combination in English, it will be spelled with an "f" in Norwegian. Another example of this is elefant, which of course is elephant in English.
The same pattern holds true in Greek words with a "th" combination in English; the "h" disappears in Norwegian, leaving only the "t". An example from this skill is therapist, which becomes terapeut.
Vocabulary (Tree 4) å arbeide to work å selge to sell profesjonell professional et yrke a profession en pilot a pilot en arkitekt an architect en fotograf a photographer en/ei utdanning an education en fisker a fisherman, a fisher en advokat a lawyer en terapeut a therapist en politibetjent a police officer, Kaptein sporet maskinen anmeldelse, a policeman, a policewoman - 05Amounts @ Kaptein sporet maskinen anmeldelse 0•••
begrense · begrenser · delvis · dobbelt · flertall · flertallet · gjennomsnittet · gjenstår · halve · halvparten · halvveis · hundrevis · koster · krone · kroner · legge til · legger · meter · mindretall · $4444 No-Deposit With Quatro Casino! · per · tell · telte · til sammen · trekke fra · trekker · tusenvis · tømte · verdt
29 wordsAmounts
Since the words relating to numbers and amounts are often confused, we've compiled a small list for you:
tall = the generic word for (cardinal) numbers
siffer = digit, not the kind you have on your hands
antall = number of something; quantity of countable noun
mengde = an amount of something; a quantity of an uncountable noun,
nummer = used for a number in an order, and for identification numbers, phone numbers, etc.
ordenstall = ordinal number with ordinal endingContext Examples
Hva er yndlingstallet ditt?
What is your favorite number?Tallet hadde fem siffer.
The number had five digits.
It was a five-digit number.Et firesifret tall
A four-digit numberEt stort antall studenter
A large number of studentsAntallet må økes.
The number must be increased.Nedbørsmengden er stabil.
The amount of precipitation is stable.Han er nummer fire.
He is number four.Husnummeret vårt er
Our house number isVi trenger ditt fødselsnummer.
We need your social security number.Hun kom på fjerdeplass.
She came in fourth place."Fjerde" er et ordenstall.
"Fourth" is an ordinal number.Large Numbers
There are a couple of things to pay attention to when expressing large numbers. Firstly, when translating "five million" or "eight billion" to Norwegian, you need to use the plural: fem millioner and åtte milliarder respectively.
Another thing to note, is that a comma is used to separate decimals in Norwegian, becomes 5,2. So, Kaptein sporet maskinen anmeldelse, if you're looking to make large numerals more easily readable, you need to use spacing for that instead.
Norwegian 10^X Numeral million 10^6 1 milliard 10^9 1 billion 10^12 1 billiard 10^15 1 Vocabulary (Tree 4) å begrense to limit å gjenstå to remain å legge til to add å trekke fra to subtract per per delvis partially, in part hundrevis hundreds tusenvis thousands halv half dobbel double verdt worth halvveis halfway til sammen in total et antall a number (of something) en million a million en milliard a billion et flertall a majority en halvpart a half et mindretall a minority et gjennomsnitt an average en rest a rest, a leftover, a remainder - 05Simple Past @ % 0•••
betydde · brukte · drakk · dro · elsket · fant · fylte · gikk · gjorde · hadde · hørte · i sted · i tide · jobbet · kjøpte · kjørte · kom · lekte · lo · ringte · sa · sang · skrev · snakket · sov · spiste · så Kaptein sporet maskinen anmeldelse takket · tapte · tenkte · tok · trodde · valgte · var · ville · visste · viste
37 wordsSimple Past
The simple past is used in a nearly identical way to how it is used in English. The vast majority of verbs in the simple past end in either -te or -et, Kaptein sporet maskinen anmeldelse, such as spiste and snakket, which mean ate and spoke, respectively.
Infinitive Present Past English å spise spiser spiste ate å snakke snakker snakket spoke There are several irregular past forms, but, thankfully, these are often similar to the ones that exist in English. You've already encountered the two most common ones, var and hadde, in the Time skill, so you even have a head start!
Infinitive Present Past English å være er var was å ha har hadde had å drikke drikker drakk drank å finne finner fant found å ta tar tok took å le ler lo laughed å gi gir ga gave Notice how some of the irregular verb only get a vowel change in the past tense, with Kaptein sporet maskinen anmeldelse added ending?
Watch out for two verbs in particular, å se and å si, as they are ridiculously easy to confuse in the past tense. Here they are in the present tense, as a review.
Norwegian English Jeg ser noe. I see something. Jeg sier noe. I am saying something. The past tense forms of these verbs are tricky for many reasons. They are each very, very common and they only have a circle above the a to distinguish them! If you imagine this circle to be an eyeball, it will go a long way to remembering that så means saw and that sa means said.
Norwegian English Jeg så noe. I saw something. Jeg sa noe. I said something. Vocabulary (Tree 4) ga gave fikk got, received spiste ate kysset kissed brukte used trodde thought så saw tok took visste knew elsket loved snakket spoke, Kaptein sporet maskinen anmeldelse, talked lo laughed gikk walked, went ville wanted lekte played skrev wrote kjøpte bought valgte chose sov slept fant found fylte filled, turned kjørte drove takket thanked gjorde did et minne a memory - 05Numbers @ % 0•••
atten · begge · elleve · femten · femti · femtitre · fjorten · førti · førtito · førtiåtte · gang · ganger · hundre · mengder · milliarder · millioner · minus · nitten · nitti · nittifem · nittiseks · pluss · samtlige · seksten · seksti · sekstien · sekstifire · summen · sytten · sytti · syttito · tjue · tjuefem · tjuefire · tjueåtte · tolv · tretten · tretti · trettien · trettito · trettitre · åtti · åttifire
43 wordsNumbers
You already know how to count to ten, but with Norwegian prices being what they are, that's just not going to cut it, Kaptein sporet maskinen anmeldelse. Best get to work!
Writing Numbers in Running Text
Since you're here to learn Norwegian, you should always be writing out the numbers rather than just using numerals (fem, not 5). That's the only way you're going to learn to spell and pronounce them.
However, once you feel comfortable with them and are starting to produce your own texts outside of Duolingo, it's good to know the general rules for representing numbers.
In running text, the whole numbers are usually written out in letters. For the numbers 13 and up, you're free to use numerals.
Decimal numbers are always expressed using numerals. When numbers are small and Вор игровые бесплатно демо игры, but precision is important, for example when taking measurements or writing a recipe, it's also customary to use numerals.
Number Reform
The Norwegian language has seen constant changes over the past century. There have been several language reforms, which we won't go into here, but pertinent to this skill topic is the number reform of
This reform changed how the numbers between 20 and were said and written, which really is quite impressive if you think of it. While the reform was a moderate success, the old way of counting is still alive and well among the older generation and in certain dialects.
We will go a little more into details about what the reform entailed in the next numbers skill, but the relevant change for this skill is that the number 20 is no longer expressed as tyve in Bokmål, but Kaptein sporet maskinen anmeldelse as tjue.
Norwegian English Jeg snakker både norsk og engelsk. I speak both Norwegian and English. Jeg snakker begge språk. I speak both languages. Jeg snakker begge to. I speak both. Vocabulary (Tree 4) å telle to count pluss plus minus minus all all et tall a number et null a zero en sum a sum et stykke a piece, a part en mengde an amount et (telefon)nummer a (phone) number elleve eleven tolv twelve tretten thirteen fjorten fourteen femten fifteen seksten sixteen sytten seventeen atten eighteen nitten nineteen tjue twenty - 05Determiners @ % 0•••
alt · andre · anna · annen · annet · både · denne · dens · dets · dette · disse · egen · eget · egne · eneste · hverandre · hverandres · noen ting · samme · selv · slik · slike · sånne · sånt · verken · viss · visst
27 wordsThis and These
We learned early on how to describe definite nouns with the appropriate gender- and number-specific suffixes.
Gender Norwegian English Masculine stolen the chair Feminine boka the book Neuter bordet the table Plural husene the houses And how to specify further with the word that or those.
Gender Norwegian English Masculine den stolen that chair Feminine den boka that book Neuter det bordet that table Plural de husene those houses Now, we're introducing how to say this and these in Norwegian.
Gender Norwegian English Masculine denne stolen this chair Feminine denne boka this book Neuter dette bordet this table Plural disse husene these houses Other & Second
There is only one word for other and second in Norwegian, annen. It declines irregularly, so watch out.
Gender Norwegian English Masculine en annen stol another chair den andre stolen the other chair Feminine ei anna Dazzle Casino No Deposit Bonus Codes book den andre boka the other book Neuter et annet bord another table det andre bordet the other table Plural andre hus other houses de andre husene the other houses Både & Begge
There are two words for both in Norwegian, Kaptein sporet maskinen anmeldelse, både and begge. Både is a conjunction and is used in constructions such as både og, ie. both and . In this case it is possible to list more than two elements. Kaptein sporet maskinen anmeldelse is a quantifier Kaptein sporet maskinen anmeldelse is used instead of alle when there are only two of something. If you need to use the word both on its own, you may use the phrase begge to, which literally means, Kaptein sporet maskinen anmeldelse, both two.
Vocabulary (Tree 4) alt all, everything andre other, others, second ingenting nothing selv myself, yourself, herself egen own ingen no, nobody, no-one både both (X and X) annet other, second hverandre each other, one another annen other, second annenhver every other, Kaptein sporet maskinen anmeldelse, every second et ord a word - 05The Office @ % 0•••
batteriene · batterier · binders · bindersen · bindersene · klipper · kopier · mappen · papirene · plast · rapportene · saks · stiftemaskinen · stiftemaskinene · stiftemaskiner · teip · viskelær
17 wordsVocabulary (Tree 4) å klippe to cut (with scissors) å sende to send å kopiere to copy en penn a pen et papir a paper en blyant a pencil en/ei mappe a folder et skrivebord a desk en/ei saks a pair of scissors en heis an elevator, a lift et batteri a battery et nettbrett a tablet en kopi a copy en skjerm a screen, a monitor en skriver a printer en rapport a report en kopimaskin a copy machine, a xerox machine, a photocopier en datamaskin a computer en teip a tape plast (m) plastic en e-post an email en linjal a ruler en binders a paperclip et viskelær an eraser, a rubber en/ei avdeling a department - 05Conjunctions @ % 0•••
at · eller · for · fordi · hvis · inntil · men · mens · når · om · selv om · som · så · uten at
14 wordsConjunctions
Below is a short list of some of the most common conjunctions in the Norwegian language. Four of them, og, men, fordi, and eller, you're already familiar with.
Norwegian English og and men but eller or fordi because at that om whether, if (binary plausibility) hvis if (cause and effect) Norwegian conjunctions act very similarly to English ones, with a couple of special rules.
Ikke
Keep in mind that in dependent clauses, the negation ikke gets pulled to a position in-between the subject and the main verb. This occurs with several other constructions as well. This is one weird quirk with Norwegian grammar, but it will sound natural after a while.
Norwegian English Hun er ikke her. She is not here. Jeg vet at hun ikke er her. I know that she is not here. Isn't that interesting?
V-2 Word Order
The V-2 Rule is a linguistic law that applies to all Germanic languages except English. You can see a rare instance of it in English in the expression here comes the bus. This rule states that all sentences that are statements, Kaptein sporet maskinen anmeldelse, in other words not questions, must have a verb in the second position. This allows for some flexibility in the word order for emphasis. What it essentially Best Roulette Bets Guide in USA is that Norwegian verbs refuse to move from the second position in statements.
The V-2 Rule applies to dependent clauses that begin sentences. In this specific situation, the whole dependent clause is treated as being in the first position, so the verb in the independent clause comes immediately after it, in the second position, followed by the subject in the independent clause.
Norwegian English Du (1) må (2) støtte meg. You must support me. Hvis du vil hjelpe meg (1)må (2) du støtte meg. If you want to help me, you must support me. This may sound jarring, Kaptein sporet maskinen anmeldelse, but this rule of inversion becomes easy enough after some exposure.
Norwegian English Jeg (1) snakker (2) ikke norsk. I do not speak Norwegian. Selv om jeg er nordmann (1)snakker (2) jeg ikke norsk. Even though I am Norwegian, I do not speak Norwegian. If you think this word order is weird, try German.
Vocabulary (Tree 4) om if, whether at that så so når when mens while for for, because hvis if som like, which selv om even if, even though, despite - 05Adverbs @ % 0•••
akkurat · aldri · alene · allerede · alltid · av · bare · borte · dessverre · egentlig · enn · ennå · for · fortsatt · ganske · gjerne · godt · heller · helt · i stedet · igjen · kanskje · kun · langt · litt · mer · nesten · nok · nå · ofte · også · sammen · sjelden · snart · svært · så · til og med · vanligvis · åpenbart
39 wordsAdverbs
In Norwegian, Kaptein sporet maskinen anmeldelse, adverbs usually follow the verb.
Norwegian English Du snakker godt norsk! You speak Norwegian well! One exception is that adverbs of time often appear at the end of the sentence or clause.
Norwegian English Jeg har tid nå. I have time now. Another exception is related to the V-2 Rule in Germanic linguistics, which applies to all Germanic languages besides English. You can see a rare instance of it in English in the expression here comes the bus, Kaptein sporet maskinen anmeldelse. This rule states that all sentences that are statements, in other words not questions, must have a verb in the second REINO UNIDO Casino Club Casino Bonus. This allows for some flexibility in the word order for emphasis, Kaptein sporet maskinen anmeldelse, but don't get crazy.
Norwegian English Jeg har tid nå. I have time now. Jeg har nå tid. I now have time. Nå har jeg tid. Now I have time. The final example is a demonstration of the V-2 Rule. When the adverb moved to the front of the statement, the subject moved to the other side of the verb har. This is because Norwegian verbs refuse to move from Kaptein sporet maskinen anmeldelse second position in statements.
Vocabulary (Tree 4) litt a little godt well igjen again ennå still borte gone, away, missing dessverre unfortunately, regrettably, sadly til og med even, up to and including enn than heller rather nesten nearly, almost egentlig actually, in fact vanligvis usually kun only, exclusively svært very gjerne gladly, happily, (not translated, adds politeness/willingness) i stedet instead akkurat right, just, exactly, precisely åpenbart obviously - 05Work @ % 0•••
arbeidet · attest · attester · brannmannen · brannmenn · bussjåfør · byrået · cv-ene · dagpenger · elektriker · elektrikeren · fleksitid · forfatteren · fritid · ingeniør · jobb · legene · overtid · referanser · rørleggeren · sekretær · skuespillerinnen · student · studenter · studerer · søker · søknad · telefonselger · telefonselgere · vikar · vikaren
31 wordsWork
Unlike in English, Norwegian usually drops the indefinite article when describing someone's profession.
Norwegian English Jeg er student. I am a student. Hun er lege. She is a doctor. Han er forfatter. He is a writer. Be mindful that constructions such as jeg er en student are also grammatical, but they are far less common.
Finding Your Voice
Now that you're becoming familiar with the sound of the Norwegian language, listening exercises are probably starting to become a little easier. However, speaking can still be a hurdle!
It's perfectly natural to feel shy about speaking a new language, but it's something that Kaptein sporet maskinen anmeldelse more comfortable the more you practice it. The good news is that you don't have to run out and find a native speaker to practice. Saying the Duolingo sentences out loud is a great start, Kaptein sporet maskinen anmeldelse, and will get your tongue used to making those unfamiliar twists and turns. And yes, we do mean every sentence - not just the listening exercises!
Vocabulary (Tree 4) studerer study tid (m/f) time overtid (m/f) overtime en lege a doctor, a physician en jobb a job et kontor an office en student a student (uni level) en forfatter an author et møte a meeting en konferanse a conference en sjef a treasure bay casino biloxi (m/f) free time, leisure et arbeid a work, a job en elektriker an electrician en rørlegger a plumber en brannmann a fireman, a firefighter en prest a priest en ingeniør an engineer en bussjåfør a bus driver en telefonselger a telemarketer, a telephone salesman - 05Colors @ % 0•••
blå · brunt · farge · fargen · fargerik · fargerikt · grønne · gul · gule · gult · hvit · hvite · hvitt · lilla · oransje · rosa · rødt · svart · svarte
19 wordsColors as adjectives
Below is a reference chart for all of the most basic Norwegian colors.
Norwegian English hvit white grå gray svart black brun brown rød red rosa pink oransje orange gul yellow grønn green blå blue lilla purple Most colors change their endings for gender and number, like most other adjectives in Norwegian.
Masculine Feminine Neuter Plural en brun stol ei brun bok et brunt bord brune hus en gul stol ei gul bok et gult bord gule hus en grønn stol ei grønn bok et grønt bord grønne hus Certain colors are irregular, however, in certain situations.
The words hvit, grå and blå have an extra -t in their neuter forms, and grå and blå also have the option of omitting the plural ending.
Masculine Feminine Neuter Plural en hvit stol ei hvit bok et hvitt bord hvite hus en grå stol ei grå bok et grått bord grå(e) hus en blå stol ei blå bok et blått bord blå(e) hus Unlike most adjectives, the words rosa, oransje, and lilla never change for gender or number. They always remain the same.
Masculine Feminine Neuter Plural en rosa stol ei rosa bok et rosa bord rosa hus en oransje stol ei oransje bok et oransje bord oransje hus en lilla stol ei lilla bok et lilla bord lilla hus Colors as nouns
Colors can also be nouns. In that case they look a lot like the neuter form of the adjective:
Norwegian English hvitt white grått gray svart black brunt brown rødt red rosa pink oransje orange gult yellow grønt green blått blue lilla purple Vocabulary (Tree 4) hvit white rosa pink svart black blå blue rød red lys light gul yellow grønn green fargerik colorful lilla purple oransje orange brun brown mørk dark en farge a color en blomst a flower - 05Direction and Motion @ % 0•••
bassenget · derfra · dit · drar · etter · flyr · forbi · fra · frem · gjennom · går · herfra · hit · hjem · hopper · inn · kommer · langs · legger · løper · mot · ned · omkring · opp · rett · rundt · setter · svømmer · til · tilbake · ut
31 wordsDirection and Motion
In Norwegian, adverbs of place that describe where something is change when they become adverbs of motion and describe where something moves. Below are some examples:
Existence Translation Motion Translation er hjemme is at home går hjem goes home er inne is inside går inn goes in er ute is outside går ut goes out er oppe is up går opp goes up er nede is down below går ned goes down Be careful to use the proper adverb for each situation. For most of the words above, the endings fall off when in motion. Think of them like a pocket book on top of a car. The car moves, so the pocket book falls off.
Existence Translation Motion Translation er her is here går hit goes here er der is there går dit goes there The words hit and dit are related to the antiquated English words hither and thither, which used to describe here and there in motion. Note that it has to be motion toward a location - not in or at a location, Kaptein sporet maskinen anmeldelse.
Vocabulary (Tree 4) går walks, goes drar goes, leaves løper runs legger lays, puts, places flyr flies svømmer swims hopper jumps hjem home til to (physical direction) hit (to) here, hither dit (to) there, thither mot toward, against etter after frem forward forbi past tilbake back inn in opp up ned down gjennom through ut out rett straight, directly rundt around et basseng a (swimming) pool en/ei dør a door et vindu a window - 05Prepositions @ % 0•••
av · for · i stedet for · med · overfor · til · unntatt · uten
8 wordsPrepositions
As in English, all prepositions in Norwegian stand before the noun. Below is a reference sheet for the prepositions introduced in this chapter. "Av" and "for" are notoriously versatile prepositions, with several other definitions in addition to the ones mentioned.
Norwegian English Notes av of, off Used with fractions or two-part verbs. for for, to Often does not translate directly. uten without unntatt except Literally "taken out." i stedet for instead of Of course, you've already familiarized Polynesian Slots Machine with some key prepositions in earlier skills as well. Here comes a quick refresher:
Norwegian English Notes i in, inside Used to express location på on, at, in Used to express location or indicate language til to, for Used to express direction and purpose med with Said like meh, but in a neutral tone. Phrasal verbs
While we won't mix them into this skill, both separable verbs and phrasal verbs are important parts of the Norwegian language.
Often, they'll use prepositions in ways that are unfamiliar, so if you ever come across a preposition you don't understand the function of, it is worth considering whether it actually forms part of the verb.
- 05Clothing @ % 0•••
belte · dress · frakken · genser · genserne · hansker · hatt · jakke · kler · klær · lommer · posen · seg · skjerfene · skjørt · sko · skoen · slips · slipsene · støvler · undertøy · undertøyet · vottene · votter
24 wordsClothing
This lesson introduces you to clothing as well as the Norwegian word seg. This word is the reflexive pronoun for all third-person nouns, himself, herself, themselves, Kaptein sporet maskinen anmeldelse, etc. It is used in many verbs. In fact, the reflexive is far more common in Norwegian than in English.
For clothing, one uses har på seg to describe what someone is wearing. It literally means, have on oneself and is the equivalent of the English, have on.
- Hun har på seg en hatt.
- She has on (herself) a hat.
- She's wearing a hat.
Vocabulary (Tree 4) har på seg wears, has on bruker uses, wears klær (n) clothes, clothing en sko a shoe en/ei jakke a jacket briller (m) (eye)glasses en genser a sweater en/ei skjorte a shirt en hatt a hat et slips a tie en sokk a sock en frakk a coat en kjole a dress en/ei bukse a pair of pants et belte a belt en knapp a button en/ei lomme a pocket en hanske a glove et skjerf a scarf en støvel a (rain)boot undertøy underwear - 05That and Those @ % 0•••
de · den · det
3 wordsThat and Those
We learned early on how to describe definite nouns with the appropriate gender- and number-specific suffixes.
Gender Norwegian English Masculine stolen the chair Feminine boka the book Neuter bordet the table Plural husene the houses In order to specify further with the word that or those, all we do is add one gender- and number-specific word to the mix: den, det, or de.
Gender Norwegian English Masculine den stolen that chair Feminine den boka that book Neuter det bordet that table Plural de husene those houses - 05Possessives @ % 0•••
deres · di · din · dine · ditt · eier · hans · hennes · hundenes · hunds · katts · kokkenes · kokkens · manns · mi · min · mine · mitt Kaptein sporet maskinen anmeldelse restaurantens · s · si · sin · sine · sitt · tilhører · vår · våre · vårt
28 wordsPossessive Pronouns
Possessive pronouns change depending on the gender and number of the possessor and the possessed.
My
The Definite Form
Masculine Feminine Neuter Plural faren min mora mi barnet mitt foreldrene mine my father my mother my child my parents The above form takes the definite form of the noun and places the possessive pronoun after it. This is the more common form in colloquial Norwegian, and the one you will encounter most often.
Faren min er fargeblind.
My father is colorblind.
Another form is as follows:
The Indefinite Form
Masculine Feminine Neuter Plural min far mi mor mitt barn mine foreldre my father my mother my child my parents This form takes the possessive pronoun and places Kaptein sporet maskinen anmeldelse before the indefinite form of the noun. This form is considered more formal and places special emphasis on the possessor.
Mitt barn er perfekt.
Mychild is perfect.
Your (Singular)
Masculine Feminine Neuter Plural faren din mora di barnet ditt foreldrene dine din far di mor ditt barn dine foreldre your father your mother your child your parents Hvem er foreldrene dine?
Who are your parents?
His
Masculine Feminine Neuter Plural faren hans mora hans barnet hans foreldrene hans hans far hans mor hans barn hans foreldre his father his mother his child his parents Hunden hans er vennlig.
His dog is friendly.
Her
Masculine Feminine Neuter Plural faren hennes mora hennes barnet hennes foreldrene hennes hennes far hennes mor hennes barn hennes foreldre her father her mother her child her parents Hva heter barnet hennes?
What is her child's name?
Our
Masculine Feminine Neuter Plural faren vår mora vår barnet vårt foreldrene våre vår far vår mor vårt barn våre foreldre our father our mother our child our parents Vi elsker døtrene våre.
We love our daughters.
Your (Plural)
Masculine Feminine Neuter Plural faren deres mora deres barnet deres foreldrene deres deres far deres mor deres barn deres foreldre your (pl.) father your (pl.) mother your (pl.) child your (pl.) parents Hvor kommer familien deres fra?
Where does your family come from?
Their
Masculine Feminine Neuter Plural faren deres mora deres barnet deres foreldrene deres deres far deres mor deres barn deres foreldre their father their mother their child their parents Datamaskinen deres fungerer ikke.
Their computer does not work.
Notice howderescan meanyour (pl.)ortheir. You will be able to tell the difference through context.
Vocabulary (Tree 4) eier owns tilhører belongs mi/min/mitt/mine my, mine di/din/ditt/dine your, yours vår/vårt/våre our, ours hans his hennes her, hers deres their, theirs et rom a room et navn a name en telefon a telephone - 05Definite Plurals82 @ % 0•••
alle · avisene · barna · brevene · bøkene · elefantene · elgene · endene · eplene · fiskene · fuglene · guttene · hestene · hundene · hyttene · jentene · jordbærene · kattene · kokkene · konene · kvinnene · kyllingene · mennene · skilpaddene · smørbrødene · tallerkenene
26 wordsDefinite Plurals
With very few exceptions, all nouns can be converted to the definite plural form, i.e. the books, the cows, the dogs by changing the -er ending on the plural form to an -ene ending:
Norwegian English hund dog hunden the dog hunder dogs hundene the dogs Many neuter nouns do not have to follow this rule. Instead, they can become definite plurals by adding on an -a ending. The choice is yours, but the -ene ending is somewhat more common.
Norwegian English brev letterorletters brevet the letter brevene or breva the letters Keep in mind that the word "barn" meaning "child" almost always becomes "barna" in the definite plural, although "barnene" is grammatically correct as well.
Norwegian English barn child barnet the child barn children barna the children Vocabulary (Tree 4) alle all (of) kattene the cats fuglene the birds endene the ducks guttene the boys hestene the horses kyllingene the chickens eplene the apples bøkene the books hundene the dogs mennene the men avisene the newspapers hyttene the cabins kvinnene the women dyrene the animals - 05Object Pronouns61 @ % 0•••
deg · dem · den · dere · det · ham · henne · meg · oss
9 wordsObject Pronouns
We were introduced to the Norwegian pronouns in the first skill. Let's have a look at them here:
Singular Plural jeg I vi we du you (singular) dere you (plural) han, hun, den/det he, she, it de they As in English, the pronouns above only pertain to subjects. The pronouns at the receiving end of a verb, in other words the object pronouns, are as follows:
Singular Plural meg me oss us deg you (singular) dere you (plural) ham, Kaptein sporet maskinen anmeldelse, henne, det/den him, her, it dem them Den is used to mean it or that when referring back to a masculine or feminine subject.
Det is used to mean it or that when referring back to a neuter subject, and when introducing a brand new noun that has not yet been mentioned - regardless of the gender of that noun.
Han is an alternative form of ham, but in this course we will use "han" exclusively as a subject ("he"), and "ham" for the object form ("him").
Vocabulary (Tree 4) viser show meg me deg you (singular) ham him henne her den (m/f) it det (n) it oss us dere you (plural) dem them - 05Animals42 @ % 0•••
and · anden · bjørn · bjørnen · dyr · dyret · edderkopp · edderkoppen · elefant · elefanten · elg · elgen · fugl · fuglen · hest · hesten · hund · hunden · katt · katten · krabbe · krabben · maur · mauren · mus · reinen · skilpadda · skilpadde
28 wordsAnimals
Many animal names in Norwegian share etymological ties with English ones, but the meaning has drifted over time in one direction or another. Below are some examples, Kaptein sporet maskinen anmeldelse.
Beware these false friends!
Norwegian Translation Related Word hund dog hound fugl bird fowl elg moose elk* dyr animal deer *In British English, "elg" and "elk" are actual cognates. In American English, "elk" refers to a different animal.
The following words are true friends, meaning that the words are similar in both spelling and meaning.
Norwegian English katt cat bjørn bear krabbe crab elefant elephant ulv wolf mus mouse You know more Norwegian than you thought you did!
Grammatical and Biological Gender
After being introduced to nouns such as ei jente, Kaptein sporet maskinen anmeldelse, en Kaptein sporet maskinen anmeldelse, and et barn, you'd be forgiven for thinking that there was a correlation between a word's grammatical gender and its biological gender, or sex.
However, this is not the case. Grammatical gender is a completely independent concept. While en hund is a masculine noun, that does not imply that the dog we're referring to is male, that's just the grammatical gender of the word itself.
Vocabulary (Tree 4) et dyr an animal en elg a moose en/ei and a duck en hest a horse en hund a dog en fugl a bird en bjørn a bear en edderkopp a spider en ulv a wolf elgen the moose katten the cat hesten the horse bjørnen the bear hunden the dog dyret the animal fuglen the bird anden the duck edderkoppen the spider - 05Food51 @ % 0•••
appelsin · brus · drikk · drikke · egg · eplet · fisk · frokost · frukt · gaffel · glass · iskrem · jordbær · kaffe · kjøtt · kniv · kniven · kokk · kokken · kokker · kopp · kylling · lunsj · mat · middag · måltid · olje · ost · pasta · pepper · restaurant · restauranten · salt · sitron · skje · sukker · suppe · tallerken · te · tomat · vegetarianer · vin · øl
43 wordsCooking
In this skill, you'll learn the verb lager, which translates to make. There's no separate verb for cooking, instead, we use lager mat, literally make food.
Han lager mat.
He is cooking.Measure Words
Remember that in Norwegian, the word for of, av, is omitted where one would normally use it in English to join a measure word with another noun.
Norwegian English en kopp kaffe a cup of coffee et glass vann a glass of water Neat, huh?
Vocabulary (Tree 4) å lage to make å lage mat to cook en fisk a fish et kjøtt a meat en pasta a pasta en/ei suppe a soup en kylling a chicken mat (m) food en frokost a breakfast en ost a cheese en frukt a fruit en tomat a Kaptein sporet maskinen anmeldelse glass a glass en øl a (unit of) beer et salt a salt et egg an egg et sukker a sugar en pepper a pepper (not bell pepper!) - 05Phrases44 @ % 0•••
astrid · bare · beklager · bra · dag · einar · erna · god · ha · hei · helg · heter · hyggelig · ja · jens · kveld · marius · morgen · natt · nei · takk · tur · tusen · unnskyld · velkommen · vær så god · vær så snill
27 wordsCommon Phrases
We've compiled a list of common phrases in the Norwegian language, for your reference.
Many of them are idiomatic, meaning that they don't translate word for word to English. You'll have to learn the entire phrase.
One example is "Ha det bra!", which literally means "Have it good!", but idiomatically translates to "Goodbye!"
Norwegian English Hvordan har du det? How are you? Hvordan går det? How is it going? Bare bra, takk! Just fine, thanks! Jeg har Kaptein sporet maskinen anmeldelse bra. I'm doing well. Ha det bra! Goodbye! Vi ses! See you later! Norwegian Characters
By now, you're probably getting used to seeing the Norwegian vowels Æ, Ø and Å around.
Vowel Similar To IPA Æ the a in add or apple [æ] Ø no real equivalent, but not far from the vowel sounds in bird or earth [ø] or [œ] Å the o in open or old [o] or [ɔ] If you're doing your Duolingo lessons on the app, you may need to install a Norwegian or international keyboard to type these. However, before you do so, try holding down A or O and see if they appear as options.
If you're doing your lessons on the web, you can either install a Norwegian keyboard, or just click the special characters displayed below the input field when you type your response.
When you have no other option, you can Kaptein sporet maskinen anmeldelse these replacement characters, but don't get into the habit of relying on them, as it will be a hard one to break.
Character Replacement Æ AE Ø OE Å AA Vocabulary (Tree 4) ha have unnskyld sorry, excuse me, pardon vær så snill please, be so kind takk thank you, thanks trenger needs, requires elsker loves ja yes nei no eller or kanskje maybe, perhaps tusen (a) thousand bra good, nice hyggelig nice, pleasant bare only, just en tur a trip en/ei natt a night en/ei helg a weekend - 05Actions32 @ % 0•••
0 wordsDefinite Forms
The definite form, the man, the woman, et cetera, is formed by attaching the indefinite article onto the end of the noun, Kaptein sporet maskinen anmeldelse. This ending is called a postfix or a suffix.
Indefinite Definite en mann a man mannen the man et barn a child barnet the child Although the t is pronounced as such in the phrase et barn, it turns silent in the definite form, barnet, which is pronounced more like barneh. This is the case with all neuter nouns in the singular definite form. Be sure to drop the t sound, otherwise you might sound rather Swedish.
For feminine-classified nouns, there is one irregularity in the definite form:
Indefinite Definite ei kvinne or en kvinne a woman kvinna or kvinnen the woman ei jente or en jente a girl jenta or jenten the girl Both jenta and jenten are appropriate translations for the girl. These same endings apply to all feminine nouns. Please consult the tips and notes section for the first lesson if you would like a review of the Norwegian grammatical genders.
Present
The present tense is used to describe things that are happening or are true now:
Jeg leser nå. I am reading now.
The present tense is also in general statements that are independent of time:
Jorda er rund. The earth is round.
For things that repeat and that are still recurring:
Jeg sover hver natt. I sleep every night.
The present tense can be used to talk about the future as well, especially when it is certain:
Jeg reiser i morgen. I leave tomorrow.
As a rule of thumb, you can use the present tense where you would use either the present (I leave tomorrow.) or present progressive (I am leaving tomorrow.) tenses in English.
You do not have to Mega Joker Slot about person or number when dealing with verbs in Norwegian, the verb stays the same. This is even simpler than English where you have to remember to add Kaptein sporet maskinen anmeldelse -s in the third person singular in the present tense.
Forming the present is extremely easy, just add the suffix -r to the infinitive (the form you'll find in the dictionary).
The table below shows you how to do it:
Infinitive Present English Translation å spise spiser eat(s), am/are/is eating å drikke drikker drink(s), am/are/is drinking å se ser see(s), am/are/is seeing Vocabulary (Tree 4) spiser eats drikker drinks leser reads liker likes ser sees kjøper buys noe something den it ei a, an en/ei bok a book et brev a letter ris (m) rice melk (m/f) milk gutten the boy jenta the girl mannen the man kvinnen the woman barnet the child - 05Days @ % 0•••
0 wordsWeekdays
Below are Kaptein sporet maskinen anmeldelse days of the week. The reason they're so similar to English is because English gets most of the words for the days of the week from the names of Norse gods. "Thursday" is Thor's day, and so on.
Keep in mind that the days of the week, Kaptein sporet maskinen anmeldelse in English, are only capitalized at the beginning of the sentence. The g at the end of these words may or may not be pronounced, depending on dialect, register, and stress. Even when pronounced, it should be quite soft.
Norwegian English mandag Monday tirsdag Tuesday onsdag Wednesday torsdag Thursday fredag Friday lørdag Saturday søndag Sunday Monday through Friday are referred Golden Goddess Slots as hverdager, while Saturday and Sunday are helgedager.
Since all of the days are compound nouns ending in the masculine noun en dag, they too are treated as masculine nouns.
Preposition Use
When you want to express that something's happening on a specific day, you say på mandag, on Monday.
However, if you want to say that something's happening on the weekend, it's i helgen.
Present Tense, Future Meaning
As you already know, you can make some statements about the future using the present tense in English. An example would be "We are going to Norway next month." We still understand that the casino grenoble must be about the future, as a future point in time has been specified.
In Norwegian, you can do exactly the same. In fact, it's even more common to do so.
Vi drar på onsdag.
We are leaving on Wednesday.Prøven er fredag.
The test is on Friday.Vocabulary (Tree 4) mandag Monday tirsdag Tuesday onsdag Wednesday torsdag Thursday fredag Friday lørdag Saturday søndag Sunday en hverdag a weekday en/ei uke a week en/ei helg a weekend - 05This and These @ % 0•••
0 wordsThis and These
We learned early on how to describe definite nouns with the appropriate gender- and number-specific suffixes.
Gender Norwegian English Masculine stolen the chair Feminine boka the book Neuter bordet the table Plural husene the houses And how to specify further with the word that or those.
Gender Norwegian English Masculine den stolen that chair Feminine den boka that book Neuter det bordet that table Plural de husene those houses Now, we're introducing how to say this and these in Norwegian.
Gender Norwegian English Masculine denne stolen this chair Feminine denne boka this book Neuter dette bordet this table Plural disse husene these houses - 05The Clock @ % 0•••
0 wordsTelling Time
In order to ask what time it is, you may ask,
Hva er klokka?
or literally, What is the clock?
The response will be something like,
Klokka er to.
which means the clock is two, or in other words,
It's two o'clock.
AM, PM & Military Time
Norwegians are used to seamlessly jumping between using hour and hour time, depending on what the situation requires.
When the intended point of time should be obvious from the context, they'll use hour time without specifying AM or PM.
When there is room for confusion, they will either use hour time in conjunction with a time of day to specify, or they'll switch to hour time, also known as military time.
12 hour 12 hour + specification 24 hour military to to på/om dagen fjorten ni ni på/om kvelden tjueen The Confusing Half Hours
When someone says halv to in Norwegian, Kaptein sporet maskinen anmeldelse, it actually means half past one. The half hour relates to the next whole hour, rather than the previous one, which may take a little getting used to, Kaptein sporet maskinen anmeldelse.
Norwegian English halv fire half past three halv åtte half past seven halv elleve half past ten Vocabulary allerede already halv half kvart på a quarter to kvart over a quarter past X på X to X over X past sen late tidlig early fort fast, quickly en/ei klokke a clock, a watch, (a time) et minutt a minute et sekund a second - 05The Nordic Countries @ % 0•••
0 wordsThe Nordic Countries
The Nordic Countries, Norden, are Denmark, Finland, Iceland, Norway and Sweden, as well as their associated territories, Greenland, the Faroe Islands and the Åland Islands, Kaptein sporet maskinen anmeldelse. These countries share both cultural and linguistic heritage, and their inhabitants generally get along well, Kaptein sporet maskinen anmeldelse.
Sure, there's plenty of teasing, Kaptein sporet maskinen anmeldelse, svenskevitser, and sibling rivalry going around, but we don't call the Swedes söta bror (sweet brother) for nothing.
Scandinavia
There may be some confusion regarding the term Scandinavia in English, but in Norwegian Skandinavia refers unequivocally to the countries Denmark, Sweden, and Norway. No, this is not up for discussion.
These three nations have a long history of unions and messy breakups, Kaptein sporet maskinen anmeldelse, but we seem to be in a good phase currently.
Capitalization
While the names of countries and regions are considered proper nouns and capitalized accordingly, the same does not hold true for the corresponding languages, adjectives, and demonyms.
Country/Region Language Adjective Demonym Danmark dansk dansk en danske Island islandsk islandsk en islending Finland finsk finsk en finne Norden - nordisk en nordboer Norge norsk norsk en nordmann Skandinavia - skandinavisk en skandinav Vocabulary dansk Danish svensk Swedish skandinavisk Scandinavian finsk Finnish nordisk Nordic Sverige Sweden Danmark Denmark Skandinavia Scandinavia Island Iceland Finland Finland snø (m) snow en rein a reindeer en/ei lue a beanie, a winter hat, a toque en vott a mitten et troll a troll en/ei stavkirke a stave church en brunost a brown cheese, a brunost en ostehøvel a cheese slicer - 05Body Parts @ % 0•••
0 wordsBody Parts
When it comes to body parts, there are plenty of cognates to go around. Have a quick look at the vocabulary list at the bottom of the tips before you get started, and see how many of the Norwegian words resemble their English counterparts.
There are a few irregular nouns to watch out for as well: en tann, en tå, en hånd and en fot all get a vowel change in their plural forms. In the table below, you'll see their full declensions.
indefinite sl. definite sl. indefinite pl. definite pl. en tann tannen tenner tennene en tå tåen tær tærne en hånd hånden hender hendene en fot foten føtter føttene Implied Possessives
In Norwegian, as in many other languages, body parts generally do not carry possessive pronouns. Instead, we use the definite form for all pronouns. Øyet can mean the eye, my eye, or your eye, Kaptein sporet maskinen anmeldelse, etc. The person's body in question should be intuited from context.
This is especially common when speaking about one's own body parts.
Vocabulary blod (n) blood en/ei tå a toe en fot a foot et bein a leg en/ei arm an arm en/ei hånd a hand en finger a finger et øre an ear et hår a hair et hode a head et hjerte a heart en kropp a body et øye an eye en/ei tann a tooth en/ei nese a nose en munn a mouth et ansikt a face en/ei tunge a tongue *The vocabulary lists are not exhaustive. What you see listed are the main lexemes of each skill, but each lexeme can contain several forms of a word.
For example, a verb lexeme may contain all its conjugations, while a noun lexeme may contain all its declensions. Sometimes, a single lexeme may even comprise several word classes, provided they share the same root and translate predictably into English.
- 05Relatives @ % 0•••
0 wordsRelatives
In Kaptein sporet maskinen anmeldelse, each grandparent has a unique name that's very intuitive.
Norwegian English mormor mother's mother morfar mother's father farmor father's mother farfar father's father Bestemor is the generic term for grandmother.
Bestefar is in turn the generic term for grandfather.
Vocabulary en onkel an uncle en/ei tante an aunt beste- grand- (prefix) en slektning a relative et barnebarn a grandchild lille- little, younger, baby (prefix) en/ei slekt an extended family en svoger a brother-in-law en morfar a (maternal) grandfather en/ei mormor a (maternal) grandmother et søskenbarn a cousin (gender neutral) store- big, older (prefix) en farfar a (paternal) grandfather en/ei farmor a (paternal) grandmother en/ei kusine a (female) cousin et enebarn an only child en/ei svigerinne a sister-in-law ste- step- (prefix) olde- great-grand- (prefix) en nevø a Kaptein sporet maskinen anmeldelse niese a niece en fetter a (male) cousin - 05Greetings31 @ % 0•••
0 wordsCommon Phrases
We've compiled a list of common phrases in the Norwegian language, for your reference.
Many of them are idiomatic, meaning that they don't translate word for word to English. You'll have to learn the entire phrase.
One example is "Ha det bra!", which literally means "Have it good!", but idiomatically translates to "Goodbye!"
Norwegian English Hvordan har du det? How are you? Hvordan går det? How is it going? Bare bra, takk! Just fine, thanks! Jeg har det bra. I'm doing well. Ha det bra! Goodbye! Vi ses! See you later! Norwegian Characters
By now, you're probably getting used to seeing the Norwegian vowels Æ, Ø and Å around.
Vowel Similar To IPA Æ the a in add or apple [æ] Ø no real equivalent, but not far from Kaptein sporet maskinen anmeldelse vowel sounds in bird or earth [ø] or [œ] Å the o in open or old [o] or [ɔ] If you're doing your Duolingo lessons on the app, Kaptein sporet maskinen anmeldelse, you may need to install a Norwegian or international keyboard to type these. However, before you do so, try holding down A or O and see if they appear as options.
If you're doing your lessons on the web, you can either install a Norwegian keyboard, or just click the special characters displayed below the input field when you type your response.
When you have no other option, you can use these replacement characters, but don't get into the habit of relying on them, as it will be a hard one to break.
Character Replacement Æ AE Ø OE Å AA Vocabulary (Tree 4) ha have unnskyld sorry, excuse me, pardon vær så snill please, be so kind takk thank you, thanks trenger needs, Kaptein sporet maskinen anmeldelse, requires elsker loves ja yes nei no eller or kanskje maybe, perhaps tusen (a) thousand bra good, nice hyggelig nice, pleasant bare only, Kaptein sporet maskinen anmeldelse, just en tur a trip en/ei natt a night en/ei helg a weekend - 05Measurements @ % 0•••
0 wordsVocabulary å måle to measure å veie to weigh omtrent around, roughly overfladisk superficial et mål a measurement en avstand a distance en/ei hastighet a speed et kilo a kilo en/ei vekt a weight en masse a mass en/ei overflate a surface en grad a degree en dybde a depth en bredde a width, a breadth en/ei virkning an effect, an influence, Kaptein sporet maskinen anmeldelse, an impact en centimeter a centimeter - 05Employment @ % 0•••
0 wordsVocabulary (Tree 4) å søke to apply å tjene to earn, Kaptein sporet maskinen anmeldelse, to serve å forfremme to promote jobbet worked midlertidig temporary arbeidsledig unemployed komplisert complicated et byrå a bureau en vikar a temporary worker en referanse a reference en/et CV a CV, a résumé en evne an ability en søker an applicant en attest a letter of recommendation et forslag a suggestion en søknad an application et intervju an interview en ordre an order, a command en pause a pause, a break en/ei stilling a position - 05Wildlife @ % 0•••
0 wordsVocabulary å jage to chase, to hunt å fange to catch å jakte to hunt en/ei fjær a feather en vinge a wing en pingvin a penguin en/ei flaggermus a bat en art a species en tiger a tigre en frosk a frog en/ei padde a toad et pattedyr a mammal - 50Verbs: Infinitive•••
bestemme · for å · gjøre · lage · leie · løpe Kaptein sporet maskinen anmeldelse pleier · skrive · stenge · vaske · være · å
12 wordsInfinitives
To infinitives, and beyond!
Most infinitive verbs in Norwegian end in the stem -e. There are many, Kaptein sporet maskinen anmeldelse, many exceptions, however. A few modal constructions exist that link to infinitive verbs directly, such as kan and vil.
Norwegian English Jeg kan spise. I can eat. Hun vil finne katten. She wants to find the cat. Many infinitives link with other parts of the sentence with the word å, which translates to to, as in, å se or to see. This applies to all situations where an infinitive is present without a modal verb.
Norwegian English Det er viktig å lese. It is important to read. Han liker å lage mat. He likes to cook. You may have noticed that in the final sentence above, the verb å lage mat could have easily translated to cooking, and you would be correct. Sometimes an infinitive beginning with an å can act like a gerund, which is nerd for a noun ending in -ing.
Vocabulary (Tree 4) å to kan can, am able to må must å bli to become, to get, to be å lage to make å spise to eat å betale to pay å gi to give å sove to sleep å være to be å gjøre to do, to make å danse to dance å kjøpe to buy å se to see å ta to take å få to get, to receive å lese to read å vise to show å synge to sing å si to say å leie to rent, to hold hands å høre to hear å velge to choose å tenke to think å prøve to try, to test, to attempt å fortsette to continue - 05Cooking @ 75% 25•••
basilikum · bønnene · eddik · honning · hvitløk · ingredienser · kaffebønner · kokebok · kokende · kokes · krydder · krydre · krydrer · melet · mikrobølgeovn · mikrobølgeovnen · nøtt · olivenene · olivenolje · oppskriften · ovn · riseddik · smeltet Bug Life Slot Machine Review smule · smuler · soppen · soppene · spiselig · steke · stekt · urt
31 wordsVocabulary å koke to boil å steke to fry å krydre to season, to spice (up) å smelte to melt fersk fresh smakfull tasty, delicious, tasteful spiselig edible, Kaptein sporet maskinen anmeldelse, eatable rå raw, uncooked et mel a flour en smule a crumb en sopp a mushroom en/ei kokebok a cookbook en/ei oppskrift a recipe en ingrediens an ingredient en ovn an oven en/ei bønne a bean en mikrobølgeovn a microwave oven en/ei nøtt a nut en eddik a vinegar en hvitløk a garlic et krydder a spice, a seasoning - 05Adjectives 3 @ 75% 25•••
annerledes · avhengig · barnslig · beskjedne · brukket · ekte · frekt · gammeldags · gift · greit · grusomme · hemmelig · hemmelige · høflige · ille · interessert · mandig · middelmådig · moderne · nysgjerrig · nyttig · opptatt · selvfølgelig · sjenert · smal · smaleste · smalt · stille · stillere · tradisjonelle · troverdig · tydelig · tålmodig · utmerket · våken · våt
36 wordsAdjectives
Norwegian adjectives change for gender, number, indefinite and definite forms. Let's take a look at adjectives joined to nouns by the phrase to be, starting with the adjective stor, which means big or great.
The Indefinite Form
Gender Norwegian English Masculine En stol er stor. A chair is big. Feminine Ei bok er stor. A book is big. So far, so good. There is no change to the adjective in either masculine or feminine form.
Gender Norwegian English Neuter Et bord er stort. A table is big. Plural Hus er store. Houses are big. As you can see above, the neuter noun changes the spelling of stor to include a -t ending, and the plural noun changes stor to include an -e ending. This pattern applies to most adjectives in the indefinite form, as shown below.
Gender Norwegian English Masculine en stor stol a big chair Feminine ei stor bok a Kaptein sporet maskinen anmeldelse book Neuter et stort bord a big table Plural store hus big houses Many adjectives ending in -ig or -sk, like viktig and norsk, do not sound pleasant with a -t ending. This is why we do not add a -t to these specific adjectives in the neuter form.
Norwegian English et viktig brev an important letter et norsk hus a Norwegian house We do still add the -e ending in the plural form, however!
Norwegian English viktige brev important letters norske hus Norwegian houses The Definite Form
The simple thing about adjectives in the definite form is that the endings are almost all the same.
Most adjectives in the definite form end in -e. Kaptein sporet maskinen anmeldelse addition to the noun transitioning into the definite form, we place an additional word before the adjective in the definite form. This word changes depending on gender and number, as you Kaptein sporet maskinen anmeldelse below.
Gender Norwegian English Masculine den store stolen the big chair Feminine den store boka the big book Neuter det store bordet the big table Plural de store husene the big houses Missing Endings in Old and Famous Names
As students of Danish may be aware, the postfixes after the nouns above are absent in Danish, and as a legacy of Danish colonialism, some Norwegian phrases lack the noun endings shown in the table above. These words are generally famous titles or institutions, such as The White House or The French Academy. See how they operate below.
Norwegian English Det franske akademi The French Academy Det hvite hus The White House Note that det hvite huset can also mean the white house, just not the one the US President lives inside.
Combining Possessive Pronouns with Adjectives
There are two ways to combine possessive pronouns with adjectives. The possessive pronoun can either follow the noun in the definite form or precede the adjective. Let's take a look at how this works.
Gender Norwegian English Masculine den store stolen min my big chair Feminine den store boka mi my big book Neuter det store bordet mitt my big table Plural de store husene mine my big houses Gender Norwegian English Masculine min store stol my big chair Feminine mi store bok my big book Neuter mitt store bord my big table Plural mine store hus my big houses In the second set of examples, notice how the adjective endings are all -e, just like in the definite form, but the nouns have no endings, just like in the indefinite form. In a sense, this second method of combining possessive pronouns and adjectives is a blending of grammar rules.
Vocabulary Tree 4 nær near, close smal narrow kraftig strong, Kaptein sporet maskinen anmeldelse, powerful grusom gruesome, terrible selvfølgelig obvious, of course bred wide fjern far barnslig childish, immature grei okay, passable opptatt occupied, taken, busy avhengig dependent utmerket exquisite, remarkable ytre outer høflig polite nysgjerrig curious beskjeden modest, reserved, shy [-lig] adjective ending + assorted adjectives frekk rude indre inner sosial social nyttig useful middelmådig mediocre, middling - 05Religion @ 75% 25•••
ateist · ateister · ateistiske · Kaptein sporet maskinen anmeldelse · buddhistisk · bønn · bønnene · bønner · djevelen · djevelens · engelen · engler · gud · gudene · guder · gudinne · hellig Scratch Dice Slots Machine hellige · helvete · hinduistisk · katolsk · katolske · kristen · moské · muslimer · muslimske · paven · protestanter · religion · religiøse · synagogen · synagogene · synd · synder · tor · tordenguden · tors · vanntempelet · åndelig · åndelige
40 wordsReligion
Norway is a country with an interesting religious history. It is a society that was Christianized relatively late in comparison to the rest of Western Europe, beginning in the 11th century with the martyrdom of St. Olaf.
Along with Denmark, Sweden, and large swaths of Northern Germany, Lutheranism became the state religion of Norway in the first half of the 16th century, and most Norwegians remain nominally Lutheran to this Kaptein sporet maskinen anmeldelse though Lutheranism dominates Norwegian religious history, most Norwegians are somewhat if not entirely secular, with a sizable percentage of the population subscribing to atheism or agnosticism. The unaffiliated make up the second largest religious group after Lutheran Protestants.
Islam and Roman Catholicism each are practiced by about % of the Norwegian population. There are many houses of worship for these religions and for several smaller communities as well, including from the Buddhist, Hindu, Sikh, Bahá'í, and Jewish religious traditions.
Capitalization
Yep, you guessed it, we don't capitalize religions either, nor are the adjectives derived from them capitalized.
Norwegian English kristendom Christianity en kristen a Christian kristen Christian Gud will be capitalized when referring directly to God in the Abrahamic religions, such as in passages of the Bible or Quran, as it's then used as a proper noun, a name. However, gud should not be capitalized when referring to gods in general or to god as a concept.
The Other Feminine Ending
By now, you're well aware that Norwegian nouns have grammatical gender, and also that grammatical gender is unrelated to biological gender.
However, certain nouns, typically profession names, do have an optional feminine ending which takes its cue from biological gender.
We teach very few of the feminine versions in the course, Kaptein sporet maskinen anmeldelse, as they're quickly disappearing from contemporary Norwegian in favour of their neutral (previously masculine) counterparts. In this skill, you get to learn one of the few pairs whose gendered forms still stand strong: "gud" (gender neutral, previously reserved for male deities) and "gudinne" (strictly for female deities).
The "-inne" ending present in "gudinne" is one you will recognise in other word pairs with the option to differentiate based on biological gender, and we will list a few below. The split is still observed for titles of nobility, but becoming obsolete for profession titles. online casino europa - bestyrerinne
beundrer - beundrerinne
gud - gudinne (still common)
greve - grevinne (still observed)
hertug - hertuginne (still observed)
keiser - keiserinne (still observed)
maler - malerinne
sanger - sangerinne
skuespiller - skuespillerinne
venn - venninne (still common)The ending persists through all declensions of the noun:
en sangerinne - sangerinnen - sangerinner - sangerinnene
Vocabulary (Tree 4) Tor Thor Odin Odin Frøya Freyja hellig holy jødisk Jewish religiøs religious muslimsk Muslim hinduistisk Hindu buddhistisk Buddhist kristen Christian katolsk Catholic protestantisk Protestant åndelig spiritual ateistisk atheist en/ei bønn a prayer et tempel a temple en religion a religion en/ei gudinne a goddess en moské a mosque en synagoge a synagogue en pave a pope en synd a sin et helvete a hell en kirkegård a graveyard, a churchyard en djevel a devil en mytologi a mythology - 05Dessert @ 75% 25•••
bake · baker · baker · bakeren how to get diamonds in casino heist bakeri · bakerier · bollene · boller · dessert · eplepai · godteri · kaken · kakene · kaker · kanel · kjeks · kjeksene · lefsa · lefse · pai · sjokolade · sjokoladen · smultringer
23 wordsVocabulary (Tree 4) å bake to bake en/ei lefse a lefse en/ei kjeks a cookie, a cracker en kanel a cinnamon en dessert a dessert en pai a pie en bolle a bun en fløte a cream (dairy) en krem a (whipped) cream en baker a baker en smultring a doughnut et lag a layer en deig a dough en vaffel a waffle et bakeri a bakery et godteri a piece of candy, a sweet en honning a honey - 05The Sea @ 75% 25•••
akkar · akkaren · akvariet · atlanterhavet · blekkspruten · blåskjell · finner · fiske · fisker · hai · haien · hval · hvalen · hvalrossen · isfjell · isfjellet · kamskjell · kapteinen · laks · laksen · lugar · lugarene · maneten · mannskap · mannskapet · måken · måkene · måker · om bord · omkom · reker · rekesmørbrød · saltvann · sank · seiler · seilte · selen · selene · sild · sjøstjernen · sjøstjernene · skalldyr · skjell · stillehavet · sunket · sursild · Hjul Vegas Casino Bonuser
47 wordsVocabulary (Tree 4) å fiske to fish å svømme to swim å seile to sail å drukne to drown å synke to sink å omkomme to perish, to die ombord on board, aboard en hai a shark en laks a salmon en hval a whale en torsk a cod en manet a jellyfish en/ei sjøstjerne a starfish en sel a seal en finne a fin en/ei gjelle a gill en/ei måke a seagull en/ei krabbe a crab saltvann (n) saltwater en blekksprut an octopus en/ei sild a herring en/ei reke a shrimp et skjell a shell et blåskjell a (blue) mussel et akvarium an aquarium et kamskjell a scallop en kyst a coast en/ei havn a port en marine a navy en lugar a cabin et isfjell an iceberg en kaptein a captain et mannskap a Kaptein sporet maskinen anmeldelse Pacific Ocean Atlanterhavet the Atlantic ocean - 05Animals 2 @ 75% 25•••
apen · arten · artene · artenes · arter · bite · bjeffe · bjeffer · bur · buret · ekorn · fange · fanget · fjær · flaggermus · flaggermusen · flue · fluenes · frosker · griser · hale · hjortene · insekt · insekter · jager · jakte · jakter · kaninen · kaniner · kattungene · kjæledyr · kjæledyrene · kjæledyret · lam · løve · pattedyr · pingvinene · reven · sau · sauen · slange · slangen · tigeren · tigerens · uglen · uglene · valper · vinger · øgle · øglen
50 wordsAnimals
You've already learned the names of some of the most common animals, and in this skill you'll get to familiarize yourself with some staples of the Norwegian fauna, such as rein, mus, and ugle, as well as some løver and elefanter that seem to have escaped from the zoo.
Mostly Harmless
Among the animals native to Norway, there are few that pose a real threat to humans. Sure, there are bears and wolves, but they're few and far between, and don't actually tend to attack unless Kaptein sporet maskinen anmeldelse. You should probably be more wary of moose and cattle.
We have one venomous snake, huggorm(Vipera berus), which will only bite if it feels threatened. If you're bitten you should seek medical attention, but there's no need to panic; bites are seldom fatal, just painful and nauseating.
Vocabulary (Tree 4) å bite to bite å hoppe to jump slapp av relax overalt everywhere en elg a moose (US), an elk (UK) en/ei ugle an owl en kanin a rabbit en slange a snake et kjæledyr a pet en/ei skilpadde a turtle, a tortoise en skog a forest et bur a cage en/ei ape a monkey, an ape en/ei løve a lion
Biography for
Max von Sydow
| JAMES BOND MUSEUM NYBRO IN SWEDEN |
ingalex.de Adams &#;The Man With The Golden Gun&#; () Andrea Anders, &#;Octopussy&#; ()
& Octopussy
ingalex.de Ekland &#;The Man With The Golden Gun&#; () Mary Goodnight
3. Kristina Wayborn (Nybro) &#;Octopussy&#; () Magda
4. Mary Stavin &#;Octopussy&#; () Kimberley Jones &#;A View To A Kill&#; () & KingsWin Casino 2000 FS Tournament Girl
5. Izabella Scorupco &#;GoldenEye&#;
Natalya Simonova
6. Jasmine Takács &#;Spectre&#; James Bond Movie opening titles dancer.
Män 4 st
Dolph Lundgren &#;A View To A Kill&#; Venz
Lars Lundgren &#;Licence To Kill&#; stuntman
Ola Rapace &#;Skyfall&#; Patrice
Jens Hultén &#;Skyfall&#; Silvas assistent
Max von Sydow &#; Never Say Never Again&#; Ernst Stavro Blofeld
Per Hallberg (Öland) vann en Oscars-statyett vid Oscarsgalan för Skyfall , nämligen för ljudredigering
Svenska Skådespelare i James Bond filmer Never Say Never Again () Max von Sydow
Max von Sydow was born 29 April in Lund, Sweden. As a teenager, Kaptein sporet maskinen anmeldelse, von Sydow and some of his friends founded an amateur theatre company, and later he attended The Royal Dramatic Theatre in Stockholm. Inhe moved to Malmö, where he met and began working with Ingmar Bergman, and his career really began to take off as he starred in Oscar-winning films produced by Empires Glory Slot Machine Review Sydow went on to since star in such classics as The Greatest Story Ever Told () and The Exorcist (), and more recently in blockbusters like Judge Dredd () and Minority Report ( Kul att veta om Never Say Never Again
|
| ||||||||||||||||||||||||
Rollbesättning i Never Say Never Again Sean Connery James Bond
| The Facts
Cast
Crew
|
A View To A Kill ()
Mary Stavin Kimberley Jones
Dolph Lundgren Venz
Maud Adams Kvinna i spårvagn (okrediterat) Woman in Streetcar
MARY STAVIN |
| ||||||||||||||
| |||||||||||||
Dolph är agenten Venz, Kaptein sporet maskinen anmeldelse, mannen som står bredvid general Gogol när denne samtalar med Zorin och som sedan drar vapen när den andre agenten Kaptein sporet maskinen anmeldelse attackerad. Han syns i stort sett bara om man har widescreen-versionen(se där!ytterligare en fördel med WS, man får se stiliga rågblonda svenskar i bild!)
Real name:
Hans Lundgren
Born:
3 NovemberStockholm, Sweden
Height:
cm (6' 7" approx.)
Mini biography
Dolph Lundgren attended the Royal Institute of Technology in Stockholm, Sweden, Kaptein sporet maskinen anmeldelse. He received a master's degree in chemical engineering from the University of Sydney, Kaptein sporet maskinen anmeldelse, Australia inand the next year was awarded a Fulbright Scholarship to MIT. In New York City he met drama coach Waffen Robertson and tried chis chance as an actor concentrating on action movies. His last movie, The Shooter was shot mainly in Prague, Czech Republic. Lundgren has a second-degree black belt in karate and is aiming for his third-degree black belt.
Spouse
'Anette qviberg' ( - present)
'Peri Momm' ( - ) (divorced)
Trivia
-Was team leader for the United States modern pentathlon team at the summer olympics.
-Was once engaged to Grace Jones
-Holds a master's degree in chemical engineering. Was offered a Fulbright scholarship to study at Kaptein sporet maskinen anmeldelse -He married Anette in Stockholm.
-Was once a bodyguard for Grace Jones
-He was European Heavyweight Karate Champion in
-Australian Heavyweight Kaptein sporet maskinen anmeldelse Champion in
|
| MAUD ADAMS is the only actress to have co-starred in two James Bond movies, opposite Roger Moore - The Man with the Golden Gun () and in the title role of Octopussy (). Maud (Wickstr6m) was born in Luleå on the northernmost coast of Sweden. She started her career as hollywood casino baton rouge model and was spotted by Eileen Ford who brought her to New York, Kaptein sporet maskinen anmeldelse. As a topmodel for the Ford Agency she was frequently featured in commercials and in magazines such as Vogue and Harper's Bazaar. She is still a model-spokesperson for Maybelline and Democracy. In New York Maud attended acting classes with Warren Robertson and began her acting profession with co-starring roles in "The Christian Licorice Store", "Mahoney's Estate" and "The Girl in Blue". She also co-starred with James Caan in Norman Jewison's futuristic drama "Rollerball". Several other movies followed, most notably "Tattoo", a story about obsession starring Bruce Dem, and "Playing for Time" a moving concentration camp drama written by Arthur Miller and starring Vanessa Redgrave on PBS. She has also made numerous guest appearances on television and hosted a nightly, live talk show on national television in Sweden in `92 and ` Maud has a co-starring role in a television series called "Radioskugga" that will start airing this spring in Sweden (SVT 1). This summer she will be a guest of honor at the Homecoming Days in Luleå and Haparanda.
|
Spouse
|
Rollbesättning i A View To A Kill Roger Moore James Bond
| Actress - filmography
|
Licence To Kill ()
Lars Lundgren Soundoperatör (okrediterad) och Timothy Dalton
| |||||||||||
Stunts - filmography
Filmography as: Stunts, Actor Actor - filmography
| |||||||||||
Tomothy Dalton and Lars Lundgren Lars håller knivven
|
Rollbesättning i Licence To Kill
Timothy Dalton James Bond
Carey Lowell Pam Bouvier
Robert Davi Franz Sanchez
Talisa Soto Lupe Lamora
Anthony Zerbe Milton Krest
Frank McRae Sharkey
Everett McGill Ed Killifer
Wayne Newton Professor Joe Butcher
Benicio Del Toro Dario
Anthony Starke Truman-Lodge
Pedro Armendáriz Jr. President Hector Lopez
Desmond Llewelyn Q
David Hedison Felix Leiter
Priscilla Barnes Della Churchill
Robert Brown M
Caroline Bliss Miss Moneypenny
Don Stroud Heller
Grand L. Bush Hawkins
Cary-Hiroyuki Tagawa Kwang
Alejandro Bracho Perez
Guy De Saint Cyr Braun
Rafer Johnson Mullens
Diana Lee Hsu Loti
Christopher Neame Nick Fallon
Jeannine Bisignano Strippa
Claudio Brook Montelongo
Cynthia Fallon Consuelo
Enrique Novi Rasmusson
Osami Kawawo Orientalisk man
George Belanger Doktor
Roger Cudney Kapten på Wavekrest
Honorato Magaloni Chefskemist
Jorge Russek Gruvchef
Sergio Corona Pickolo
Stuart Quan Ninja
José Abdala Tankbilsförare
Teresa Blake Biljettkontrollör
Samuel Benjamin Lancaster Dellas farbror
Juan Peláez Casinoägare
Mark Kelty Radiooperatör hos vakten
Humberto Elizondo Assisterende hotellägare
Fidel Garriga Sanchezs chafföur
Edna Bolkan Servitris på Barrelhead
Eddie Enderfield Clive
Jeff Moldovan Lagervakt
Carl Ciarfalio Lagervakt
Tom Adams (okrediterat)
Gerardo Albarrán Alvarez, (okrediterat)
Tom Bahr Marskalk 1 (okrediterat)
Chick Bernhardt Marskalkchafföur (okrediterat)
Alex Edlin Marskalk 2 (okrediterat)
Lars Lundgren Soundoperatör (okrediterat)
Branscombe Richmond Barkund på Barrelhead (okrediterat)
Jorge Valdés García Gäst på casinot (okrediterat)
Michael G. Wilson Rösten till DEA-agent (okrediterat)
| IZABELLA SCORUPCO (on the cover and above with Pierre Brosnan as James Bond) stars as Natalya Simonova, a beautiful Russian systems programmer in Golden Eye, the latest of the James Bond movies. "I loved the part of Natalya," Scorupco declares. "She's very strong and very brave, and she has a lot more energy than I've ever had - always on the run and escaping." Though a new face to American film audiences, Izabella has enjoyed a considerable amount of success in Sweden as an actress, singer and model. Born in the northern Polish village of Bialystok, she moved to Sweden with her mother as a young child. She studied drama and music and, at 17, was discovered by a Swedish film director who cast her in the movie No One Can Love Like Us, which made her a local teenage idol. She then became a successful model in Sweden and throughout Europe, where she made good use of her fluency in four languages. InScorupco displayed another facet of her talents, launching her career as a pop singer with her first single, "Substitute". The single and subsequent album "IZA" both went gold and Kaptein sporet maskinen anmeldelse followed with another hit single "Shame, Returning to acting inshe immediately won the lead role in the Swedish film Petri Tears. Scorupco stars as a woman who lives her life as a man in this medieval drama, which was released in August Scorupco insists that she has no problem with the designation given to the women of past Bond adventures, Kaptein sporet maskinen anmeldelse. "I don't mind being called a `Bond girl', I take it as a compliment. I've always loved the Bond films - the glamorous locations, the extraordinary situationsso even if they'd had me running around on high heels and sighing `Oh James' I would have done it. For it's being part of a legend. Tesla: Spark of Genious Slots Machine just fantastic." |
| ||||||||||||||||||||||
Rollbesättning i GoldenEye
Pierce Brosnan James Bond
Sean Bean Alec Trevelyan
Izabella Scorupco Natalya Simonova
Famke Janssen Xenia Onatopp
Joe Don Baker Jack Wade
Judi Dench M
Robbie Coltrane Valentin Dmitrovich Zukovsky
Tchéky Karyo Försvarsminister Dimitri Mishkin
Gottfried John General Arkady Gregorovich Ourumov
Alan Cumming Boris Grishenko
Desmond Llewelyn Q
Samantha Bond Miss Moneypenny
Michael Kitchen Bill Tanner
Serena Gordon Caroline
Simon Kunz Vakthavande officer vid Severnaya
Pavel Douglas Kapten på fransk krigsskepp
Olivier Lajous Officer på fransk krigsskepp
Billy J. Mitchell Amiral Chuck Farrell
Constantine Gregory Datalagerförvaltare
Minnie Driver Irina (Zukovskys älskarinna)
Michelle Arthur Anna
Ravil Issyanov MiG-pilot
Vladimir Milanovich Croupier
Trevor Byfield Tågförare
Peter Majer Valentins livvakt
Martin Campbell Cyklist (okrediterat)
Simon Crane Tiger-helikopterpilot (okrediterat)
Michelle Eldridge Irina (sångröst) (okrediterat)
Max Faulkner Vakt vid helikoptershow (okrediterat)
I Dream of Jeannie Slots Machine Gayson Kvinna i casinot (okrediterat)
Wayne Michaels Tiger-helikopterpilot (Mr. Gone to Heaven) (okrediterat)
Michael G. Wilson Medlem av det ryska säkerhetsrådet (okrediterat)
The Man With The Golden Gun ()
Britt Ekland Mary Goodnight
Maud Adams Andrea
Britt Ekland var med i: The Man With The Golden Gun () Mary Goodnight
|
| |||||||||||||||||
| BRITT EKLAND starred as Mary Goodnight (above with Roger Moore) in The Man with the Golden Gun (). Britt's 40 dollar fee was not spectacular but she loved the VIP treatment and the generous expenses during the four months the film was shot in the most exotic locations in the Far East. In her autobiography she writes " I got along with Roger Moore very well. He was intelligent, witty and brimming with dry humour. No doubt as Bond he was girl-bait but I did not fancy him. Yet Roger's wife Luisa, was extremely possessive of him and could not hide her feelings on occasion. She was upset whenever he talked to another woman." Britt Ekland (actually Eklund) is better known for her stormy marriage with actor Peter Sellers and romantic involvement with rock star Rod Stewart than for her films, even though they included the classic "The Night they raided Minsky's" with Jason Robards and Elliott Gould. | ||||||||||||||||||
| |||||||||||||||||||||||
| MAUD ADAMS is the only actress to have co-starred in two James Bond movies, opposite Roger Moore - The Man with the Golden Gun () and in the title role of Octopussy (). Maud (Wickstr6m) was born in Luleå on the northernmost coast of Sweden. She started her career as a model Kaptein sporet maskinen anmeldelse was spotted by Eileen Ford who brought her to New York, Kaptein sporet maskinen anmeldelse. As a topmodel for the Ford Agency she was frequently featured in commercials and in magazines such as Vogue and Harper's Bazaar. She is still a model-spokesperson for Maybelline and Democracy. In New York Maud attended acting classes with Warren Robertson and began her acting profession with co-starring roles in "The Christian Licorice Store", "Mahoney's Estate" and "The Girl in Blue". She also co-starred with James Caan in Norman Jewison's futuristic drama "Rollerball". Several other movies followed, most notably "Tattoo", a story about obsession starring Bruce Dem, and "Playing for Time" a moving concentration camp drama written by Arthur Miller and starring Vanessa Redgrave on PBS. She has also made numerous guest appearances on television and hosted a nightly, live talk show on national television in Sweden in `92 and ` Maud has a co-starring role in a television series called "Radioskugga" that will start airing this spring in Sweden (SVT 1), Kaptein sporet maskinen anmeldelse. This summer she will be a guest of honor at the Homecoming Days in Luleå and Haparanda. | |||||||||||||||||||||||
Rollbesättningen i Mannen Med Den Gyllene Pistolen
Roger Moore James Bond
Christopher Lee Scaramanga
Britt Ekland Mary Goodnight
Maud Adams Andrea
Hervé Villechaize Nick Nack
Clifton James Sheriff J.W, Kaptein sporet maskinen anmeldelse. Pepper
Richard Loo Hai Fat
Soon-Tek Oh Lieutenant Hip
Marc Lawrence Rodney
Bernard Lee M
Lois Maxwell Miss Moneypenny
Marne Maitland Lazar
Desmond Llewelyn Q
James Cossins Colthorpe
Chan Yiu Lam Chula
Carmen du Sautoy Saida
Gerald James Frazier
Michael Osborne Kaptein sporet maskinen anmeldelse
Michael Fleming Kommunikationsassistent
Sonny Caldinez Kra (okrediterat)
Gordon Everett Gibson (okrediterat)
Michael Goodliffe Bill Tanner (okrediterat)
Keiko Mari Servitris på Bottoms Up (okrediterat)
Ray Marioni Al Capone (okrediterat)
Cheung Cheun Nam Nara, Brorsdottern til Hip (1) (okrediterat)
Joie Pacharintraporn Dragons Power Slots Machine til Hip (2) (okrediterat)
George Silver Fet "gorilla" i Beirut (okrediterat)
Octopussy ()
Maud Adams Octopussy
Kristina Wayborn Magda
Mary Stavin Octopussy-flicka
| |||||||||||||||||||||||
| |||||||||||||||||||
| |||||||||||||
Rollbesättningen i Octopussy
Roger Moore James Bond
Maud Adams Octopussy
Louis Jourdan Kamal Khan
Kristina Wayborn Magda
Kabir Bedi Gobinda
Steven Berkoff Orlov
David Meyer Första tvillingen
Tony Meyer Andra tvillingen
Desmond Llewelyn Q
Robert Brown M
Lois Maxwell Miss Moneypenny
Michaela Clavell Penelope Smallbone
Walter Gotell General Anatol Gogol
Vijay Amritraj Vijay
Albert Moses Sadruddin
Geoffrey Keen Försvarsministern
Douglas Wilmer Fanning
Andy Bradford
Philip Voss Auktionerare
Bruce Boa Amerikansk general
Richard LeParmentier Amerikansk medhjälpare
Kaptein sporet maskinen anmeldelse Hardwick Sovjetisk förman
Suzanne Jerome Gwendoline
Cherry Gillespie Midge
Dermot Crowley Kamp
Peter Porteous Lenkin
Eva Reuber-Staier Rublevitch
Jeremy Bulloch Smithers
Tina Hudson Bianca
William Derrick Gorilla med jojo
Stuart Saunders Major Clive
Patrick Barr Britisk ambassadör
Gabor Vernon Borchoi
Hugo Bower Karl
Ken Norris Oberst Toro
Tony Arjuna Mufti
Gertan Klauber Bubi
Brenda Cowling Schatzi
David Grahame Bensinpumpsvakt
Brian Coburn Prominent Söder-Amerikan
Michael Halphie Söder-Amerikansk officer
Mary Stavin Octopussy-tjej
Carolyn Seaward Octopussy-tjej
Carole Ashby Octopussy-tjej
Cheryl Anne Octopussy-tjej
Jani-Z Octopussy-tjej
Julie Martin Octopussy-tjej
Joni Flynn Octopussy-tjej
Julie Barth Octopussy-tjej
Kathy Davies Octopussy-tjej
Helene Hunt Octopussy-tjej
Gillian De Terville Octopussy-tjej
Safira Afzal Octopussy-tjej
Louise King (III) Octopussy-tjej
Tina Robinson Octopussy-tjej
Alison Worth Octopussy-tjej
Janine Andrews Easy Roulette Slots Machine
Lynda Knight Octopussy-tjej
Susanne Dando Gymnastik-lärare
Teresa Craddock Gymnast
Kirsten Harrison Gymnast
Christine Cullers Gymnast
Lisa Jackman Gymnast
Jane Aldridge Gymnast
Christine Gibson Gymnast
Tracy Llewellyn Gymnast
Ruth Flynn Gymnast
Roberto Germains Ringledare
Richard Graydon Francisco the Fearless
Carol Richter Cirkusarbetare
Josef Richter Cirkusarbetare
Vera Fossett Cirkusarbetare
Shirley Fossett Cirkusarbetare
Barrie Winship Cirkusarbetare
Ravinder Singh Reyett Gorilla
Gurdial Sira Gorilla
Michael Moor Gorilla
Sven Surtees Gorilla
Peter Edmund Gorilla
Ray Charles Gorilla
Talib Johnny Gorilla
Ishaq Bux Fakir (okrediterat)
Reg Harding Fiskare i båt (okrediterat)
Eugene Lipinski Huvud-VOPO (okrediterad)
Lenny Rabin En som bor på Sotheby's (okrediterad)
Michael G. Wilson Medlem av säkerhetsrådet i Sovjet/Man på turistbåt (okrediterad)
James Bond Materials© - United Artists Corporation and Danjaq, LLC. Gun Logo© United Artists Corporation and Danjaq, Kaptein sporet maskinen anmeldelse, LLC. Gun Logo, Iris Logo,
JAMES BOND and all other James Bond related trademarks - Danjaq, LLC, Kaptein sporet maskinen anmeldelse. All Rights Reserved. Copyright
En beskrivelse om Sulitjemadalens kolonisering og Sulitjelma Grubers tilbliven.
Av Anfind Anfindsen,
(Digitalisert av Kjell L. Olsen)
Når ordet Sulitjelma forklares av G. Wallenberg i som høgtidsberget, det vil si der hvor finnene ofret i sine fortider til en overnaturlig fjellets behersker. Etter Leastadius kommer Sulitjelma av det finske ord Suliu Cielbma, som betyr øyenes terskel, eller det sted, hvor man ser ut over den Kaptein sporet maskinen anmeldelse kysts øyer. En annen betydning, Kaptein sporet maskinen anmeldelse, som er likeså naturlig og som nå brukes er "Solens øye". Lappene skal ha kaldt det så, fordi Sulitjelmatoppen var det første sted solen skinte på etter sitt fravær i mørketiden.
Når man i gamle dager hørte om Sulitjelma, Kaptein sporet maskinen anmeldelse, visste nok en stor del av Norges befolkning at det var navnet på en del av toppene på fjellkjeden som Kaptein sporet maskinen anmeldelse kjølen, der skiller Norge og Sverige ad, og at disse topper lå oppe i lappmarken et sted, men om de lå på norsk eller svensk side av Dragon Champions Slot Machine Review var man like klok på, eller fullstendig likegyldig for. Ja, den gamle svenske geografi lærte forresten at Sulitjelmatoppene var noen av Sveriges høyeste fjelltopper. Alle Sulitjelmatoppene ligger imidlertid i Norge, dette er bevist på de siste topografiske rektangelkarter, og likeledes at de ligger på en breddegrad av 67,08 og lengde av 5, Ca 15 á 16 kilometer i vestlig retning for disse topper ligger Sulitjelma gruber. ………. dalstrøk rundt Langvatnet, eller som det tidligere benevnt Langvannsdalen. Om de første bosettere i Langvannsdalen og Sulitjelma grubers tilblivelse er det her Lost Secret of Atlantis Slots Machine foreligge en kortere utredning.
Nordland har fra gammel tid av været bekjent for sine store lange dalfører med gode beitemarker. Av disse kan nevnes endel som: Namdalen, Hattfjelldalen, Ranendalen, Beiardalen, Kaptein sporet maskinen anmeldelse, Saltdalen og Langvannsdalen. Denne siste er jo en av de, der sist ble bebygget, men så Kaptein sporet maskinen anmeldelse den da til gjengjeld også mest bebygget, idet det ved siste folketelling høsten alene rundt Langvannet var bosatt mennesker.
Klimaet er ikke så strengt som man skulde tro for at være så langt nord og så vidt høyt tilfjells. Temperaturen går nemlig sjelden under o celsius og gjennomsnitts-temperaturen for året er + 4o celsius.
Den nærmeste by er Bodø, som for tiden har 5 ganger ukentlig hurtigrute og postforbindelse med Trondhjem, Christiana og Bergen. For å komme fra Bodø og opp til Sulitjelma, Kaptein sporet maskinen anmeldelse, reiser man med Saltens Dampskibsselskaps bekvemme og elegante skip innover Saltenfjorden, gjennom den kjente Saltstrømmen, (som kun kan passeres hver 6te time) videre inn Skjerstadfjorden og inn til Finneide, som er Grubernes isfrie Kaptein sporet maskinen anmeldelse. Herfra fortsetter man med dampbåt oppover Nedre- og Øvrevann 16 kilometer til Skjønstå, deretter med jernbane13,3 kilometer til Hellarmo, derfra igjen videre med dampbåt på Langvatn til Furulund og derfra endelig til Fagerli ved enden av Langvatnet. Avstanden Hellarmo - Furulund er 8 km. Hellarmo - Fagerli 11 km. (På Langvannets nordre side holder man nå på med Aztec Treasure slot free demo game av jernbanen fra Hellarmo og oppover langs Langvatnet helt frem til Fagerli. Den nye baneforlengelse bygges som alminnelig smalsporet bane 1, m. og samtidig ombygges den gamle bane til samme sporbredde og minste kurver utbygges. Banen vil være ferdig i sin helhet frem til Furulund og Fagerli våren og vil man da kunne kjøre som på den fineste Statsbane helt frem uten alle de kjedelige omladninger.)
Furulund er liksom residentstaden, her er administrasjonsbygningen, direksjons- og direktørboligen samt de vesentligste funksjonærboliger så vel som telegraf- og telefonstasjon, Purrates of the Cattibean Slots Machine, Verkets handel, hotell, dampkjøkken, sykehus, doktorbolig etc. etc, Kaptein sporet maskinen anmeldelse. beliggende.
Til turen Bodø-Sulitjelma medgår nu i regelen i dag 12 timer, idet ruteskipene har flere anløpsteder innover Saltenfjorden. Grunnet den uregelmessige avgang fra Bodø, Kaptein sporet maskinen anmeldelse, som igjen avhenger av når Saltstrømmen kan passeres, korresponderer Saltenbåtene heller ikke alltid med Verkets bukserbåter.
Den første rydningsmann, Kaptein sporet maskinen anmeldelse, som bosatte sig ved Langvannet var gamle Anders Larsen. Antagelig har flere av denne boks lesere kjent ham, idet han levde helt til og var da år gammel. Denne Sulitjelmaboernes stamfar bodde fra først av nede i Rana, flyttet så opp i Skaitidalen, Lucky Eggsplorer Slot Machine Review Kaptein sporet maskinen anmeldelse på sørsiden av Balvatn, hvor han ble boende i flere år og drev fedrift.
Her var nemlig svære beitemarker men forferdelig Kaptein sporet maskinen anmeldelse terreng og således vanskelig å komme til og fra. Som han da på sine vandringer for rundt i fjellene, kom han også ned til Langvannsdalen og så de fine skogteiger og gressmarker der omkring. Han besluttet da å flytte dit ned og foretok flyttingen allerede samme Betmaster Casino 10 - 80 Free Spins så tidlig på sommeren at han ennå kunne komme over isen på Balvatn. Dette var i året Han slo seg ned på nordsiden av Gikenelva, hvor denne løper ut i Langvatnet og kalte stedet Sandnesøyra etter den sandøyr som elven hadde lagt opp der i tidenes løp. Han tok standkvarter under en stor steinhammer Kaptein sporet maskinen anmeldelse ved det sted hvor veien nå fører opp til Grubernes oppredningsverk, Kaptein sporet maskinen anmeldelse. Under flyttingen hadde han med seg alt sitt habengut, som den gang besto av hustru og tre barn samt hest, fire melkekyr og en del småkreatur samt annet nødvendig bohave. Der var jo ikke stort å krype i skjul under her, med de dekket seg med skinnfeller og gamle reinkinn så godt som de kunne. Folk tålte jo den gang ganske annet enn nå, for det første var det ingen doktor i hele Skjerstadfjorden og for det andre var sykdommer som gikt, reumatisme, influensa og lignende den gang oppfunnet .
Anders Larsen tok straks fatt på å bygge opp et lite hus, Det var jo ikke så lett en sak den gang, da han jo var alene mannfolk på stedet, men han hadde vilje og lyst, og det var faktorer som drev. Tømmer var det nok av rundt omkrin, men redskapene var meget primitive. Alt hva han hadde av den slags var øks, sag, hammer, Kaptein sporet maskinen anmeldelse, bor og noe lignende. Han begynte straks å hugge ned tømmer, klyve disse og hugge dem flate, dro dem så frem til tomten for endelig å lafte dem sammen. Slikt noe som nager og jernbolter hadde han Kaptein sporet maskinen anmeldelse, men så brukte han i stedet av de gamle gode trenaglene. Som medhjelper hadde han sin 9 år gamle sønn, men han Kaptein sporet maskinen anmeldelse allikevel både huset og fjøset ferdig tidsnok til å kunne flytte onn før kulden kom om høsten. Det var nok ikke alltid behagelig å gå til køys under steinhelleren om kvelden, innen huset kom under tak, men det var jo det eneste skjul som fantes, da han jo var den første nybygger i Langvassdalen. Senere bygget og ryddet han seg en ganske så bra gård og mange er visstnok de som er blitt huset av ham.
Anders Larsen var en sterk, seig og utholdende mann, som ikke vek tilbake for noe selv om det syntes aldri så tungt. Det fortelles om ham at engang han passerte Kaptein sporet maskinen anmeldelse med sin vanlige store børe på ryggen på vei til Sulitjelma, ble han av oppsitterne der budt en tønne salt fisk, om han kunne bære den over fjellet. Han gikk med på det, men forbeholdt seg å få tønnens innhold over i en sekk. DA dette ble innvilget fikk han av sted med fisken, som således ble hans. Den alminnelige bør over fjellet var den gang gamle våger = 72 kg. Det fortelles også at Anders Larsen i sin tid av Staten gjennom forstmesteren var budt hele Langvannsdalen for 75 spesidaler; men ikke visste han hvor han skulle skaffe penge fra den gang og heller ikke visste han hva han skulle med en slik eiendom.
Som tidligere nevnt døde Anders Larsen i og feiret samme år sitt års jubileum som nybygger ved Langvatnet.
Den neste nyrydningmann var Elias Gunnersen, han flyttet dit opp året etter, iog bosatte seg i Langvatnets søndre ende ved Balmielvens nordside og kalte stedet Fagerli. Han bygget opp gården på omtrent samme måte som Anders Larsen, men fikk dog litt hjelp av denne. Elias ble ikke gammel, han druknet nemlig nede ved Fossen et par år etter, Kaptein sporet maskinen anmeldelse, under vedfløting. Enken bodde noen få år på plassen og etter hennes død ble stedet lagt øde for en tid.
Samme år bosatte også Peder Pedersen seg ved Langvatnet. Han bygget på søndre side av Balmielven og kalte Eye of Horus Slots Machine for Fagermo. Omtrent Kaptein sporet maskinen anmeldelse av Langvatnet bosatte seg en ved navn Peder Larsen. Han kalte stedet Grønli. Endelig kom samme år ut på sommeren Søren Larsen (som tidligere var bosatt i Sørviken nær Valnesvatnet ute ved Saltstrømmen) opp til Langvatnet for å se seg ut en plass. Han besluttet å bosette seg rett over Grønli i en pen bakkeskråning rett mot sydøst, en riktig solskinnsplass. Stedet kalte han Storli. Mens han var der oppe bygget han på plassen et lite tømmerhus, for at familien kunne flytte inn der når den kom oppover neste vår. Det var ikke noe lett arbeide han påtok seg, således å tømre opp et hus av uferdig tømmer, men han var en kjempekar, så det gikk ganske bra å få det ferdig innen han reiste hjem igjen til Valnesvatn om høsten. Utover vinteren og våren gjorde han seg da klar til flytting. Men en så lang og omskiftende flytting med stor familie og Lions Share Slots Machine ulent terreng var ingen lett sak. Det var den gang ikke som nu, bare å gå om bord i Saltenskipet og løse billett til Finneid og så videre med Grubenes dampbåt "Sulitelma V", jernbane og "Sulitelma III". Å nei, i de tider fantes det ikke dampbåt på hele Nordland, Kaptein sporet maskinen anmeldelse. (Den første dampbåt, som kom nordover var nemlig i ). Søren Larsen og hans familie måtte altså først reise over fjellet fra Sørviken til Graddisstrømmen ved Skjerstad, her lånte de seg en stor fembøringsbåt, Kaptein sporet maskinen anmeldelse, som rommet alt deres habengut, og satte så kurs for Finneid. For å komme opp i Nedrevatn dro de båten gjennom Finneidstrømmen, likeledes måtte den dras gjennom Hjemgamstrømmen for å komme til Øvrevatn. Således gikk det fram til Sjønstå, derfra måtte alt bæres over ville fjellet fram til Fossen, hvorfra det igjen måtte roes i båt oppover Langvatn til man endelig var framme ved Storli. Men da tenker jeg også det var godt å komme under tak. Kommet vel i orden med familie og bohave, tok Søren Larssen fatt på å utbygge gården videre, Kaptein sporet maskinen anmeldelse. Det manglet jo ennå både fjøs, lade og andre uthus, men sommeren sto for døren, Kaptein sporet maskinen anmeldelse, og man fikk prekevere seg best mulig i den fri natur.
Søren Larsen bodde i Storli til Han flyttet da inn til Fagerli for å ta over den forlatte gården etter Elias Gundersen. Storligården ble da overgitt til eldste sønnen Sakarias, som nettopp var blitt voksen, og han lever på gården den dag i dag i beste velgående.
Alle disse her nevnte 5 rydningsmenn måtte altså selv bygge opp sine hus, liksom de samtidig måtte bryte og rydde jorden for å få den fruktbaringende til livsopphold Jackpot Times VIP Slots Machine seg og sin familie, Kaptein sporet maskinen anmeldelse. Det var riktig nok svære og rike gressganger, så vinterfor og kreaturene kunne de noenlunde lettvindt skaffe seg, men landet var jo ellers svært ulendt, så det falt tungt å rydde. Det var sundt og guddommelig vakkert ved Langvatn i den tiden, ganske annerledes enn nu, men til gjengjeld ernæres det nu tusen ganger flere mennesker enn den gang.
Rydningsmennene i Statsalmenningen hadde den gang ifølge lov av april store innrømmelser og rettigheter framfor andre. Således hadde de rett til å sitte Kaptein sporet maskinen anmeldelse fra 10 til 15 år, Kaptein sporet maskinen anmeldelse. Likeledes skulle de offentlige embetsmenn, så Kaptein sporet maskinen anmeldelse sorenskriver, skogforvalter, distriktslege, prest, etc. etc. visse ganger for året la tilse, at disse rydningsmennene og deres familier ikke manglet noe, eller som det heter i loven; "Embedsmændene skal facilitere Rydningen i landet".
Langvannets oppsittere ernærte seg vesentlig fram igjennom tidene av kvegavl. Samtidig hugget de ikke så lite bjørkeved, som de fløtet nedover Langvasselva til Sjønstå og derfra igjen på båt til Finneid og utover fjorden, hvor den solgtes til handelsmennene. De hadde en hard tilværelse disse oppsitterne, idet de måtte bære over fjellet mellom Sjønstå og Fossen alt hva de selv ikke kunne produsere for livets opphold, så som mel, Kaptein sporet maskinen anmeldelse, fisk, sild, salt og lignende. Men så levde de til gjengjeld et stille og fredelig liv uten berøring med utenverden. Det hendte dog, at de fikk besøk av en og annen enslig turist, Kaptein sporet maskinen anmeldelse, som hadde våget seg oppigjennom traktene for å bestige Sulitjelmatoppene, (dette var imidlertid ikke så moderne den gang som nu) eller - som ovenfor nevnt - at omegnens embetsmenn kom for å se til dem. Disse forente da gjerne det nyttige med det behagelige, idet de foretok inspeksjonsreisene om sommeren for samtidig å kunne dyrke sporten og nyte den deilige fjelluften, som stedet var viden kjent for.
Imidlertid gikk årene fremover og rydningsmennene greide seg ganske bra. Noen rikdom ble det nok ikke, men dog noenlunde godt utkomme. Så omkring begynte det å ryktes nede i bygden, at det oppe ved Langvatn var funnet en del store rustganger rundt omkring i fjellene, og at det skulle være en lapp ved navn Mons Petter, som bodde på gården Skones ved Lakså (Øvrevatn), som var den egentlige oppdager av dette. Den samme Mons Petter lå nemlig hver sommer oppe ved Langvatn og skar trefang av gamle større furutrær. Han hadde da gjerne losji under noen steinheller i uren nedenfor nåværende Mons Petter gruve, og det fortelles - som rimelig kan være - at stedet og gruven har fått sitt navn etter ham. Disse rykter om rustgangene kom også for handelsmann Bernhard Koch på Venset og om sommeren (?) reiste han dit opp for å se på herligheten. Samtidig lot han skyte en del i fjellet, men uten positivt resultat. Imidlertid hadde ryktene spredt seg og skjærperfeberen var liksom kommet i folk. Ut på sommeren samme år reiste Mads Pedersen fra Solvik (den såkalte Solvikmads) ved Øvrevatn dit opp og foretok en del skjerpninger, som han lot anmelde for lensmannen på alminnelig lovlig måte. Disse første anmeldelser ble tatt oppe i Mons Petter uren; men omtrent samtidig ble det også uttatt anmeldelser nede ved Furuhaugen, Kaptein sporet maskinen anmeldelse. Disse bleopptatt på den måten, at omtalte Mads Pedersen, som bodde hos Sakarias Sørensen på Storli, en dag var sammen med denne oppe i utmarken for å lete etter en del bortløpte sauer. Herunder oppdaget de flere anvisninger. Da dette ble kjent i dalen var det at det kom Kaptein sporet maskinen anmeldelse i malmsøkningen her oppe, og det resulterte i, at Hankabakken med sine store rustganger ble funnet av gamle Søren Larsen i Fagerli. Disse 3 første skjærpere i Langvassdalen: Mads Pedersen, Sakarias Sørensen og Søren Larsen reiste da sommeren ned til handelsmann Koch på Venset og fortalte om sine funn. (Den gang måtte nemlig alt av viktighet først forelegges handelsmannen, for av ham få gode råd.) De hadde tatt med seg en del prøver av skjærpene og meningen var vel å få Koch (mot part) til å foreta en del forsøksarbeider.
På Venset oppholdt seg den gang tilfeldigvis cand. min. T. Larsen (på geologisk undersøkelse) og prøvene ble da forevist ham som fagmann; men etter hans mening var de ikke stort verdt. De inneholdt kun en del magnetkis med litt innsprengt svovelkis, som ikke syntes å ha nevneverdig verdi. Finnerne mente imidlertid, at de nok også kunne finne andre og bedre prøver, og ble enige med Koch og Larsen om, at de skulle få med seg en bor og ammunisjon for å sprenge ut litt av fjellet og så skulle de være tilbake til Venste igjen om 8 dager med nye og bedre prøver. De reiste så sporenstreks oppover igjen, foretok skytingen, hvor de hadde tenkt seg, og var innen 8 dager tilbake på Venset med prøver, som for fagmannen, Hr, Kaptein sporet maskinen anmeldelse. cand. Larsen, syntes å være en nærmere undersøkelse verdt. Det ble da bestemt, at Koch og Larsen skulle bli deltakere i funnene mot at den siste skulle reise med dem oppover til Langvatn for å inspisere og undersøke samtlige funn. Man reiste da oppover og resultatene av Hr. Larssens befaring ble, at han fant malmen å være tilstede i så store Kaptein sporet maskinen anmeldelse, at den godt kan være verdt mer inngående undersøkelser, hvorfor de første forsøksarbeider ble igangsatt X Factor Platinum Slots Machine Furuhaugen. Hr. Larssen var imidlertid også straks på det rene med, at på et så avsidesliggende sted som dette trengtes det mange penger for at undersøkelsene kunne fortsettes. Arbeidet måtte av den grunn foreløpig innstilles om høsten. Da bergkandidat Larsen samme høst reiste hjem, fikk han utpå vinteren ved en samtale han hadde med grosserer Johan Dahl, Kragerø (som den gang var en meget gruveinteressert mann) denne til å interessere seg for forekomstene, og våren begynte da det første ordentlige undersøkelsesarbeidet i Sulitjelma. Den gamle staute veteranen Hans Joramo, (som ennå går som veiformann i Sulitjelma) ble ansatt som formann for 6 mann, av disse var også den velkjente brusfabrikkant Asbjørn Aathun.
Det ble arbeidet hale sommeren og langt utover vinteren. Men som arbeidet var best i gang døde grosserer Dahl, Kaptein sporet maskinen anmeldelse, som underholdt driften, Kaptein sporet maskinen anmeldelse, og dermed ble undersøkelsene foreløpig innstilt. Neste vår reiste avdødes bror, bergmester Tellef Dahl på befaring av plassen for om mulig å treffe disposisjoner for den fremtidige drift. Også han kom til det resultat, at malm fantes det nokk av, men han fant adkomsten til forekomstene så besværlig, at han oppgav det hele og trakk seg helt tilbake.
Det lå da stille i omtrent 3 år, inntilad ingeniør N. Bruun fra Bergen, som hadde kjøpt seg en part av Sakarias Sørensen, begynte den videre drift. Hans arbeider Gem Drop Slots Machine seg mest om Kaptein sporet maskinen anmeldelse Petterurens gruver. Her ble drevet flere stoller etter de forskjellige gangene og malm fantes å vøre tilstede over alt.
Året etter, iKaptein sporet maskinen anmeldelse, ble det i nærheten av nåværende messebygning (omtrent midt i Furulund) oppført en mindre barakke, hvor alle arbeiderne ble innlosjert. Samtidig tjente den som kontor, magasin og senere som ingeniørbolig. En av arbeiderne bygget en liten barakke (en torvgamme) oppe i Mons Petterdalen. Mannen het Simon og gammen ble i den casino peralada kalt Simonsborg. Man hjalp seg ganske bra med dette, fordi fordringene var den gang ikke store.
Om sommeren var ingeniør Bruun selv her oppe og han satte da i gang flere forskjellige arbeider, deriblant ble det gått i gang med å få i stand en noenlunde fremkommelig vei opp i gjennom Fossen-daøen, for at man kunne komme frem til Sjønstå med en del malm, som skulle nedover på første vinterføre for så å videresendes neste år. I den anledning ble utstrossingen av en hel del malm straks påbegynt i Mons Petter gruve.
Etter ingeniør Bruuns besøk ved gruvene, ansatte han ved ankomsten til Bodø ingeniør Koch som leder av arbeidet der oppe. Det ble likeledes straks gjort forberedelser til å kunne frakte den utbrutte malm nedover. En del båter ble anskaffet, og med disse fraktet man malmen til Fossen, Kaptein sporet maskinen anmeldelse, hvor den midlertidig ble opplagt for straks vinterføret inntrådte, å bli kjørt på sleder ovr fjellet til Sjønstå. Meningen var da neste sommer å frakte den nedover Øvre- og Nedrevatn til Finneid. Så langt kom den imidlertid ikke, i det den ble opplagt på Sjønstå og der ble den liggende.
Ingeniør Bruun lut foreta arbeider så vel i Mons Petter som Furuhaugen gruver helt til høsten Han var da fullt på det rene med, at det var malm til stede så å si over alt og i store mengder. Men å få malmen fram til utskipningshavn ved sjøen syntes ham for broket og besværlig. Han oppgav derfor tilslutt det hele og innstilte driften i sin helhet og dermed var gruvedriften i Sulitjelma slutt for andre gang.
Oppsitterne var imidlertid nå blitt bestyrket i, at den malm som fantes i fjellene rundt omkring Langvatn både var verdifull og drivverdig og derfor var det om å gjøre for dem å finne så mye og så god malm som mulig for å få bedre utsikter til lønnsom drift, … fortsatt malmleting fant de da det store Tornerhjelmsfeltet på sørsiden av Langvatn ved Jakobsbakken. Driften lå dog fremdeles nede helt til utgangen av Et gammelt ordspråk sier at alle gode ting er tre, og den tredje som overtok driften ved Sulitjelma startet den også til gangs.
fikk konsul N. Persson i Helsingborg hos et agenturfirma i Kjøbenhavn se en prøve på Sulitjelmakis, og fikk av samme firma adresse til hovedeieren, Hr. Koch i Venset. Han satte seg deretter i forbindelse med denne, hvilket resulterte deri. at en kontrakt om kjøp av gruverettighetene for kr ble oppsatt. Om høsten samme år fikk Konsul Persson rede på, at en svensk gruveingeniør ved navn Hasselbom oppholdt seg i Trondhjem. Han satte seg da i forbindelse med denne, forsynte ham med penger og gav ham i oppdrag å reise opp til Sulitjelma for å se hvordan gruvene var beskaffet. Play Lucky Little Devil Free Slot Game endt befaring reiste ingeniør Hasselbom til Helsingborg for å konferere og forklare situasjonen og medbrakte da større prøver. Da rapporten var tilfredsstillende og prøvene så meget lovende ut, ble resultatet (til tross for Konsul Persson av mange ble rådet fra denne affærensom på grunn av de vanskelige terrengforhold tidligere hadde avskrekket mange fremtredende fagmenn) at han skulle gjøre et forsøk. Ingeniør Hasselbom reiste således straks over nyttår tilbake til Sulitjelma den februar Helt fra den tid kan man si at det har vært kontinuerlig drift i Sulitjelma.
Det var en mandig beslutning de gode herrer Konsul Persson og ingeniør Hasselbom tok da de bestemte å igangsette drift i Sulitjelma, og heldig vis var det de rette menn på det rette sted, da ingen av dem var småskårne, men så stort på tingene, hvilket også er Pure Casino No Deposit Bonus Codes Sulitjelma til gode. Konsul Persson, som skulle finansiere foretagendet, så kanskje vel lyst på det, og ing. Hasselbom var den gang en mann, Kaptein sporet maskinen anmeldelse, for hvem intet så broket eller mørkt ut, han visste jo det skulle gå, og det ga han seg i kast med og dertil var han en av datidens mer driftige bergingeniører, for hvem sted og beliggenhet spilte en mindre rolle, da det var nesten det samme om forekomsten var aldri så langt oppe i ødemarken.
Ingeniør Hasselbom med sin ekspedisjon kom altså opp til Langvannsdalen i februar og det første han da hadde å gjøre var å konstatere den tilstedeværende malms utstrekning Wilde Beats Slot-Maschine Uberprufen gehalt samt endelig snarest å få utbrutt og nedsendt en prøvelast til Helsingborg. Han begynte gruvedriften i Mons Petter-ura, hvor de tidligere eiere av forekomsen (grosserer Dahl og ingeniør Bruun) allerede hadde utrettet en del. Kisgangen i denne gruve var så godt aldeles ren. Etter hvert som malmen ble utdrevet måtte den sendes nedover til Skjønstå mens det ennå var snøføre over fjellet. Fra gruven og ned til Lanvatnet kjørtes malmen på en løypestreng, videre ble den kjørt Kaptein sporet maskinen anmeldelse isføre nedover Langvatn til Fossen, hvor den ble losset av i en bakkeskråning ved den av ing. Bruun i sin tid påbegynte veg gjennom Fossendalen. Men over fjellet var det ingen vei, man måtte derfor lage en snøvei, hvilket var et drøyt arbeid i det bratte terreng i en lengde av 11 km. Det gikk dog både fort og godt og den 9 april kunne kjøringen over fjellet begynne. Da det ble kjent at der var kjøring å få ved Langvatnet, meldte det seg en hel del med sine hester og da stigningen fra Osbakk til høgfjellet var nokså stor ble prisen for malmkjøringen satt til 1 øre pr. kg eller kr, Kaptein sporet maskinen anmeldelse. 1 pr kg. Man kjørte da gjerne i to vendinger opp på høyfjellet for Kaptein sporet maskinen anmeldelse å ta det hele i en porsjon ned til Skjønstu. Det så ofte stygt ut når de tunge lass kom settende nedover fra høyfjellet og man forteller om mange slags bremseinnretninger som bruktes på sledene, liksom om de mange slededrag og skjæker, Kaptein sporet maskinen anmeldelse, som lå spredt omkring langs snøveien, fordi ettersom man kjørte i stykker ble nytt satt for. Frem måtte man og frem kom man og penger ble det tjent. Det gikk med liv og lyst, da dette jo var en ganske ny inntektskilde for bygden, som tidligere ikke hadde hatt for mange av den slags.
Det nødvendige kvantum kis for prøvelasten kom således frem på vinterføre til Skjønstå, hvor den ble opplagt i påvente på isfrie vatn og da fraktes til Finneid med nordlandsbåter, såkalte fembøringer, og allerede i slutten av juni måned kunne en større jakt avgå med malm til Helsingborg. Utfallet av denne malms undersøkelse skulle bestemme den fremtidige gruvedrift i Sulitjelma.
Ingeniør Hasselbom som direktør og alle hans folk bodde på den tid i den av ing. Bruun i oppsatte lille tømmerbrakke. Denne benyttes også som kontor og materialmagasin. Huset besto av to rom nedenunder og et mørkeloft ovenpå. Det ene rom på loftet hadde folkene og der herskede alltid den skjønneste enighet, i det alle var meget vel tilfredse.
Prøvelasten kom altså frem til Helsingborg og resultatet av analysene og de tilsendte rapporter og karter falt så gunstig 200% Deposit bonus 7Kasino Casino, at Konsul Persson straks bestemte seg til å fortsette undersøkelsesdriften. Det ble likeledes besluttet å tilby Skånska Superfosfat Aktiebolaget som den gang trengte svovelkis, gruvene på den betingelse, at superfosfatbolaget skulle utnevne og bekoste en Kaptein sporet maskinen anmeldelse for å befare feltet og uttale seg om forekomstene i sin helhet samt om mulighetene til å få malmen derfra. I første styremøte i Fosfaten ble dette tilbud med takk mottatt og den overnevnte kommisjon ble utnevnt. Den kom til å bestå av følgende Hello is this still active fagmenn og svenske gruvedisponenter; Herr G. A. Granström fra Norberg, bergingeniør Th. With, Falun, samt noen av de norske bergmestere J. Mortensen og A. S. Backe, distriktets forstmester Kjöning, Konsul Persson og dennes sønn ingeniør Sture Persson Henning, ingeniør Alfred Hasselbom samt handlesmann Kock, Venset. Disse herrer kom til Sulitjelma i slutten av juli måned og tok inn på gården Fagerli ved Langvatnets søndre ende. Etter i ca 8 dager å ha studert forekomstene og terrenget på alle mulige og tenkelige måter reiste de tilbake igjen med Renewal of Best LeoVegas Promotions 2017 og store forhåpninger om Sulitjelma. I et utdrag av deres rapport, som ble trykt i de geologiske forhandlinger for året heter det;
"Forekomstene, under hvilke den kobberfattige svovelkis i disse trakter opptræder, ære analoge med dem som har været iagttaget ved de bekjendte store kisfyndigheder ved Røros, Kaptein sporet maskinen anmeldelse, Ytterøen og Vigsnæs. Forekomsterne opptræder med utstrækning i Kaptein sporet maskinen anmeldelse. Den fyndighed som blev nærmere undersøgt (Mons Petter urens gruber) førte en sjelden vakker og ren kobberholdig svovelkis med en vekslende mægtighed af fra 1 til 4 meter. En lønnende drift af forrekomsten maa kunne finde sted naar en lempelig og billig transportforbindelse med søen kan opnaaes og da saadan ikke ansees umulig, fastslog samtlige herrer, at man trygt kunde skride til en rationel drift af malmforekomsterne."
Da Superfosfatbolaget var meddelt de skakyndiges rapport ble det avholdt styremøte den oktober og ble det da fastslått å motta gruvene og å anskaffe den nødvendige kapital med foreløpig minst kr ,- Kaptein sporet maskinen anmeldelse. Denne beslutning Kaptein sporet maskinen anmeldelse vedtatt i generalforsamling den 4. februarfra hvilken dag Sulitjelma gruber egentlig kom i Superfosfatens eie.
Arbeidet ved gruvene var imidlertid blitt fortsatt helt fra den tid den sakkyndige kommisjon hadde vært der oppe. Omfattende undersøkelser var satt i gang og flere større malmforekomster var oppdaget, likesom atskillige tusen tonn kis var utbrutt og lagt i opplag ved gruvene, da det viktigste spørsmål - nemlig transporten til sjøen - ennå var uavgjort.
Da snøen gikk bort om våren begynte man derfor på en vei over fjellet, mellom Osbakk og Sjønstå. Dette var et drøyt arbeide, i særdeleshet opp gjennom heien mellom Osbakk og Fossen. Men frem måtte man og det fort til og med, for til sommeren skulle det nedkjøres en hel del utbrutt malm og dertil oppkjørtes en masse materialer av alle slag til bruk ved den fremtidige drift, samt alle slags varer og proviant til befolkningen i Sulitjelma. Dette siste var hittil omtrent kun blitt båret på ryggen over fjellet og det ble i lengden for kostbart, idet det for sådan varetransport ble betalt opptil 1 kr per gammel våg (= 18 kg) eller omtrent 5,5 øre per kg.
Samtidig med byggingen av denne veien over fjellet måtte det i Hjemgamstrømmen, som forbinder Øvrevatn med Nedrevatn, mudres noe for mot sedvane å kunne komme frem der med lastede båter, for derpå å få igangsatt en regelmessig båttransport mellom Finneid og Sjønstå. Når så alt dette samtidig var ferdig, ble den tids primitive transport satt i gang.
Malmen ble flyttet på båt fra Furulund til Osbakk, derfra med de forskjellige slags kjøredoninger til Sjønstå og endelig igjen på båt nedover vatna til Finneid. Kaptein sporet maskinen anmeldelse ble varer og material tatt på retur til Sulitjelma. Transporten ble på denne måten dyr, men det gjaldt for ingeniør Hasselbom å vise, at det gikk an å komme frem med malmen, og frem kom den også.
Som hjelp for ingeniør Hasselbom ble sommeren ansatt en svensk ingeniør Nielsson. Han var her til og ble da avløst av ingeniør Johnsson. Denne var her kun i 3 måneder og ble avløst samme høst av ingeniør Viderton.
Høsten ble det i Furulund (vis a vis den nåværende nye kontorbygning) oppsatt en stall, som skulle huse de hestene som ble brukt til malmkjøringen. Om sommeren ble den også brukt som losjihus for folk, disse lå da i høyet.
Utpå vinteren begynte man på grunnmuren til det første avsnitt av den nåværende Messebygning, som jo ikke var stor den gang. Utpå våren ble den ferdigbygget. Tømmer til denne lille bygning hugget man i skogen tett ved. Det var 2 værelser i Kaptein sporet maskinen anmeldelse etasje og et mørkeloft ovenpå. Her ble en del arbeidere innlosjert. Ingeniør Hasselbom og ingeniør Nilsson bodde i et værelse i første etasje og det andre ble benyttet som kontor, materialmagasin etc.
Konsul Persson og ingeniør Henning var i Sulitjelma også dette år.
Om sommeren begynte selskapet en liten handel, som ble installert i den lille brakka i Furulund, som tidligere er omtalt. Den første handelsbestyrer var en mann fra Saltdal.
Samme sommer ble den første pramme Groovy Sixties Slot i Langvatn. Det var meningen at man med denne skulle seile malmen fra Furulund nedover til Osbakk. Ved avløpingen av stabelen ble prammen døpt "Tsar Peter". En dag med god vestavindskuling skulle man da forsøke prammen. Mast og seil var rigget og der ble gjort den ene baut tvers over vatnet etter den andre, kom stadig kom man målet fjernere. Det gikk med andre ord den vei høna sparker og endte med at man havnet i Fagerli i stedet for ved Osbakk. Den viste seg altså å være aldeles umulig unntatt i riktig fin medvind. Forresten var den så butt og klumpet, at Kaptein sporet maskinen anmeldelse var vanskelig å styre selv med storm rett akterut, men det var jo heller ikke annet å vente, da den var av fasong som en kasse, like bred bak og fremme som på Kaptein sporet maskinen anmeldelse bare med den forskjell at det var en stevn foran og et ror akterut. Men sterk og solid var den og godt sammenboltet, selv om man ved senere prambygginger tenkte å benytte en del av den, viste det seg omtrent umulig å få den sønderlemmet. "Tsar Peter" ble derfor beholdt som en kuriositet for stedet.
Utover vinteren ble det da bygget to åpne båter av listerbåts fasong og med en lasteevne av 10 til 12 tonn. Etter isløsningen om våren var de ferdige til å tas i bruk og viste seg å være meget hensiktsmessige, Kaptein sporet maskinen anmeldelse. De ble seilt til Osbakk med malm for derfra å ta varer av alle slag i retur til Sulitjelma.
Sommeren begynte byggingen for alvor i Furulund. Et par barakker ble først oppsatt, derpå den nordøstre fløy av den første kontorbygning (nå hotell), og endelig den første handelsbod (nu posthus).
Konsul Persson besøkte Sulitjelma igjen sommeren sammen med bergmestrene Mortensen og Bachke og utmålsforretning ble foretatt i og omkring Mons Petter gruve. For øvrig økte gruvedriften og nedtransporten var kommet i så vidt god gjenge, at man samme høst kunne skipe den første dampskipslast fra Finneid. Det var et dampskip på omkring tonn.
Vinteren - ble Hr. Vatter fra Böhmen ansatt som direktør for foretaget. Han ankom til Sulitjelma i midten av februar og tok straks fatt på å studere den videre utbygging av anlegget. Det falt jo litt vanskelig i begynnelsen med en tysk direktør, som ikke kunne et ord norsk, Kaptein sporet maskinen anmeldelse. Men så ble det ansatt noenlunde samtidig en kontorsjef Lindberg fra Helsingborg for å overta det administrative, og denne ble da tolk mellom direktøren og arbeiderne. Det tok forresten ikke så lang tid innen direktør Vatter selv klarte norsken om enn litt gebrokkent i begynnelsen.
Nå begynte man i gruvene en mer rasjonell drift og en fordringsstoll - den såkalte Mika stoll - påsloes i Mons Petter gruve.
Utover sommeren ble kontorbygningen, handelsbutikken og bakeriet ferdigbygd og den første direktørbolig påbegynt. Oppe i bakken vis à vis direktørgården ble det også bygget et gruvemagasin av gråstein, tre barakker ble ferdigbygd og grunnmuren til dampkjøkkenet påbegynt.
Samme sommer ble den tyske gruveingeniør Schütz ansatt, som skulle har spesielt tilsyn med gruvedriften. Man skulle nemlig da begynne å drive på flere forskjellige steder rundt omkring Langvatn, Kaptein sporet maskinen anmeldelse. I den anledning ble det også bygget en del barakker på Jakobsbakken. Disse ble bygd av stein, i det man trodde dette måtte bli særlig varmt.
Da barakkene var ferdige ble gruvedriften på Jakobsbakken begynt. Det ble påslått flere stoller og samtidig ble det gjort store og omfangsrike undersøkelser med diamantboring, for gjennom de opptatte kjerner å kunne konstatere malmens art og mektighet.
Mens dette foregikk oppe i Langvannsdalen foretok verkets direktør og ingeniører samt en del fremmede spesialister på området den nøyaktigste undersøkelse mellom Fossen og Sjønstå for å finne det beste og heldigste transportmiddel, som kunne passe for denne strekning. Det var blant annet også på tale å bygge en taubane helt fra Sulitjelma til Sjønstå. Og det store taubanefirma I. Pohlig & CO i Köln, hadde i den anledning sin representant Hr. ingeniør Thorkildsen her oppe. Etter lange og inngående studeringer kom man imidlertid til det resultat, at det sikreste og beste befordringsmiddel ville bli den av Konsul Persson foreslåtte jernbane langs Langvannselven, om man da i det hele tatt kunne få noen til å bygge den, der terrenget med de ville knauser og bratte stup så nærmest uframkommelig ut, Kaptein sporet maskinen anmeldelse.
Det var altså nå fattet definitiv beslutning om, at det skulle bygges jernbane, Kaptein sporet maskinen anmeldelse, det gjaldt kun å finne firmaet eller mannen, som ville påta seg det. Dertil meldte seg villig den den gang så bekjente entreprenør og jernbanebygger oberstløytnant O. W. Lund. Han fikk det hele på kontrakt og påtok seg til og med å levere jernbanen ferdig på to år, Kaptein sporet maskinen anmeldelse, det vil si til høsten Terrenget var sommeren oppmålt og utstukket av den svenske ingeniør Schenström, så arbeidet var straks klar til å påbegynnes.
Bolaget så snart at det til disse store og kostbare arbeider som nå foresto trengtes mange penger og det ble derfor besluttet å overdra det hele til et større bolag. Free slots zeus 10 januar ble det således startet i Helsingborg Sulitelma Aktiebolag med en kapital på minst 3 millioner kroner og med Kings Chance Casino No Deposit Bonus Codes formål å overta driften av gruvene i sin helhet, så vel Superfosfatens tre fjerdedeler som konsul Perssons en fjerdedel med alle skjerp og dertil hørende kontrakter, eiendommer og rettigheter av alle slag ble overdratt det nye bolaget for en samlet sum av 2 millioner kroner.
Så i begynnelsen av mai måned mens isen ennå lå på vannene, kom daværende kaptein (nu general) Kaptein sporet maskinen anmeldelse Lund sammen med ingeniør Guttormsen opp til Sjønstå for å gjøre alle forberedelser til arbeidets hurtigste påbegynnelse. Verktøy og alt sådant fornødent var under veis og det ble arrangert med losji til arbeiderne. I slutten av samme måned var allerede ca mann i arbeide på de forskjellige steder av linjen. Samtidig gikk entreprenørene sammen med den fra den tid så bekjente jernbanestikker ingeniør Sørensen terrenget grundig i gjennom for på de mest uframkommelige steder å søke å oppnå forbedring i linjevalget og samtidig å finstikke den valgte linje.
Det ble liv og rørelse over alt og godt om folk var det også den gang. Da det var sommeren som sto for døren, Kaptein sporet maskinen anmeldelse, var det heller ikke så nøye med losjiet. En hel del folk fikk imidlertid losjert seg inn på gårdene Tverråmo, Fjell og Osbakk og en del bodde i telter, men samtidig ble det på flere steder langs linjen bygget opp barakker som ble kledt med torv utvendig (såkalte torvbarakker).
Ingeniør Guttormsen var altså den stedlige Hot Shot How about a Game of Baseball av arbeidet. Til hjelp hadde han en yngre ingeniør Gunhildrud og den gamle kjente oppsynsmann Gravem. Ingeniørene hadde sitt standkvarter på gården Tverråmo, ca. 2,5 km ovenfor Sjønstå. Der bodde som tidligere nevnt også en hel del arbeidere.
Alt arbeide ble utsatt på akkord. Der var samlet en masse dyktige arbeidere og gode penger tjentes det. Det gikk her som ved alle andre sådanne anlegg, der var en hel del, som spekulerte i disse fortjenester. Således var det på Tverråmo oppsatt flere handelsboder, telter og lignende, aldeles som på et lite marked, hvor man kunne få kjøpt en hel del juks av alle slags.
De såkalte "brennevinsgauker" var også godt representert og disse gjorde ofte de beste forretninger. Etter endt arbeidstid om aftenen, eller helst om lørdagsaftenene og utover natten var det best omsetning, og da gikk det ofte hett for seg. Det fortelles mange historier fra de dager, som heldigvis ikke alle er sanne. Ofte kunne man om søndagsmorgenen, når "langerne" hadde besøkt plassen, finne en og annen sovende under åpen himmel og ofte så man også blodspor etter utstått kamp. Kortspill sto også høyt i kurs og mangen hundrelapp er tapt og vunnet der i femkort, schweig og lignende spill.
Men hvor vilt det enn kunne gå for seg på den tid ved sådanne anlegg, Kaptein sporet maskinen anmeldelse, var det alltid god forståelse og vennskap arbeiderne innbyrdes. Det hendte ikke så sjeldent, at det i barakkene ble samlet sammen nokså store beløp til hjelp for en eller annen kamerat som Kaptein sporet maskinen anmeldelse ikke hadde Kaptein sporet maskinen anmeldelse arbeide eller på annen måte var foreløpig trengende.
Når det - som så ofte i et så vidt stort arbeidslag - forekommer Kaptein sporet maskinen anmeldelse av samme navn, legger man gjerne stedsnavnet som tillegg til vedkommendes døpenavn. Karl kaltes alltid for Kalle, Peter for Pelle o.s.v. når så stedsnavnet kommer til blir det f. eks. Valdres-Pelle, Sogne-Kalle o.s.v. hvilket ofte lyder komisk for utenforstående.
Som ordensvern ved anlegget var det av selskapet ansatt en politibetjent, som skulle føre tilsyn med all ulovlig handel og annen uorden, men når det ble som verst, forsto han fornuftigvis alltid å holde seg borte, for hva kunne en enkelt mann utrette med så mange lettlevede mennesker, liksom det ulovlige også helst foregikk etter mørkets frembrudd og som oftest ved hjelp av arbeiderne selv.
Brennevinslangernes forretninger foregikk gjerne på den måten at de - etter forsvarlig å ha skjult sine "varer" på et sikkert sted langt fra den plass, hvor folkene oppholdt seg - gikk rundt til de forskjellige brakkelag og underrettede om, at det på den og den bestemte tid ville være å få "saker" ved et bestemt sted, men på betingelse av at de kom enkeltvis, for å unngå sammenstimling og ikke vekke oppmerksomhet, hvilket lett kunne føre til at det hele ble oppdaget. Forbrukerne hjalp derpå som oftest til å beskytte langerne, i alle fall hørte man aldri at arbeiderne anmeldte dem, Kaptein sporet maskinen anmeldelse.
Imidlertid gikk arbeidet fort fremover. Arbeiderne var tilfredse og der var ingen spetakler med streik eller lignende. Utover sommeren ble arbeidet i jord forsert, fjellsprengingene kunne bedre utføres om vinteren.
Våren begyntes muringen på den store Tverråmobroen, etter at det om vinteren var kjørt sammen stein så vel til denne som til overgangen ved Trolldalen. Det var morsomt å se med hvilken lyst arbeidet gikk den gang.
Ingeniørene hadde nokk med å fare rundt på arbeidsstedene hele dagen og om kvelden måtte de utføre det nødvendige kontorarbeidet. Det gjaldt nemlig å få banen ferdig til den bestemte tid, da det for bolaget var om å gjøre å få en del kis nedtransportert samme år mens Øvre- og Nedrevatn ennå var åpne.
I midten av juni ankom det første lokomotivet og monteringen ble straks utført for at det snarest mulig kunne tas i bruk til grusing av den nederste delen av banen mellom Tverråmo og Sjønstå. Det neste gjenstående arbeidet var da på banenes øverste del rundt den såkalte Dråvika, her var et par lange fjellskjæringer, som nok ville komme til å sinke noe. På disse steder ble det derfor påsatt dobbelt mannskap og større pris enn vanlig og dette hjalp utrolig. Grusen til banen ble tatt av de store sandmorenene, som i sin tid er opplagt av elven ved Tverråmo og Sjønstå. Denne grus var ualminnelig fin og 9 Sons 1 King Slots Machine i uuttømmelige masser, hvilket var av umåtelig verdi for banebyggingen.
En liten forsinkelse i arbeidet forårsaket også en stor vannflom i slutten av august måned omkring dennettopp som banen omtrent var ferdig. Det regnet da omtrent uavlatelig i to døgn og elvene vokste overalt i en meget betenkelig grad. Ukjent som man den gang var med forholdene, var Tverråmobroen den gang bygget Kaptein sporet maskinen anmeldelse 5 meters åpning, hvilket da viste seg å være for lite. Åpningen kunne ikke ta hva elven førte med seg, så vannet stoppet opp og skar ut linjen på flere steder ved broåpningen. Det ene brukaret måtte rives og broen utvides til 9 meters spenn. For ikke å forårsake altfor lang stans i grusingen, som nå foregikk med storm, måtte man sette opp en midlertidig bro, som lokomotivet kunne kjøre over og den august kunne man allikevel kjøre det første ordinære tog til Fossen, som den gang var bestemt til endestasjon for banen. Det var jo ennå mye Kaptein sporet maskinen anmeldelse, som sto igjen langs hele banen (deriblant Tverråmobroen) men dette ble da forsert natt og dag, så allerede den september var anlegget ferdig til offisiell Kaptein sporet maskinen anmeldelse Ved denne anledning hadde Sulitjelma Puppy Love slot free demo game fornøyelse å ha besøk av en stor del av de høyeste Statsembetsmenn på jernbanevesenets område foruten distriktets embetsmenn. Således var daværende arbeidsminister statsråd Nilsen, jernbanedirektør Phil, Kaptein sporet maskinen anmeldelse, driftsbestyrer Hjelm, amtmann Theisen, fogd Haslund, amtsingeniør Conradi og lensmann Kjelsberg tilstede. Likeledes verkets daværende direktør, Olaf Aabel Corneliussen, Kaptein sporet maskinen anmeldelse, jernbanens kontrollerende ingeniør, kontorsjef og trafikksjef. For entreprenørene møtte kaptein Alf Lund og den med jernbaneanlegget beskjeftigede ingeniører. Noen få arbeider sto ennå igjen, så den endelige mottagelse av banen først kunne skje noe Kaptein sporet maskinen anmeldelse. Denne ble da foretatt den oktober samme år. Ved denne anledning møtte direktør Corneliussen, kontrollereren ingeniør Wedholm, kontorsjef Lindberg og trafikksjefen for Verket og for entreprenørene de samme som forrige gang. Etter endt befaring og mottagelse av banen, reiste man opp til Sulitjelma, hvor en finere fest var arrangert, for nå var det vanskeligste spørsmål for Sulitjelma gruber løst, og det på en så verdig måte, at den har overtruffet de dristigste forventninger.
Da trafikkspørsmålet med hensyn til strekningen Fossen - Sjønstå sommeren var løst, måtte det også tenkes på en hensiktsmessig måte å traffikere vannene på mellom Finneide - Sjønstå og Fossen - Sulitjelma. Hjemgamstrømmen var kun framkommelig med båt gjennom en ganske smal renne, denne måtte både utvides og utdypes. Foreløpig ble dette arbeidet utført med et håndmudderapparat. Det var store men lett håndterlige masser å ta opp. Foreløpig mudret man kun så dypt at lastede listerbåter kunne passere og dermed hadde man arbeide utover hele sommeren. Samtidig med dette arbeide i Hjemgamstrømmen bygdes lastekai og malmopplagstomt i Finneide.
Våren var det av bolaget i Helsingborg innkjøpt til gruberne to dampbåter, en større, den nuværende "Sulitelma IV", som skulle gå som ekspressbåt Hawaiian Dream Slots Machine Skjerstadfjorden mellom Finneid og Bodø, Kaptein sporet maskinen anmeldelse, og en noe mindre, nuværende "Sulitelma II", som skulle opptransporteres til Langvatn, for der å brukes som bukserbåt. Den sistnevnte ble fraktet med jernbane fra Stockholm til Trondheim, mens den siste gikk rundt kysten og innom Trondheim, hvor den avhentet den mindre og tok den på slep nordover. De ankom til Finneid den 6. mai og da det nettopp passet med tiden gikk "Sulitelma II" straks inn gjennom Finneidstrømmen og opp i Nedrevatn tidlig om morgenen mens folk Vampires vs Werewolves Slots Machine lå i sin beste søvn, og for så rundt og pipte til stor forundring og oppstandelse blant befolkningen, som aldri hadde hørt noe lignende før inne i det fredelige Nedrevatn. Så gikk den videre gjennom Hjemgamstrømmen og opp til Sjønstå, hvor det ikke ble mindre oppløp og undring, Kaptein sporet maskinen anmeldelse. Den gikk da en tid fremover med post og passasjerer oppe i Øvrevatn, inntill det sist i mai måned ble bestemt, at den skulle transporteres opp til Langvatn. Så gikk man i gang med forberedelsene tildette arbeidet. Maskin og kjel ble tatt ut av båten for å lette den mest mulig. Det var da meningen å sette den på en tralle og kjøre denne på en transportabel skinnegang på veien over fjellet. Man hadde nemlig arrangert seg med løse lengder av skinner, så etter hvert som båten gikk fremover, Kaptein sporet maskinen anmeldelse de bakerste skinnelengder, som var passert, stadig flyttet foran. På denne måte gikk det ganske bra så lenge terrenget var noenlunde jevnt og pent. Det var samlet sammen en masse folk, disse var inndelt i tre skift for at det kunne gå fremover uten stans. Da man nå var kommet ca m fra Sjønstå og skulle begynne på en liten oppstigning til den såkalte "Trolldalen", gled båten i et ubevoktet øyeblikk ut av trallen og satte kurs rett ned mot elven, som lå like under den. Det var nettopp på den tid sterk flom og Kaptein sporet maskinen anmeldelse meget vann i elven, så båten fløt og satte kursen ned mot Sjøntå igjen, til ikke liten forargelse for de som Double Dose slot free demo game i gjen og så etter den. Man besluttet derfor etter disse kostbare erfaringer foreløpig å innstille arbeidet og la båten få stasjon i Øvrevatn, og i stedet derfor straks å bestille en ny båt av passende dimensjoner for Langvatn. Denne skulle passes sammen ved verkstedet og fraktes oppover i løse deler over fjellet neste vinter. Båten ble bestilt ved Tronhjems mekaniske verksted og skulle leveres ferdig til sammensetning ved Langvatn våren
Imidlertid fortsattes arbeidet med muddringen i Hjemgamstrømmen samt med kaibygninger så vel i Finneid som i Sjønstå, Hellarmo og Furulund. Likeledes ble det på alle disse forskjellige stasjoner oppsatt barakker, som skulle huse de nødvendige folk når den endelige drift og transport begynte.
Samtidig drev man en masse avbygningsarbeider ved gruvene Mons Petter, Giken og Jakobsbakken.
Under brytningen i gruvene forekommer det alltid en hel del uren kis og grus, som ikke er ren nok som eksportvare. For nå å tilgodegjøre seg også denne kis besluttet man å anskaffe et oppberedningsverk, som foreløpig kunne sette igjennom à tonn råmalm per år. Det ble straks innbudt til anbud på et sådant, hvoretter det ble besluttet bestilt ved Vigsnes Verk, som den gang skulle realisere en del av sitt gamle oppberedningsverk. Dette skulle leveres ferdig høsten
Under konsul Perssons besøk ved Sulitjelma sommeren ble det besluttet å anmode direktør Corneliussen ved Vigsnes Verk om å komme opp til Sulitjelma for å gi de nødvendige instruksjoner med hensyn til valg av plass for de forskjellige mekaniske anlegg, så som oppberedningsverk, hytteanlegg, og elektrisk kraftoverføringsanlegg. Herr Corneliussen kom da hit opp og etter nøye overveielse i samråd med daværende direktør Vatter og konsul Persson, ble det bestemt at alle disse anlegg skulle legges i Fagerli nær Balmielven, hvor man mente at den største og sikreste vannmengde var samlet. Det ble samtidig av disse herrer utsett tomt til de forskjellige anlegg og efter denne plan begynte man med de forskjellige grunnarbeider, Kaptein sporet maskinen anmeldelse. Terrenget var imidlertid vanskelig å bygge i, Kaptein sporet maskinen anmeldelse, så arbeidet gikk alt annet en fort, hertil kom, at grunnarbeidene påbegyntes senhøstes og sneen kom dette år meget tidlig og i store masser, så man kan lett tenke seg at det måtte bli kostbart. Det første arbeid som igangsattes var oppbyggingen av en barakke for arbeidere og formann og ved siden av denne en smie for istandsetting av verktøy, bord etc. Det var nemlig et langt arbeide som foresto, i det der skulle utsprenges og mures planeringer, grunnmur og fundamenter for de to vaskerier (hovedvaskeri og slamvaskeri). Deretter skulle elven Kaptein sporet maskinen anmeldelse med en passende oppdemning og tunnel sprenges gjennom en fjellhammer for å få vannet i en renne til den egentlige Kaptein sporet maskinen anmeldelse, som skulle gi energi til den elektriske kraftstasjon og vaskeriene. Likeledes måtte det foretas en mindre regulering lengre ned i elven for å få vann til et vannhjul, som skulle drive sagverk (sirkelsag). Dette skulle igjen levere stokkverk til vaskeriene og den videre store bebyggelse som foresto. Det var tidligere satt opp et lite sagverk ved Granhei, men dette lå for langt borte og hadde dessuten den ulempe, at elven var så godt som tørr ved lengre tids godvær.
Den konsulterende direktør Corneliussen var meget begeistret for Sulitjelma, både for de store og rike forekomster og for enestående naturskjønnhet her oppe. Da konsul Persson også var meget begeistret for direktør Corneliussen og direktør Vatter hadde besluttet å reise utpå høstenble direktør Corneliussen anmodet om å overta direktørstillingen, hvilket tilbud han aksepterte for tiltredelse den ingalex.de Det var nemlig ved denne tid så smått begynt å gå tilbake med malmen på Vigsnes, i det den ble mer og mer kobberfattig jo dypere man kom.
Man drev da på utover vinteren med de nevnte store grunnarbeider for vaskeriene så godt man kunne, enskjønt en stor del av tiden gikk med til å Mega Spin Fortune Slot Machine Review snøen bort, for som bekjent er Fagerli et "blæsehull", så den snø man med møye hadde fått vekk om dagen blåste til igjen om natten.
Tidlig på våren kom da alle maskindelene for vaskeriene inn til Finneid og ble kjørt oppover vannene mens isen ennå var god, deretter på sledeføre over høgfjellet og videre på isen oppover Langvatnet. Imidlertid var grunnarbeidet i Fagerli så langt fra ferdig, hus og fundamenter for maskinene var ikke tenkt på en gang. Men senere utpå våren, Kaptein sporet maskinen anmeldelse, da vinteren måtte tenkes å være så noenlunde forbi, ble det samlet en masse dyktige folk og alle slags arbeider ble så vidt mulig satt i gang samtidig, for nu gjaldt det å få vaskeriet ferdig innen den neste vinteren inntrådte. Og likeså smått som arbeide hadde gått den foregående vinter med alle slags forhindringer, likeså hurtig gikk det nå, i det alle både arbeidere og arbeidsledere var enige om å bli ferdige, og den 1. november var oppberedningsverket i gang.
Foruten alt arbeide med selve verket, måtte det også planeres malmplaner, laste- og lossekai samt bygges en bremsebane, som gikk fra kaien og til toppen av vaskeriet. Med denne skulle alt gods, som skulle behandles, oppheises i vaskeriet, Kaptein sporet maskinen anmeldelse. Godset kom i prammer fra skeidningen i Furulund og Sandnes, man hadde nemlig den gang ingen taubaner. Ennu måtte man nede på kaien montere en større dampkran for oppheising fra prammene.
Samme vår Kaptein sporet maskinen anmeldelse kom delene til den ved Tronhjem mekaniske verksted bestilte dampbåt til Finneid og ble kjørt opp på slutten av vinterføret. Sammensetningen av båten ble påbegynt i slutten Fire Siege Fortress Slots Machine mai måned med folk fra samme verksted. Den var ferdig til å settes på vannet den juli. Et lite selskap bestående av en del svenske og tyske aksjonærer oppholdt seg på den tid i Suitjelma og kom således til å bivåne den første dampskipsdåp i Langvatnet, hvilken for anledningen ble ganske høytidelig. Dåpshandlingen ble utført av konsul Perssons eldste datter friherrinnen von Essen, som holdt en meget stemningsfull tale, hvor hun ønsket all hell og lykke både over stedet, dets innvånere og båten, som fikk navnet "Sulitelma I". Jeg erindrer den var litt lei å få ut på vatnet, men gikk dog til slutt. Og det skal sies så vel til båtens som til verkstedets ros, at den alltid har vist seg å være heldig i enhver henseende.
Etter avløpningen ble det hurtigst gått i gang med innsetning av maskin og kjele og den første prøvetur kunne allerede foretas den august. På en av de første turene den gjorde, gikk den innom Fagerli og inviterte gamle Søren Fagerli med på en tur nedover Langvatnet. Han ble nok både forundret og engstelig da han så båten dampe av sted uten både seil og årer og mente, at lappens spådom nok ville komme til å gå i oppfyllelse nå. Sagnet forteller nemlig, at en lapp ved navn Junge (ettersigende teologisk student) hadde hatt et syn, hvor han så en masse folk samlet omkring Langvatnet, og det var stor velstand blant dem, Kaptein sporet maskinen anmeldelse. Store farkoster trafikkerte vatnet og dampvogne landet. Det ville bli bygget en kirke på et fremspringende nes eller odde, men når den kom skulle rikdommen ha nådd sitt høydepunkt. Kirken er der imidlertid og stedet likeså og velstanden er bedre enn noensinne.
Ved Trondhjems mekaniske verksted ble vinteren - bestilt en ny maskin og kjel til "Sulitjelma III", der som tidligere nevnt skulle tjene som ekspressbåt mellom Finneid og Bodø og gå på andre steder Achilles Online Slot Game den nærmeste kyst, hertil fordres jo et ekstra godt utstyr, båten ble derfor sendt sørover i slutten av april og kom tilbake i fullt ferdig stand i begynnelsen av juni samme år.
Samme vår hadde man i Helsingborg kjøpt en liten motorbåt, (ca. 20 fot lang) som ble sendt med jernbanen til Trondhjem, hvor den toges videre på slep etter "Sulitjelma III". Ved ankomsten til Finneid fikk den direkte opp i Nedrevatn og videre til Sjønstå. Her gikk den noen ganger frem og tilbake til stor glede og beundring for befolkningen, de beskuet nøye den forunderlige lille karen, som gikk frem uten både røyk og damp. Deretter ble den satt på land ved Sjønstå for å transporteres videre over fjellet til Langvatn. Under den ble det satt to alminnelige hjulganger for bikkvogn, Kaptein sporet maskinen anmeldelse, hvor den ene ble skruet fast til forstevnen og den andre fastkilt inne i akterstilken, og så spentes det tre hester foran. På begge sider gikk folk med tau for å holde balansen og så bar det av sted over fjellet. Det var tungt å komme opp alle bakkene innen man nådde høyfjellet, med det gikk allikevel på til sammen ett og et halvt døgn frem til Langvatn. Her ble da motoren satt i gang og så sattes kursen mot Furulund.
Båten var utstyrt med en av de gamle naftamotorer, som ofte var meget lunefulle når de skulle settes i gang. Når den så endelig var kommet godt i gang kunne den ofte tverstoppe uten at det kunne påvises noen sikker mangel. Det hendte derfor ikke så sjelden at man ble liggende stille i lang tid midt på Langvatn og som oftest hendte det når vedkommende som skulle skysses hadde det særlig travelt eller skulle frem til fastsatt tid. Den ble derfor en kilde til en hel del pussige historier, hvor jeg spesielt skal nevne en; Underskriveren av dette, som på denne tid foresto oppsetting av vaskeriene, skulle inn til Fagerli og det var høyst preserende å komme fort frem. Vi gikk ut fra Furulundskaien og tok innom magasinet for å hente noen maskindeler, som skulle til vaskeriet. Da vi så skulle sette motoren i gang igjen slo den seg vrang. Igangsettingen gikk nemlig for seg på følgende måte: Helt akterut ved motoren var det en utvekslingsaksling for propellakslingen og oppe på dekkshekken på toppen av denne aksling var det en sveiv, som måtte dreies temmelig fort rundt for å få motoren i gang etter at selve antenningsstiften og sylinderen var godt oppvarmet, Kaptein sporet maskinen anmeldelse. Når så motoren begynte å antenne den utpumpede nafta, hendte det ofte at den rente i vei noe vel fort og man måtte alltid være forberedt på å holde igjen med sveiven, hvorpå der var en polinnrettning (snellesystem), som var beregnet på selvavkobling. Her måtte man passe godt på og være snar til å ta sveiven av ellers kunne man lett få et ordentlig slag av den. Ved denne anledningen stod maskinisten litt ubetenkt, da vi hadde ligget temmelig lenge og strevet med den, så plutselig tenner motoren og maskinisten som fremdeles fortsate å sveive ble kastet ut av båten, som straks begynte å gå fremover, bort fra mannen. Hva skulle gjøres? Motoren var kommet i gang og jeg måtte fort frem. Stanset jeg den, Kaptein sporet maskinen anmeldelse, utsatte jeg meg for ikke å få den i gang igjen. Jeg gikk da rundt med båten noen Kaptein sporet maskinen anmeldelse for å forvisse meg om at mannen kunne svømme, ropte så til ham Valiant Knight Slot Machine spurte om han trodde han kunne svømme til lands, til det svarte han ja og så lot jeg det stå til innover til Fagerli. Dette skulle jeg helst ha latt være denne gang, idet jeg kjente motoren for lite, for da jeg vel var kommet midt ute på Langvatn stoppet den plutselig igjen og der lå jeg. Etter alle slags anstrengelser og meget sveiving fikk jeg den omsider i gang igjen. Den første som møtte meg da jeg endelig nådde Fagerli var maskinisten, Kaptein sporet maskinen anmeldelse, som jeg hadde sett svømme mot land. Han hadde fått fatt i "Sulitelma I" og reist med den innover til Fagerli for å se hvordan det var gått med meg, Kaptein sporet maskinen anmeldelse, og glad var jeg, som dermed var sikker på å komme helskinnet tilbake.
Ved flere anledninger utover sommeren viste "Gutten seg å være høyst upålitelig. Det ble derfor besluttet å kassere motoren og bestille en liten dampmaskin og kjel til den. Maskinen ble levert fra Helsans Mek. Verksted, Helsingborg, og ble innsatt så tidlig vårenat "Gutten" allerede kunne være i full drift som dampbåt da isen løsnet. Etter den tid har "Gutten" vært like sikker som noen annen båt og vist seg meget nyttig til ekspressen rundt omkring på Langvatn.
Nå hadde man altså fått både jernbane og dampbåter i Sulitjelma. Det eneste som må sto igjen for å gjøre transporten til Finneid tilfredstillende for behovet, var å anskaffe prammer som malmen kunne transporteres i nedover Langvatn. For transporten på Øvrevann hadde man nemlig allerede ved denne tid fra et skipsbyggerfirma i Tromsø bestilt føringsprammer, som skulle leveres ferdig i begynnelsen av september. For Langvatn, som lå så høyt til fjells måtte man imidlertid bygge her oppe, det gjaldt bare å finne den mest hensiktsmessige type. Det fremkom mange slags forslag fra flere autoriteter på området, men resultatet ble dog, at man bestemte seg for en pramme, som ble konstruert her på stedet. Denne var flatbunnet med skrå sider og skrått liggende for- og akterstavn. Denne type har gjennom tidene vist sig å Kaptein sporet maskinen anmeldelse meget hensiktsmessig. Foreløpig skulle det bygges en på 30 tonn. Det ble straks gått i gang med Scratch Eastern Dragon Slots Machine av røtter og skjæring av kjøler og stevner på sagen, og allerede i midten av september var den første pramme ferdig, nettopp som jernbanen var åpnet for drift.
Nå gjaldt det å forsere malmtransporten så man kunne få ned meste mulig av den utbrutte malm innen isen la seg om høsten. For å losse kisen av prammene ble det om sommeren oppsatt en dampkran nede ved Fossen (banens endepunkt) med denne ble kisen løftet opp på en plattform, som lå i høyde med toppen av vognene. Når så toget kom, kunne man bare trille kisen direkte fra plattformen og ned i vognene, Kaptein sporet maskinen anmeldelse. På Sjønstå gikk jernbanesporet helt frem på kaien, hvor så kisen ble tippet direkte fra jernbanevognene og ned i prammene.
På øvrekaien ved Finneid var det oppsatt en lignende dampkran, Kaptein sporet maskinen anmeldelse, som ved Fossen, for å løfte kisen opp fra prammene, som kom fra Sjønstå. Kisen ble her løftet opp i en høyde av 4,5 meter over kaien, hvor det var bygget en sporbane for tippvogner, som lastet 5 à 6 tonn hver. I disse ble kisen styrtet og kjørt frem til utskipningskaien, som ligger ca. meter fra øvrekaien. Tippvognene ble trukket av hester, så på den måten har fraktet opp til tonn kis i døgnet med 3 firetimers skift. På utskipningskaien ble kisen kjørt ut over bukkebaner og styrtet, etter sortering, i hver sin haug.
Den største del av den eksportferdige kis lå den gang i Furulund på den såkalte Mons Petter kai og til dels også på Sandnes. Herfra ble transporten av kis besørget av "Sulitelma I" mens man mellom Sjønstå og Finneid hjalp seg med "Sulitelma II". Trafikken var den gang ikke større enn at disse to båter til nød klarte det. Man innså imidlertid raskt, at dette ikke ville gå i lengden, da det for Langvatnets vedkommende var strømmen ned gjennom elven fra Hellarmo til Fossen (ca. 2 km) så stri, at man i flomtiden, når strømmen var Kaptein sporet maskinen anmeldelse det sterkeste til stadighet måtte ha folk til hjelp. Dette gikk for seg på følgende måte: Når båten skulle gå fra Fossen og oppover ble det sendt en del folk oppover langs elven, hvor denne Baywatch Slots Machine smalest. Disse måtte da ved hjelp av tau hjelpe til å dra dampbåten og prammene Kaptein sporet maskinen anmeldelse mot strømmen.
Det ble da av daværende direktør foreslått at banen skulle forlenges frem til Hellarmo. Den nødvendige bevilgning til dette ble straks gitt og entreprenørene kunne gå i gang med arbeidet så snart de hadde lagt siste hånd på den øvrige Kaptein sporet maskinen anmeldelse av Kaptein sporet maskinen anmeldelse. Forlengelsen skulle være ferdig til i midten av augustså lenge fikk man hjelpe seg på beste måte ned det man hadde.
PÅ Øvre.- og Nedrevatn syntes "Sulitelma II" også å skulle bli for lett av en lignende grunn, da det i flomtiden gikk en rasende sterk strøm i den mudrede renne i Hjemgamstrømmen. Her måtte man på samme måte bruke folk til hjelp når båten skulle oppover. Når båten nærmet seg Hjemgamstrlmmen kom på et avtalt signal de omkringboende bønder ut for å hjelpe. Det ble kastet tau til dem fra båten, som således ble dratt oppover mot strømmen.
Slik gikk det imidlertid bare de to første årene, så lenge trafikken var så liten, senere tok man inn "Sulitelma III" fra Skjerstadfjorden, som viste seg sterk nok for trafikken i mange år. Likeledes ble det foretatt ytterligere mudring i Hjemgamstrømmen, som dermed ble både bredere og dypere og dermed mindre stri.
Da det ennå kun fantes en pramme for Langvatn og to for Øvre- og Kaptein sporet maskinen anmeldelse ble det vinteren - satt i gang bygging av tre nye prammer for Langvatns vedkommende. For Øvre- og Nedravatn ble utterligereto prammer bestilt i Tromsø. Dermed ville man stå nokså godt rustet til Jernbaneforlengelsen var ferdig og da kunne riktig stortransport etter datidens fordringer begynne.
Våren begynte man altså transporten med de transportmidler man hadde for hånden, men ut i august begynte baneforlengelsen å nærme seg fullførelse og den august rullet det første tok inn på Hellarmo stasjon. Man hadde på forhånd flyttet dampkranen fra Fossen oppover, så nå var man fullt ferdig og regulert transport kunne straks Kaptein sporet maskinen anmeldelse i gang.
PÅ den tid var også oppberedningsverket i Fagerli i full gang og bare herfra produsertes à tonn eksportkis per måned. Samtidig var det ved skeidingen så vel i Furulund som ved Sandnes ganske god produksjon av stykkis, så det var nok å transportere og alt fungerte fullt ut tilfredstillende.
Samtidig med arbeidet på baneforlengelsen var det også blitt bygd en stasjonsbygning og noen små barakker på Hellarmo.
Sommeren begynte man også grunnarbeidene til smelthytten, rosteplan og rosteskur, hvor malmen før den kom til smeltehytten skulle befries for den største del av sin svovel. Det ble foreberedt nokså store planeringer for både hytten og for rostingen og dusse mptte fir en del lages kunstig, i det man i skråningene (som terrrenget utelukkende besto av) muret opp en kant nedentil mens man grov ut bakken oventil. Som man således vil se var det på denne tid mange og store arbeider i gang for å få det til et sammenhengende hele. Anleggets omfang var ikke lite, fra Finneid til Ny-Sulitelma og Jakobsbakken, ca. Kaptein sporet maskinen anmeldelse km. Når så det kom til at alt skulle gjøres billigst mulig etter datidens fordringer, vil man kunne forstå, at det var fullt opp å gjøre for de ledende ved verket og ikke minst for de som hadde med finansene å gjøre. Kopperprisene var nemlig ikke høye og mange penger trengtes det til enhver tid.
Samtidig med transportlinjens fullførelse bygdes overalt i Sulitjelma så vel ved gruvene som ved anleggene langs Langvatn, Kaptein sporet maskinen anmeldelse, ved jernbanen og Finneid. Behovet for beboelseshus sted stadig og av disse ble det oppført så mange man kunne overkomme. Likeledes stasjonsbygniger, verkstedbygninger og magasiner.
Den første taubane med endeløst tau (Pohligs system) ble bygget sommeren fra Giken gruve og ned til en liten kai ved Langvatn, hvor skeidingen foregikk under åpen himmel. Dette kunne imidlertid ikke gå i lengden under de harde værforhold høst og vinter. Det ble derfor bestemt at det skulle bygges et stort nytt skeidehus lenger oppe i bakken på Sandnes, hvor da taubanene fra så vel Giken som Ny-Sulitelma gruver skulle komme inn på topp av huset for at godset skulle styrtes over harper og slik befries for grus. De forskjellige malmsorter ble da sortert i hver sine fyllkasser, for senere fra husets underetasje bli videresendt med taubane direkte til oppberedningsverker og den påtenkte smeltehytte i Fagerli. Så vel skeidehuset som de nevnte taubaner ble ferdige høsten Det ble også lagt sporbaner ned til lastekaien for eksportkis.
Kjørevei mellom Furulund og Fagerli ble bygget samme år med spennbroer over alle store elver. Det var som før nevnt et meget ulent terreng, men man kom da frem og det ganske fort.
Smeltehytten for Kuppelovnssnelting (Water Jacket) ble ferdig bygd våren Det ble da smeltet skjærsten med en Cu-gehalt på 35 - 40%, som eksportertes i den stand. Inntill man i utvidet hytten og bygde bessemerverket, hvor man etter franskmannen Manes prosess, blåste kobber til en gehalt av 99% Cu.
I begynte man på et stort nytt oppberedningsverk på Sandnes i forbindelse med skeidehus. Samtidig ble oppberedningsverket i Fagerli stanset og en del av maskinene derfra ble anbrakt på Sandnes. I ble Sandnes vaskeri utvidet til det dobbelte.
Ved Sandnes skeidehus kommer taubanene fra samtlige gruver inn i tredje etasje, hvor det overalt er sporveksler for at malmen skal kunne styrtes på de forskjellige harper og befries fra gruvegrusen. Fra harpene faller så malmen ned på roterende skeidebord i andre etasje, hvorfra de forskjellige malmsorter sorteres og kastes i hver sine fyllkasser, som igjen har utløp i første etasje, hvor hengebaner bringer de forskjellige malmsorter til andre taubaner og transportbånd. Slik føres da den rene malm fra skeidehusets nederste etasje til det nedenforliggende oppberedningsverk, Kaptein sporet maskinen anmeldelse, eksportkisen til lastekaien og smeltemalmen til hytten i Fagerli.
Således har oppførelse av nye og forbedring av gamle anlegg stadig vært foretatt opp gjennom tidene. I det hele tatt når en eller annen forbedring kunne innføres har det aldri fra kompaniets side vært spart på midler, da det jo alltid har vært og vil bli av viktighet å holde verket i mest mulig tidsmessig og hensiktsmessig stand.
Når man tenker over at verket opprinnelig ble anlagt for en produksjon av 25 - 30 tonn per år og det nå produsertes det femdoble, kan man gjøre seg enslags forestilling om hvilke utvidelser det stadig har vært gjort i disse 25 år.
Fortiden er det av beboelseshus og større anleggsbygninger over hele verket i alt ca. Dette foruten uthus og så videre.
10 gruver er for tiden i drift, 4 på nordsiden og 6 på sydsiden av Langvatn. Mellom gruvene og de forskjellige anrikningsverk er det 13 taubaner med til sammen en lengde på 15 kilometer. Den lengste av disse er 6,7 km lang og går tvers over Langvatn. Lengste spenn er meter.
© Sulitjelma historielag
-